Podcasts by Category
Norsk for Beginners is a podcast aimed at beginners of Norwegian (A1-A2). The episodes are structured in two parts: One Norwegian speaking part and the second in English, explaining the Norwegian part and examining some Norwegian vocabulary used in the episode. I speak Norwegian in a clear, slow and deliberate manner, perfect for beginners. Get some listening practice by listening to "Norsk for Beginners"!
- 87 - 8.15 - Vestland
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-15-vestland/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Cover art: Bryggen, Bergen3, Foto: Nina Aldin Thune
Mon, 18 Nov 2024 - 18min - 86 - 8.14 - Agder
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-14-agder/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Cover art: Andreas Rümpel, Lindesnes fyr, Norge. Wikimedia Commons.
Mon, 04 Nov 2024 - 12min - 85 - 8.13 - Telemark
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/8-13-telemark/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Cover art: Geir Hval, Gaustatoppen med Brennstaultjønne i forgrunnen. Wikimedia Commons
Mon, 21 Oct 2024 - 14min - 84 - 8.12 - Buskerud
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-12-buskerud/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Cover Art: Johannes Flintoe, Kongens gruve(1834)
Mon, 07 Oct 2024 - 14min - 83 - 8.11 - Vestfold
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-11-vestfold/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Mon, 30 Sep 2024 - 11min - 82 - 8.10 - Østfold
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: 8.10 - Østfold – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Fri, 13 Sep 2024 - 14min - 81 - 8.9 - Oslo
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: 8.9 - Oslo – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Mon, 26 Aug 2024 - 17min - 80 - 8.8 - Akershus
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/8-8-akershus
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Akershus er et lite fylke. Faktisk er Akershus det fjerde minste fylke i Norge i areal. Bare Oslo, Vestfold og Østfold er mindre i areal enn Akershus. Innlandet, som vi snakket om i forrige episode, er over 10 ganger større enn Akershus i areal. Men Akershus er et stort fylke i folketall. Akershus er fylke med flest innbyggere i Norge. Det bor over 700 000 mennesker i Akershus. Det vil si at 13 % av Norges befolkning bor i Akershus.
Akershus er et litt merkelig sted. Det er både veldig landlig, altså mange gårder og skoger, men også veldig urbant nær Oslo. Faktisk er det mange som bor i Akershus, men som jobber i Oslo. Jeg er blant disse. Jeg bor i Akershus, men tar toget inn til Oslo der jeg jobber. Grunnen til dette er at det er mye billigere å bo utenfor Oslo enn i Oslo. Dette har gjort at mange steder i Akershus har vokst mye de siste årene.
De tre største kommunene i Akershus ligger rett ved Oslo. De er Bærum med 130 000 innbyggere og Asker med ca. 100 000 innbyggere. Både Bærum og Asker ligger rett vest for Oslo. Neste på lista er Lillestrøm med 94 000 som ligger nord-øst for Oslo og Nordre-Follo med 63 000 innbyggere som ligger rett sør for Oslo.
Oslo er altså veldig viktig for Akershus. Faktisk er Oslo så viktig at det er Oslo som er administrasjonssenteret i Akershus. Dette er helt utrolig fordi Oslo ikke er en del av Akershus. Det vil si at Akershus er det eneste fylke i Norge som har et administrativt senter som ikke ligger i det samme fylke.
Til og med navnet på Akershus kommer fra Oslo. Navnet på Akershus kommer fra Akershus festning i Oslo. Akershus festning er et slott i Oslo. Grunnen til dette var at Oslo før var en del av Akershus amt. I dag er derimot Oslo sitt eget fylke.
Hva er det som er så spesielt med Akershus da? Vel, det er flere ting. Akershus har noen av de fineste jordbruksområdene i Norge. Akershus er også der du finner flyplassen til Oslo. Oslo lufthavn ligger i Gardemoen i Ullensaker kommuner som altså ligger i Akershus og ikke i Oslo. Men Akershus er kanskje mest av alt kjent for Eidsvoll og det som skjedde der. Kanskje dere husker Eidsvoll fra episode 7.4 om 1814 og norsk uavhengighet fra Danmark? La oss ta en kortversjon av den episoden.
Sat, 10 Aug 2024 - 14min - 79 - 8.7 - Innlandet
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-7-innlandet/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Sat, 18 May 2024 - 13min - 78 - 8.6 - Møre og Romsdal
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-6-more-og-romsdal/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Fylket Møre og Romsdal er vakkert plassert langs Norges vestkyst. Det ligger på Nord-Vestlandet og grenser til Trøndelag i nord og Innlandet og Vestland i sør. Møre og Romsdal er en region rik på natur, historie og kultur. Fylket har dramatiske fjorder og majestetiske fjell som tiltrekker folk fra hele verden. La oss se litt nærmere på fylket Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal er kjent for sin fantastiske natur. Noen høydepunkter er de mektige Sunnmørsalpene og de majestetiske fjordene som Geirangerfjorden og Hjørundfjorden. Disse områdene tiltrekker seg turister og friluftsentusiaster året rundt. Her kan man gå spektakulære fjellturer eller bare sitte stille på en båt og nyte de lange fjordene.
The county of Møre og Romsdal is beautifully situated along Norway's west coast. It is located in the northwest and borders Trøndelag to the north and Innlandet and Vestland to the south. Møre og Romsdal is a region rich in nature, history, and culture. The county boasts dramatic fjords and majestic mountains that attract people from all over the world. Let's take a closer look at Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal is renowned for its stunning natural landscapes. Some highlights include the mighty Sunnmøre Alps and the majestic fjords such as Geirangerfjorden and Hjørundfjorden. These areas attract tourists and outdoor enthusiasts year-round. Visitors can enjoy spectacular mountain hikes or simply relax on a boat and admire the scenery along the fjords.
Fri, 22 Mar 2024 - 17min - 77 - 8.5 - Trøndelag
Youtube-video: https://www.youtube.com/watch?v=J8EVvZTids0&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-5-trondelag/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Thu, 22 Feb 2024 - 16min - 76 - 8.4 - Nordland
Youtube-video: https://www.youtube.com/watch?v=xMlErfGiZGI&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-4-nordland/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Thu, 08 Feb 2024 - 11min - 75 - 8.3 - Troms
Youtube-video: https://www.youtube.com/watch?v=zh5KXe0ZYac&t=36s&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-3-troms/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Thu, 01 Feb 2024 - 13min - 74 - 8.2 - Finnmark: The northernmost county of Norway
Youtube-video: https://www.youtube.com/watch?v=xKPHFNr2XG8&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-2-finnmark-the-northernmost-county-of-norway/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Tue, 16 Jan 2024 - 16min - 73 - 8.1 - The Regions of Norway: An Overview
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/8-1-the-regions-of-norway-an-overview/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
In this season of the podcast, we will look at all the regions of Norway. We will look at all the 15 regions of Norway as of 2024 and look more at their geography, economy, and history. This is a great way to better understand the country. Each region will get their own episode, so that this season will have 17 episodes in total: One introduction episode (this one), one episode for each of the 15 regions, and a bonus episode for Svalbard. In this episode, we will take a broader look at the regions of Norway.
Tue, 02 Jan 2024 - 13min - 72 - 7.10 - The Oil Industry in Norway (1969-2023)
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: laernorsknaa.com/7-10-the-oil-industry-in-norway-1969-2023/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Wed, 20 Dec 2023 - 19min - 71 - 7.9 - Norway in the Cold War (1945-1995)
YouTube video of the 1995 incident: https://www.youtube.com/watch?v=NNSr5o5XZXA&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Podcast episode of the 1995 incident: laernorsknaa.com/109-den-gangen-norge-nesten-starta-tredje-verdenskrig
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/7-9-norway-in-the-cold-war-1945-1995/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Wed, 06 Dec 2023 - 19min - 70 - 7.8 - The Post-War Period in Norway (1945-1969)
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/7-8-the-post-war-period-in-norway-1945-1969
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Andre verdenskrig tok slutt i Norge den 8. mai 1945 og et nytt kapittel kunne starte i norsk historie. Men hvem skulle styre Norge? Mens regjeringa og kongen var i eksil, laget de en plan for styring og valg da krigen kom til å ta slutt i Norge. De ble enige om å lage en samlingsregjering der motstandsmenn og politiske parti fra både venstre og høyre var representerte. De ble også enige om at det viktigste for Norge var å bygge landet opp igjen etter krigen og forbedre livene til folk med hus og sosiale goder. En sosial gode er offentlige ordninger som skal beskytte folk mot sykdom og alderdom, for eksempel sykehjem eller gratis helsetjenester.
I 1945 ble det holdt valg i Norge. Arbeiderpartiet ble det største partiet i Stortingsavalget, altså parlamentsvalget. De fikk flertall alene og dannet en regjering med bare folk fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet, eller AP som det blir forkortet til, har siden vært det største partiet i Norge. Einar Gerhardsen ble statsminister for denne arbeiderpartiregjeringa. Han var statsminister i Norge i hele 16 år totalt i perioden 1945 til 1965. Han var en av de viktigste personene i å bygge Norge etter andre verdenskrig.
Wed, 22 Nov 2023 - 14min - 69 - 7.7 - World War II in Norway (1939-1945)
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/7-7-world-war-ii-in-norway-1939-1945/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Andre verdenskrig brøt ut i 1939 da Tyskland angrep Polen. Norge erklærte seg nøytrale i krigen. Norge ønsket å holde seg ute av andre verdenskrig, akkurat som de hadde gjort i første verdenskrig. Norge valgte altså å ikke alliere seg med noen av stormaktene i Europa.
Men Tyskland ville ha det annerledes. Nazi-Tyskland, ledet av Adolf Hitler, planla et angrep på Danmark og Norge i 1939. Det var to hovedgrunner til at Tyskland ønsket å okkupere Norge. Den første var at Tyskland ønsket å ha marinebaser i Norge for tyske krigsskip. Fra Norge kunne skipene lettere reise ut mot Atlanterhavet og Nordsjøen. Dermed kunne de true Storbritannia lettere. Den andre grunnen var at Tyskland ønsket å ha kontroll over importen av svensk jernmalm til Tyskland. Jern er viktig i krig, og eksporten av svensk jernmalm gikk via norskekysten.
Den 9. april 1940 angreip Tyskland Norge. Tyskerne angreip med fly og båt. Vidkun Quisling, lederen for det høyreradikale norske partiet Nasjonal Samling, prøvde å gjøre statskupp. Quisling sa på radioen at han ville bli den nye statsministeren i Norge og at Norge måtte legge ned våpnene. Tyskerne krevde at kongen og regjeringa skulle godta Quisling som ny statsminister i Norge.
Wed, 08 Nov 2023 - 26min - 68 - 7.6 - WW I and the Interwar Period in Norway (1914-1940)
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/7-6-ww-i-and-the-interwar-period-in-norway-1914-1940/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norge var derfor ikke direkte med i første verdenskrig fra 1914 til 1918. Norge var nøytralt hele perioden. Men Norge ble likevel indirekte trukket inn i krigen. Storbritannia var den viktigste handelspartneren til Norge. Norge fortsatte å drive handel med Storbritannia, men mange norske båter ble senket av tyske ubåter. Dette gjorde at mange i Norge støttet Storbritannia framfor Tyskland i første verdenskrig. Men det var ikke veldig viktig for Norge hvem som vant første verdenskrig. Likevel ble Norge kalt for “den allierte nøytrale” siden Norge handlet så mye med Storbritannia. Dette gjorde at Norge fikk Svalbard i Svalbardtraktaten etter første verdenskrig.
Sun, 05 Nov 2023 - 13min - 67 - 7.5 - The Union with Sweden, 1814-1905
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/7-5-the-union-with-sweden-1814-1905
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
As we discussed in the previous episode, the union between Norway and Sweden emerged in the aftermath of a war in 1814. However, it wasn't a desired arrangement in Norway. It's important to note that this union was distinct from the earlier union with Denmark. Unlike the Danish union, Sweden didn't govern Norway directly. Instead, the majority of governing authority resided in Norway. This meant that Norway retained its own constitution, establishing its independent institutions like the Storting (parliament) and a dedicated government. It was a significant step towards self-determination for Norway.
Sun, 05 Nov 2023 - 13min - 66 - 7.4 - 1814, Independence and Constitution
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/7-4-1814-independence-and-constitution/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
1814 er kanskje det viktigste årstallet i moderne norsk historie. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, sin egen konge og sin selvstendighet. Men landet ble også tvunget inn i en ny union i 1814. I denne episoden skal vi snakke mer om 1814 og alt som skjedde i Norge da. Men først må vi snakke litt om hva som skjedde før 1814.
Sat, 07 Oct 2023 - 16min - 65 - 7.3 - The Enlightenment in Norway (the 18th century)
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/7-3-the-enlightenment-in-norway-the-18th-century/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norwegian Enlightenment began in the early 18th century and lasted until the early 19th century. It was a period of significant changes in Norway. New ideas arrived in Norway from other European countries. New plants, like the potato, came from South America. People enjoyed better health and longer lives. This was a period marked by the ideals and values of the Enlightenment, although the Norwegian Enlightenment was not identical to the French. But what was the Enlightenment really?
The Enlightenment was a period in the 18th century when intellectuals in Europe, led by French intellectuals, began advocating for science, freedom, and tolerance. The French philosophers Montesquieu, Voltaire, and Rousseau are especially well-known. In Norway, the Enlightenment was led by priests and bishops.
Priests played a central role as intellectuals in Norway. They formed networks for the collection and dissemination of knowledge. Johan Ernst Gunnerus, the bishop of Trondheim, was particularly important. He was a skilled network builder for Norwegian science and gathered a wealth of historical and scientific knowledge in Norway. Priests also played a crucial role in spreading knowledge in agriculture. This is how the potato was introduced to Norway. Priests, who earned the nickname "potato priests," traveled around Norway and convinced farmers to plant potatoes from South America. Potatoes are highly resilient, and many in Norway had more to eat because of them.
Sun, 27 Aug 2023 - 16min - 64 - 7.2 - Whitch Trials in Norway (1570-1695)
Read more (in Norwegian) at:
https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1111-troldomssakene-i-norge.html
https://snl.no/trolldomsprosessene
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/7-2-whitch-trials-in-norway-1570-1695/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
In this episode, we will discuss which hunts in the period between the sixteenth and seventeenth centuries as they reached their peak between 1570 and 1680. To understand these events, it is crucial to recognize that "witchcraft" and "sorcery" were not entirely new concepts in 1570. What changed was the involvement of the judiciary, which began actively hunting and trying witches in court cases.
Many people have a perception that the Middle Ages was especially brutal and that everything improved during the Renaissance in the 1400s. The witch trials in Europe provide a compelling example that challenges this simplistic view. During the Middle Ages, scholars largely dismissed the belief in witches and sorcery, attributing such claims to illusions and trickery, merely products of people's imagination. However, this perspective gradually shifted by the late 1300s. A belief in "black magic" emerged, which was thought to cause harm to both people and animals. Nevertheless, it wasn't until the late 1500s and 1600s that the witch trials really escalated.
The period between 1580 and 1630 saw numerous witch burnings, with over half of the documented trials taking place during this time. Researchers argue that religious conflicts, political and economic instability, climate deterioration, and repeated periods of famine laid the foundation for the witch hunts. The persecution of witches was theoretically supported by widespread beliefs in the existence of demons and witchcraft. Numerous books were written about witches and sorcery. It is estimated that around 60,000 people were executed for witchcraft in Europe and America, with 310 individuals being convicted and killed for witchcraft in Norway.
Sun, 23 Jul 2023 - 18min - 63 - 7.1 – Modern Norwegian History: An overview
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/7-1-modern-norwegian-history-an-overview/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
The 16th and 17th centuries in Norway were characterized by three central developments:
1. The introduction of the Reformation in Norway, which led to the establishment of the school system in the 17th century. Reading and understanding faith in one's own language became important, and many people learned to read and write. However, Protestantism also resulted in witch-hunts during the 17th century, where individuals were accused and killed for being "witches."
2. Centralization of power of the Danish king. Danish noblemen and the Danish king gained more power in Norway during the 16th and 17th centuries. Danish began to replace Norwegian as the written language, but people still spoke their own Norwegian dialects.
3. Economic development in Norway. Norway acquired two important industries during this period: timber trade and mining. Timber trade involved cutting down trees and selling timber, while mining involved extracting minerals, such as iron, from mines. These industries were crucial for exporting goods to other countries.
From 1660, Denmark-Norway became an absolute monarchy, similar to France under Louis XIV. Absolute monarchy means that the king has all the power, or more precisely, all power is derived from the king. The period from 1660 to 1780 was characterized by:
1. European colonization and the introduction of new plants and goods to Norway, such as tobacco, potatoes, and spices. Potatoes, in particular, became important for Norway. Additionally, Denmark-Norway established its own colonies in Africa, India, and the Caribbean.
2. Wars with Sweden. During this period, there were several major wars between Denmark-Norway and Sweden. The wars usually ended in a relatively even manner, with both sides weakened. However, Sweden managed to take Skåne from Denmark (present-day southern Sweden) and Jemtland, Herjedalen, and Båhuslen from Norway.
Mon, 29 May 2023 - 21min - 62 - 6.10 - The Sami National Day (February 6)
Learn Norwegian with professional teacher at Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh
Norwegian Community B1 level: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db1-komplett-kurs
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
The Sami, the indigenous people of Norway, has fought and is in some way still fighting to preserve their culture, and this has led to the creation of a Sami national day. February 6 is the national day for all Sami in Norway, Sweden, Finland, and the Kola-peninsula in Russia. It commemorates the first national meeting for the Sami in Norway in Trondheim in 1917, the first time a wide coalition of Sami in Norway gathered to discuss common Sami issues. This meeting was important in creating a common Sami movement. February 6 officially became the Sami national day in 1992.
Today, the national day of the Sami is first and foremost celebrated in Sápmi, the northern parts of the Scandinavian peninsula. It is celebrated by raising the Sami flag and serving traditional Sami food like bidos. In Manndalen in Northern Troms, far north in Norway, where I live, there was a Sami exhibition, Sami theatre, and Sami food at the Centre for northern peoples, a Sami cultural centre.
In the rest of Norway, February 6 is marked by raising the Norwegian flag in all public spaces. This is to congratulate the Sami people on their national day. However, the day is hardly celebrated in the rest of Norway, and February 6 is not a holiday. That means that everyone has to go to work or school, in contrast to May 17.
Mon, 17 Apr 2023 - 09min - 61 - 6.9 – Constutition Day (May 17)
Learn Norwegian with professional teacher at Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh
Norwegian Community B1 level: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db1-komplett-kurs
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/6-9-constutition-day-may-17/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
In Norway, we celebrate our Constitution Day on the 17th of May, and in Norwegian, it’s often only referred to as the 17th of may (17. mai). We celebrate our Constitution and our independence from 1814. This actually makes the Norwegian Constitution the second oldest in the world to still be in use, just behind the US Constitution. Also, the Norwegian constitution might have been the most democratic in the world when it was made in 1814. Therefore, May 17 is also a celebration of democracy in general.
In addition to the constitution, we celebrate our independence this day. Until 1814, Norway was in a personal union with Denmark and had been so from the 15th century. This happened largely due to the Napoleonic Wars in Europe. Denmark was on the side of the French whereas the Swedes supported the coalition led by Great Britain and Russia. When France lost the war, the victors agreed to transfer Norway from Denmark to Sweden. This was very unpopular in Norway and independence was declared and a constitution made.
Mon, 03 Apr 2023 - 13min - 60 - 6.8 - The Russetid (Celebration of Graduation)
Learn Norwegian with professional teacher at Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh
Norwegian Community B1 level: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db1-komplett-kurs
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/6-8-the-russetid-celebration-of-graduation/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Russetida, the celebration of graduation from upper secondary school, happens from the first to 17th of May, the national day of Norway. The students will then take on red clothes, a red russe hat and hand out russe cards, which many children collect. These cards will often contain a funny picture and quote from the person who hands it out. The russetid is also celebrated with a lot of partying and alcohol, and the russ have their own festivals and parties.
But the russetid is not only about partying. It is also about having fun in other ways, for example the russeknuter, challenges. Doing a challenge gives you a prize that you can fasten to your russe hat. Some examples of challenges in 2022 were.
Many russ will make groups with a group name, group merchandise, group clothes, a group logo, and sometimes, even a buss, a so called russebuss. The buss is painted and styled and is used to go around the country to party. Some groups will even make their own song, a so-called russesang. These are very sexualized and is often about partying, drinking a lot of alcohol, and having sex with beautiful girls. Many have criticised them, but they are popular among the russ.
Many look forward to their russetid, but many has also criticized the tradition. The russetid used to be after the exams, but now, the exams are after the russetid. That means that many people will party for almost a month before their most important exams, leading to much worse grades than they would have gotten without partying so much.
Mon, 20 Mar 2023 - 13min - 59 - 6.7 - Alcohol in Norway: Akevitt and Vinmonopolet
Learn Norwegian with professional teacher at Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh
Norwegian Community B1 level: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db1-komplett-kurs
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Norwegian Textbook (Mysteriet om Nils): https://www.amazon.com/Mystery-Nils-Part-Norwegian-Beginners/dp/3945174007
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/6-7-alcohol-in-norway-akevitt-and-vinmonopolet/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Akevitt er et ord som kommer fra latinsk aqua vitae og betyr «livets vann». Akevitt blir laga av nøytral sprit som er tilsatt et kryddereller en urte. Det kan for eksempel være nøytral sprit med dill eller med koriander. I Norge må den nøytrale spriten lages fra potet, mens det i Sverige og Danmark ofte lages med korn. Alkoholprosenten må være minst 37,5 %, men den kan ikke være høyere enn 60 %. Som regel ligger alkoholnivået mellom 37,5 % og 43 %. I Norge har man drukket akevitt siden 1500-tallet. Da kunne man få tak i krydder fra Østen og potet fra Sør-Amerika. I dag er akevitt det mest kjente norske brennevinet.
La oss nå gå over til å snakke om vinmonopolet. Vinmonopolet er et navn som betyr monopol på vin. Altså, de eneste som kan selge vin. Faktisk er vinmonopolet det eneste stedet i Norge hvor du kan kjøpe drikker med mer enn 4,7 % alkohol. I vanlige dagligvarebutikker får du bare kjøpt øl under 4,7 % alkohol. Om du har lyst på vin, brennevin eller øl med mer enn 4,7 % alkohol må du altså kjøpte det hos vinmonopolet. La oss se litt på hvorfor det ble slik.
Mon, 06 Mar 2023 - 15min - 58 - 6.6 - Norwegian Folk Music
Learn Norwegian with professional teacher at Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh
Norwegian Community B1 level: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db1-komplett-kurs
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Norwegian Textbook (Mysteriet om Nils): https://www.amazon.com/Mystery-Nils-Part-Norwegian-Beginners/dp/3945174007
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/6-6-norwegian-folk-music/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Alle kulturer har sin folkemusikk. Folkemusikk er tradisjonell musikk fra et sted. I Norge er folkemusikk først dokumentert i litterære kilder fra norrøn tid. Det vil si at de første norske folkevisene som vi vet har eksistert er over 1000 år gamle. Den eldste norske folkevisa som har overlevd og som blei nedtegna kommer fra 1695. Den er altså over 300 år gammel. Likevel var det ikke før på 1800-tallet at sangene og folkevisene blei systematisk samlet og nedskrevet.
Det finnes mange forskjellige former for folkemusikk. Det er altså ikke bare en sjanger av folkemusikk, men mange sjangre. For eksempel finnes det religiøse folkeviser, dansefolkeviser og bondeviser. Felles for alle sjangrene er at de tradisjonelt kommer fra norsk bondeliv. Norsk folkemusikk kommer altså fra norske bønder og det folk sang der i bondesamfunn. De vanligste instrumentene i norsk folkemusikk er hardingfele, altså en norsk variant av fiolin. Den eldste hardingfela som har overlevd kommer fra Hardanger på Vestlandet på 1600-tallet. Instrumentet ligner veldig på en fiolin, men har i tillegg til fire overstrenger, fire til fem underliggenderesonansstrenger. En streng er en tråd som man spiller på. Gitar er et annet instrument som også har strenger. På grunn av de ekstra strengene til hardingfela, så lager hardingfela litt annerledes lyd enn en fiolin. I tillegg til fela, så brukte man gjerne instrumentene langeleik, munnharpe og durspill.
Sun, 19 Feb 2023 - 21min - 57 - 6.5 - Trolls and Creatures from Norwegian folklore
Learn Norwegian with professional teacher at Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh
Norwegian Community B1 level: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db1-komplett-kurs
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/6-5-trolls-and-creatures-from-norwegian-folklore/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Folklore consists of legends and mythical stories told from generation to generation for a really long time. They have often been called, somewhat condescendingly, superstition, as the stories are not a part of an established religion. However, they have been used to create meaning from the nature and the world in which people have been living for centuries. In this episode, we will focus on five creatures from Norwegian folklore: trolls, the draug, the nøkken, hulders and tusser.
A troll is a sort of giant which lives in mountains and forests. They are often described as big, ugly, terrifying and mean, and they are often the bad guys in the stories, for instance in many of the Askeladden fairy tales. Today, the troll has become a popular Scandinavian souvenir and can be found as small figurines in all souvenir shops in Norway. A rise of the troll can also be seen in popular culture, both in films and series. Trolljegeren, or The Troll Hunter, is one such example.
Sat, 04 Feb 2023 - 12min - 56 - 6.4 - Summer Sport in Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/6-4-summer-sport-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norway might be most known for snow, winter and cold, but many of the most popular sports are actually most suited for either a hall or during a nice, warm summer day. Looking at the 20 largest sports associations in Norway, 17 of them are best suited for summer or a temperate hall. That might be because many of the largest winter sports are united in the Ski Association, however, the Ski Association is only the third largest in Norway. Both the Football Association and the Handball Association are larger.
The Football Association is the largest sports association in Norway with 375 000 members, which is over twice as large as the second largest one: the Handball Association with 139 000 members. Football in Norway is usually played on an artificial turf, as the climate most places is not suited for a grass field for most of the year. I myself have played football for over 13 years.
Handball is the second largest sport and is also very popular in other European countries. We have a lot of sports halls, and when it’s cold and dark outside, it’s nice to go inside to a warm hall.
Other large sports in Norway are gymnastics, track and field, swimming, cycling and various martial arts. Also, while Norway is mostly known for its achievements in winter sports, it also has some very good athletes in summer sports. Let’s look at the medals Norway won during the last Summer Olympics in Tokyo 2021.
Norway won four golds, two silver, and two bronze, making us the 20th best nation in the world. Pretty good, considering that Norway is a small and cold country. Andreas Mol and Christian Sørum won gold in sand volleyball, Kristian Blummenfelt won gold in triatlon, Jakob Ingebrigtsen won the 1500m race, and maybe the most laudable achivments of them all: Karsten Warholm’s gold and world record in 400m hurdles. There are, as you can see, several really good athletes from Norway competing in summer sports as well.
Sun, 05 Jun 2022 - 10min - 55 - 6.3 - Winter Sports in Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/6-3-winter-sports-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norway is first and foremost known for its winter and snow. The geographical placement of the country makes it ideal for winter-sports. It is therefore no surprise that the country has done really well in the Winter Olympics, being the country with the most medals despite only having a population of five million people. In this episode, we will take a closer look at winter-sports in Norway.
Firstly, I have to mention cross-country skiing. This might be unknown for many, as most people think of going down a hill when hearing “skiing”. However, in Norway, cross-country skiing is probably more popular. It is simply going up the hill with skis instead of going down the hill. Cross-country skiing is more about doing sports or enjoying nature, and during Easter, it is very normal for Norwegian families to travel to the mountains to enjoy some skiing. But, cross-country skiing is much harder than it looks. Technique and balance are both very important and it takes a lot of practice before being anywhere near mastering it. You can go cross-country skiing a lot of places in Norway and it is completely free to use the trails. For instance, Oslo and Trondheim both have really nice trails close by.
Mon, 18 Apr 2022 - 12min - 54 - 6.2 - Hiking Culture in Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/6-2-hiking-culture-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
In Norwegian, there is a saying that “when hiking, you are never angry”, or in Norwegian: “ut på tur, aldri sur”. This really summarizes Norwegian hiking culture. We love being in nature: hiking on mountain tops; walking in a forest; or taking a stroll by a lake. In Norway, we are raised in this hiking culture. But don’t worry if the thought of walking hours in the mountain don’t appeal to you; going on a “tur” can also be going for a short walk around the block. We often call it: “getting some fresh air”.
Another great Norwegian saying that we use is “there is no bad weather, only bad clothes”. In Norway, we have to deal with quite a lot of harsh weather conditions. It can be very cold, wet and windy. However, this does not stop us from going out in nature. You simply have to put on enough clothes. And always bring some extra clothes when going out. Even though it might be sunny and warm when you start going, it tends to be considerably colder on top of the mountain. Therefore, always bring clothes that you can put on in case the weather changes or if it is cold at the summit.
Hiking is also about having a good time, so bring some food and drinks. It is very normal to bring some coffee to enjoy at the top. Or how about the famous “hiking chocolate”. Kvikklunsj is a Norwegian chocolate that we often bring with us when hiking.
Wed, 23 Feb 2022 - 17min - 53 - 6.1 - Norwegian Dos and Don'ts
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/6-1-norwegian-dos-and-donts/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norwegians are not considered to be very polite. We seldom use phrases such as “excuse me”, “your are welcome” or “sorry”. Oftentimes, you will only hear a surprised “oi” if someone bumps into you on the street. Don’t be offended by this. In Norway, we simply don’t use these phrases as commonly as many other cultures. This also goes for many other things. For instance, it is not common to introduce other people to each other in Norway. It can be a bit awkward, but you are generally expected to introduce yourself.
A common phrase in Norway is “the Norwegian arm”. It refers to stretching one’s arm to get something on the table. It is not considered to be impolite, even though you should not stretch too far.
Many things considered impolite or rude in other cultures, are normal in Norway. One of the reasons for this might be the lack of hierarchical thinking in Norway. We generally consider everyone to be equal and address people in such a way too. You should not use titles when addressing people in Norway. “Mr.” or “Mrs.” are not used often nor are professional titles such as “professor” or “doctor”. We use the first name for people, even when addressing teachers or professors. Be aware that Norwegians also tend to do this in English, so don’t be offended if a Norwegian don’t use your preferred title. Also, you should generally not use titles when addressing people, even though they are your boss.
Let’s go to some common questions in all countries: Do you haggle in Norway? And should you tip at cafes and restaurants? The answer to the prior is no, you generally don’t haggle in Norway. It is very uncommon, although you could try some places. However, be aware that you should be very polite when haggling and never overdo it or ask for too big discounts. It is very rude to haggle aggressively in Norway, so avoid this.
Thu, 06 Jan 2022 - 14min - 52 - 5.10 - Norwegian Christmas Food
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/5-10-norwegian-christmas-food
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norwegian Christmas food is very much bound by tradition, and two dishes dominate: Pork belly and Pinnekjøtt (literally: Stick meat). 88 % of Norwegians eat either Pinnekjøtt or pork belly on Christmas Eve, although some also eat lutefisk or Christmas cod. In this episode, we will look at Norwegian Christmas food, especially focusing on pork belly, pinnekjøtt and lutefisk.
Pork belly is the most common dish to have on Christmas Eve and about 55 % of Norwegians eat it then. It is most commonly eaten in the eastern and middle parts of the country. The reason for this is that these areas are the traditional wheat areas of Norway, and therefore also the traditional swineherding regions. Nonetheless, pork belly is also eaten in other parts of the country, but less seldom on Christmas Eve.
To make a really good pork belly, it is important that the temperature is just right and then you cook it for about two to three hours. It is important to turn the temperature up towards the end as you want the rind to become crispy. Pork belly is usually served with potatoes, sour cabbage, medister cakes and prunes or apples.
On the western coast of Norway, Pinnekjøtt is more common. About 74% in the western part of the country eats Pinnekjøtt on Christmas Eve, compared to only 14% in the east. Pinnekjøtt is dried, salted and smoked mutton which is put in water the day before cooking it. It is usually damped rather than boiled. It is normally served with mashed rutabaga and potatoes. It is really old and has probably been eaten as a Christmas dish since the 16th century.
Thu, 23 Dec 2021 - 11min - 51 - 5.9 - Taco and kebab
Thanks to Kari for lending her voice to the English parts!
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
After World War II, people from different parts of the world started to come to Norway. This had an impact on Norwegian culture and food, as Norwegians were introduced to new food items and dishes. In this episode, we will focus on taco and kebab.
Taco is a Mexican dish consisting of vegetables, sauce, beans and meat all wrapped up in a tortilla. It was first popularized in the US and industrialized by the fast-food chain Taco Bell in 1962. In Norway, Allert Middelthon, a grocer from Stavanger, started to import taco items for the American immigrants in the city. Most of the Americans worked in the oil sector and the 1960s saw the beginning of the Norwegian oil extraction. The summer Olympics in Mexico in 1968 contributed to the popularity of tacos in Norway, but it was still quite foreign to Norwegians.
It was first between 1986 and 1994 that taco would become a common dish in Norway. In 1986, Mexico was the host of the World Cup in football (or soccer), and in 1994, Norway played a world cup game against Mexico. These events were both important for popularizing tacos in Norway, and today it has become an integral part of Norwegian food culture. 13 % of all Norwegians under the age of 40 eat tacos every single Friday. This phenomenon has created a new word in the Norwegian language: Friday tacos or “fredagstaco” in Norwegian. 84 % of all Norwegians under the age of 40 eat tacos at least once a month, clearly illustrating the importance of the dish in Norway.
Another dish that has enjoyed great success in Norway is the kebab. Kebab is a dish that consists of salad and special kebab-meat which are wrapped in a wrap or a pita. It comes from Turkey and is popular all around the Middle East. It came to Norway via immigrants from the Middle East. The first store selling kebabs was founded in Oslo in 1957, but it did not enjoy much success. Frash Asmaro from northern Iraq is generally considered as the father of the kebab in Norway. He set up a kebab-store in Oslo in 1983. At this time, the kebab was already quite popular in continental Europe, but we were a bit more sceptic here up north. Nonetheless, the kebab became gradually more popular. Today, kebab stores can be seen all around the country, even in small towns. Actually, there is a lot of local patriotism linked to the question about where the best kebab in Norway can be found, illustrating how integrated it has become in Norwegian food culture.
Sun, 05 Dec 2021 - 11min - 50 - 5.8 - Sami Food
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/5-8-sami-food/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
The Sami people is an indigenous people in Norway traditionally based in northern Norway and in certain places in Trøndelag. There are about 40,000 to 60,000 Sami in Norway and 100,000 in the world. The majority of the Sami people live in Norway and Sweden. The Sami language is very different to Norwegian, and it is not even an Indo-European language. In this episode, we will talk about Sami food.
Reindeer meat is very important to Sami food as it has a special place in Sami culture. The Sami people are very known for reindeer herding, although not all Sami are reindeer herders, of course. Reindeer herders look after their herds and make sure that they find suitable pastures. They mostly eat grass and heather.
The Sami people have traditionally lived in close contact with the nature around them, and this is evident in their food culture. Hunting and fishing have been important elements in Sami food. Moreover, the Sami people had to adapt their food to the season and to which food items were available at the time. They also had to create methods for food preservation such as salting and drying the meat, seeing that there was no safe way of storing fresh meat before modern freezing techniques. A very peculiar Sami dish is laŋasguolli which is fish that has been fermented in the stomach of a sheep.
But reindeer meat is by far the most important ingredient in traditional Sami food. The most famous dish is called bidos and consists of reindeer meat, potatoes, vegetables and meat broth. It is often served in Sami weddings and on important holidays. It is quite old and has been developed and changed during the centuries. For instance, it has not always been made with potatoes. Before potatoes were popularized in Norway in the latter part of the 18th century, it was usually served with bread. This is still possible today. Although it is considered to be the quintessential Sami dish, it is not really that unique. It is very similar to other Norwegian meat broths. For example, sodd, a central Norwegian dish, is made with meat broth and moose meat or beef. It is usually served with potatoes and carrots. Bidos and sodd are very similar, the most striking difference being the choice of meat as bidos is always made with reindeer meat.
Fri, 19 Nov 2021 - 11min - 49 - 5.7 - Norwegian Desserts
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/5-7-norwegian-desserts
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
In this episode, we have looked at some traditional Norwegian desserts. The first one is called “Tilslørte bondepiker” which translates to “veiled peasant girls”. It is usually served in a glass and consists of mashed apples mixed with sugar. A layer of crumbs and sugar is put on this. To top the dessert, you add some whipped cream. The legend has it that it was Ivar Aasen who discovered the dessert. Ivar Aasen is the founder of Nynorsk, the written standard, and he lived during the 19thcentury. According to the legend, he was in love with a peasant girl who made this dessert. He tried several times to propose to her, but she declined all his approaches. Finally one day, she offered him to taste her sweets. Aasen being an eager man thought she was offering herself to him. Unfortunately for Aasen, she was talking about the dessert she was making. Immensely disappointed, Aasen called the dessert “tilslørte bondepiker” or “veiled peasant girls”. The story is almost certainly only a legend and has probably never happened.
The next dessert we shall examine is gomme. This is a Norwegian dessert made with casein separated from milk. It exists in several versions with geographical variations. It used to be eaten during Christmas in Norway, but this is less common today. However, gomme is still eaten all around the country, especially in certain parts of northern Norway, Trøndelag, and in the south and western parts of the country.
Thu, 11 Nov 2021 - 10min - 48 - 5.6 - Apples in Hardanger
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/5-6-apples-in-hardanger
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Epler i Hardanger
Epler dyrkesi Asia, Amerika og Europa. Det er en av få frukter vi faktisk kan dyrke i Norge. De aller fleste frukter trenger et varmere klima for å overleve, men enkelte eplesorter klarer seg i det norske klimaet. Epledyrking kom til Norge fra England. Kilder tyder på at engelske munker tok med seg epledyrking til Norge på ca. 1300-tallet.
I Norge er det mest kjente stedet for epledyrking i Hardanger på Vestlandet. Hardanger er et større område som ligger litt innenfor Bergen. Det er ikke langt ifra Bergen. Det er et svært fint område med fjell og fjorder. Hardanger er et område som har ganske midle vintre og våren kommer ikke så seint som den gjør lenger nord i Norge. Blandingen av et kjølig klima på våren og mye lys gir eplene en både frisk og syrlig smak. Norske epler pleier å være litt friskere og mindre søte enn andre epler. Den milde vinteren i Hardanger gjør at epletrærne ikke får frostskader når det er på det kaldeste. Det er 380 fruktbønder i Hardanger som jobber med å dyrke og høste epler.
Det er ikke bare epler som blir produsert i Hardanger; de produserer også en kjent eplesider. Eplesider fra Hardanger har blitt produsert siden 1800-tallet. Det er altså lange tradisjoner for å lage eplesider i Hardanger. Det finnes forskjellige typer eplesider, og det er mulig å lage ganske forskjellige smaker. For eksempel vil eplene variere i sødme, man kan variere alkoholinnholdet og gjæringsprosessen. Alle disse prosessene vil ha innvirkning på smaken. De vil påvirke hvordan sideren smaker.
2021 var et uvanlig bra år for epledyrking i Hardanger. Det blei høsta 1,795,000 epler i Hardanger i år. Gjennomsnittet ligger på ca. 1,000,000. 2021 er et rekordbra år for epler i Hardanger. Det er helt annerledes i år sammenligna med i fjor. 2020 var et veldig dårlig år for epler i Hardanger, og det blei bare høsta 650,000 epler. Det er nesten tre ganger færre enn i 2021. Eplebønder sier at de må regne med et dårlig år for epler hvert femte år. 2015 var for eksempel også et dårlig år for epler. Temperaturen på våren og sommeren og nedbør avgjør om det blir et bra eller dårlig år for epler. 2021 har vært et veldig bra år for epler.
Fri, 05 Nov 2021 - 08min - 47 - 5.5 - Milk and Lactose Tolerance in Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/5-5-milk-and-lactose-tolerance-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Melk og laktosetoleranse i Norge
I Norge drikker vi først og fremst kumelk. Vi bruker også geitemelk og litt reinsdyrmelk, men dette er mindre vanlig enn kumelk. I Norge er det mulig å kjøpe kumelk i litt ulike varianter, alt etter fettinnholdet. Skumma melk har minst fett med bare 0,1% fett. Lettmelk er den vanligste melka i Norge; den har 1% fett. Imellom skumma melk og lettmelk har vi ekstra lettmelk med 0,5% fett. Den melka vi drikker som har høyest fettinnhold er helmelk med 3,5%. Det er vanlig å lage grøt med helmelk. Dersom fettinnholdet er høyere enn dette er det enten fersk melk rett fra kua eller så er det fløte. Fløte kan ha fettinnhold på 18% til 35%.
I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss påfor å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen.
Jeg tror en av grunnene til at vi har et så positivt syn på melk i Norge er at mesteparten av befolkningentåler laktose. Laktose er melkesukker og det er ikke alle som klarer å fordøye dette. Dersom man ikke klarer å fordøye laktose sier man at man har laktoseintoleranse. Alle spedbarn opp til en viss alder tålerlaktose. Det er først når man blir eldre at mange mister evnen til å bryte ned laktose. Laktoseintoleranse er veldig vanlig i verden. Faktisk er det bare mindretallet av voksne mennesker som tåler laktose. I Asia er 80-100% laktoseintolerante. I Afrika sør for Sahara er 85-100% laktoseintolerante. Blant søreuropeere er dette 60-85%. Blant hvite amerikanere er det bare 10-25% som er laktoseintolerante. Det er likevel nordeuropeere som tåler laktose best. I Nord-Europa er det bare 5-15% som har laktoseintoleranse. Norge er et av landene i verden med høyest toleranse for laktose. Blant den norske befolkningen er det bare 2-3% som er laktoseintolerante. Det betyr at 97% av voksne nordmenn tåler laktose. Det er veldig uvanlig sammenligna med resten av verden.
Fri, 22 Oct 2021 - 13min - 46 - 5.4 - Norwegian Seafood: Cod and Salmon
For seafood recipies in Norwegian: https://godfisk.no/
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-4-norwegian-seafood-cod-and-salmon
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk sjømat: Torsk og laks
Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk.
Torsk er en veldig viktig del av norsk matkultur. Mange nordmenn spiser torsk hver eneste uke. Lettsalta torsk er for eksempel en veldig vanlig matrett. Det er fersk torsk som man salter og koker. Det er vanlig å ha smelta smør og poteter ved siden. De viktigste stedene for torskefiske i Norge er Lofoten og Vesterålen i Nord-Norge og Møre på Nord-Vestlandet. Torsk er en hvit fisk med en ganske mild smak. Det er kanskje grunnen til at den er så populær. I tillegg er den veldig sunnmed masse proteiner.
Torsk er ikke bare viktig for Norge nå; den har også vært viktig for Norge i historien. Torsk har en viktig historisk betydning i Norge. Sannsynligvis har mennesker i Norge fiska torsk så lenge det har vært mennesker her. Torskefiske er et eget begrep i Norge. Dette gjaldt spesielt for noen steder i Nord-Norge. Da ville mennene på gårdene gå ut i fiskebåtene og fiske etter torsk. Kvinnene og barna var igjen og gjorde gårdsarbeidet imens mennene var borte for å fiske. For mange var torskefiske en viktig næringskilde.
Thu, 07 Oct 2021 - 10min - 45 - 5.3 - Fårikål and Smalhove
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-3-farikal-and-smalhove/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Fårikål og smalahove
Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Likevel er de ganske annerledes. Vi begynner med fårikål.
Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av.
Hvorfor snakker jeg da om denne simple retten? Vel, den er kåra til Norges nasjonalrettav det norske folk først i 1972 på et radioprogram og seinere også i 2014. Fårikål har altså blitt kåra to ganger til Norges nasjonalrett. Det er altså en veldig norsk rett. Men er den gammel? Å koke grønnsaker sammen med sauekjøtt er nok veldig gammel. Men selve retten fårikål hører vi først om på 1800-tallet. Første gang fårikål dukker opp i ei kokebok er i 1835.
Thu, 30 Sep 2021 - 12min - 44 - 5.2 - Brown Cheese
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-2-brown-cheese
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Brunost
Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost?
Vel, brunost er laget av myse. Myse er avfallet av osteproduksjonen. Myse er det som er igjen i melka etter at man har tatt ut ostestoffet. I vanlig ost bruker man ostestoffet i melka; det gjør man ikke i brunosten. Så brunost er veldig annerledes enn vanlig ost. De er laga av to helt forskjellige ting.
I Norge bruker vi ofte brunost som pålegg. Pålegg er det man har oppå skiva. Man kan altså ha det på brød. Jeg hadde selv ei brødskive med brunost med syltetøy på skolen hver eneste dag. Det er også vanlig å bruke brunost i desserter. For eksempel er det vanlig å ha brunost på vaffelen i Norge. Da tar man gjerne litt smør på vaffelen og noen skiver med brunost.
Det finnes ulike typer brunost. Faktisk finnes det en flytende brunosttype som heter prim. Prim har over 30% vann. Det gjør at det er mulig å smøre prim på skiva, akkurat som peanøttsmør. Ekte brunost har derimot mye mindre vann. Det gjør at de er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære brunosten i skiver. I tillegg til vannmengden er det forskjell på hvor mye fløtebrunosten har i seg. Fløte er veldig fettholdig melk. Fettinnholdet kan variere fra 7% til 28% i brunosten. Det kan altså være veldig mye fett i brunost.
Brunost har veldig lange tradisjoner. De første kildene som nevner brunost er fra 1400-tallet i Norge. Denne brunosten hadde mye mindre fett i seg enn dagens moderne brunost. Denne brunosten blei laga på bondegårder rundt omkring i Norge. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet. Anne Haav laga oppskrifta på den første moderne brunosten på 1800-tallet. Hun bodde på en gård i Gudbrandsdalen på Østlandet. I 1908 begynte et meieri å masseprodusere brunosten til Anne Haav. Slik begynte den moderne brunosten å spre seg i hele Norge.
Thu, 23 Sep 2021 - 11min - 43 - 5.1 - Norwegian Cuisine and Food Culture
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/norwegian-cuisine-and-food-culture
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk matkultur
Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig.
La oss begynne med å se på noen vanlige råvarer i norsk mat. Vi begynner med kjøtt og fisk. Før i Norge var det viktig å slakte dyrene på høsten. Dyra hadde da spist mye på våren og sommeren og var klare til å slaktes og så spises. I tillegg var det ikke nok mat til å gi alle dyrene nok på vinteren. I Norge spiste man derfor bare ferskkjøtt på høsten. Likevel var det bare litt av kjøttet som blei spist. Mesteparten av kjøttet blei salta, tørkaeller røykt slik at det skulle holde lenger. Spekemat har for eksempel sterke tradisjoner i Norge. Spekemat er salta og tørka kjøtt.
Norge er et land med lang kyst. Langs kysten har man derfor alltid brukt fisk. For eksempel er norsk laks verdenskjent i dag. Likevel er det kanskje torsken som har vært den viktigste fisken for Norge i historien. I Norge har man også lange tradisjoner for å spise og selge tørrfisk. Tørrfisk er tørka fisk som holder seg lenger.
Melk blei for det meste brukt til å lage ost og smør. Fersk melk holder seg ikke så lenge og det var ikke så vanlig å drikke mye fersk melk før på 1900-tallet. Ost har likevel lange tradisjoner i Norge.
Kornslaga bygg og havre var vanligst i Norge før. Mange steder i Norge er det vanskelig å dyrke korn. For eksempel kan det være ganske kaldt på våren mange steder i Norge. Det kan drepe mye av kornet. Andre steder regner det veldig mye. På store deler av Vestlandet er det for mye regn for mange typer korn. Da poteten kom på 1700-tallet til Norge var den derfor viktig for norsk matkultur. Poteten gjorde at folk i Norge fikk det bedre. Potet har blitt en veldig viktig del av norsk matkultur.
Thu, 16 Sep 2021 - 12min - 42 - 4.10 - The Reformation in Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-10-the-reformation-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Reformasjonen i Norge
Reformasjonen begynte i 1517 da Martin Luther publiserte sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland. Luther kritiserte kirka og ønska å reformere den. Reformasjonen førte til store endringer i Europa. Kirka i Vest-Europa blei splitta mellom katolikker og protestanter. Mange land og områder i Nord-Europa blei protestantiske, mens Sør-Europa holdt seg tilkatolisismen.
Reformasjonen hadde store religiøse, kulturelle og politiske konsekvenser. Dette er for mye å se på i én episode, derfor kommer jeg til å forenkle litt. Bakgrunnenfor reformasjonen er også viktig. Reformasjonen var basert på humanismen og renessansen i Europa. I tillegg kan man knytte inn politiske faktorer i bakgrunnen. Så la oss forenkle litt. Luther starta reformasjonen i 1517. Dette spredde seg til flere områder i Tyskland. Luther blei fordømt som kjetteri Worms i 1521. Paven sa offisielt at Luther og hans tilhengere hadde feil. Etter en krig blei derimot Lutheranismen, en retning innenfor protestantisme, godkjent i 1555 i Augsburg. La oss nå flytte fokuset fra Europa til Danmark og Norge.
Norge var i en union med Danmark da reformasjonen brøt ut på 1500-tallet. Norge var altså under Danmark i denne perioden. Danmark hadde tette bånd til Tyskland. Danmark ligger nærmer Tyskland, og dette gjorde at reformasjonen spredde seg raskt til Danmark. Christian 3., konge av Danmark, erklærte i 1536 at statsreligionen i Danmark-Norge skulle være Lutheranismen. Dette førte til at lutherske biskoper erstatta de katolske biskopene; klostrene blei lagt ned og stengt; kirkas eiendommer blei gitt til kongen; og Christian 3. blei offisielt kirkas øverste leder. Det var altså mange fordeler for Christian 3. å innførelutheranismen i Danmark-Norge.
I Norge var kirka den største organisasjonen på 1500-tallet. Den katolske kirka var også den viktigste politiske institusjonen i Norge. Erkebiskopen av Nidaros, den viktigste personen i Norge, var leder av det norske riksrådet. Det norske riksrådet styrte Norge sammen med kongen. Det var altså viktig for Norge sin stemme i unionen med Danmark.
Thu, 09 Sep 2021 - 14min - 41 - 4.9 - The Hanseatic League
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: 4.9 - The Hanseatic League – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Season 3, episode 7 (Bergen): https://laernorsknaa.com/3-7-bergen/
Episode 31 of Lær Norsk Nå! (German loanwords in Norwegian): https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/
Hansaforbundet
Hansaforbundet var et samarbeid mellom handelsbyer i Nord-Tyskland og Nederland. Hansaforbundet utvikla seg på slutten av 1100-tallet. Noen viktige byer var Köln, Lübeck og Hamburg. I 1300 blei Lübeck den ledende byen i Hansaforbundet. Lübeck blei den viktigste byen i Hansaforbundet rundt år 1300.
Utviklinga av Hansaforbundet var gradvis. Det utvikla seg først på 1100-tallet med samarbeidende nord-tyske kjøpmenn. Dette utvikla seg til et forbund av byer, særlig i Nord-Tyskland. I 1367 var forbundet fult utvikla. Da var det 70 byer på møte i Köln.
Hansaforbundet var sterkest fra 1300 til midten av 1400-tallet. Lübeck var den ledende byen i hele denne perioden da forbundet var på sitt mektigste. Hansaforbundet hadde i denne perioden utenlandske kontorer i Novgorod, London, Brugge og, viktigst for oss, i Bergen. Hansaforbundet begynte å handle med Bergen i 1278. De åpna ett eget kontor i Bergen i 1350-årene. Tørrfisk var den viktigste handelsvaren som de tyske kjøpmennene kjøpte i Norge. De kjøpte tørrfisk i Bergen og solgte det videre til land som Frankrike og Spania. Tørrfisk er fisk som man tørker i et kaldt klima. I Norge er spesielt Lofoten i Nord-Norge kjent for tørrfiskproduksjon. I middelalderen kom fisken fra Nord-Norge til Bergen. Hanseatiske kjøpmenn kjøpte deretter tørrfisken.
Thu, 02 Sep 2021 - 11min - 40 - 4.8 - The Black Death in Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-8-the-black-death-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Svartedauden i Norge
Svartedauden er kanskje den verste pandemien i historien i prosentdelen av befolkningen den drepte. Svartedauden drepte store deler av verdens befolkning i middelalderen. Pesten rammaEuropa og deler av Asia fra 1346 til 1353. I Norge kom pesten i 1349.
Hva er pest? Det er en bakterie-sykdom som er svært dødelig. Den blir spredd ved loppebitt. Disse loppene bor ofte på rotter. Når rottene dør, så går loppene over på mennesker. Loppene biter mennesker som dermed blir smitta av pest. Rottene blei spredd rundt omkring i Europa ved hjelp av skip. Disse rottene spredde pesten rundt omkring i Europa. Pesten varte helt fram til 1600-tallet i Norge, men det var det første utbruddet som var verst. Det var første gangen pesten kom til Norge som var det verste.
Ifølge den islandske presten Einar Hafliðason kom pesten til Bergen fra England i 1349. Einar levde da pesten kom til Norge og er en viktig kilde til pesten her. Pesten spredde seg fra Bergen til hele Norge. Bergen var den viktigste byen i Norge på denne tida så pesten spredde seg raskt til andre steder.
Vi er ikke helt sikre på hvor mange som døde av pesten i Norge, men sannsynligvis var det minst 30% av befolkningen. Det var altså mange som døde av pesten i Norge. Dette var likevel ikke det eneste utbruddet av pest i Norge. Pesten kom tilbake flere ganger. Vi kjenner til mer enn 20 pestangrep i Norge fra 1349 helt til 1654.
Pesten førte til mye død og elendighet. Likevel var det ikke bare negativt. De som overlevde pesten, fikk det bedre i Norge. Fram til 1349 vokste befolkningen i Norge. Det blei flere og flere folk i landet. Dette gjorde at folk måtte bruke dårligere og dårligere jordbruksland for å mate alle. Mange i Norge var derfor fattige. Før svartedauden levde det kanskje så mange som 500,000 i Norge. I 1500 var folketallet i Norge bare 200,000. Færre folk betydde at det var mer land til folk. Folk kunne forlate de dårlige gårdene for å flytte til de bedre gårdene med bedre jord. Mange blei derfor rikere av pesten. Norge nådde faktisk ikke 500,000 innbyggere før i 1700. Det tok altså lang tid før folketallet kom tilbake til det det hadde vært før pesten.
Thu, 26 Aug 2021 - 10min - 39 - 4.7 - The Kalmar Union
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-7-the-kalmar-union/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Kalmarunionen
Kalmarunionen blei inngått i seinmiddelalderen. Det var en politisk foreningmellom Danmark, Norge og Sverige som varte formelt fra 1397 til 1521. Dette var en periode i europeisk historie der det var vanlig å inngå unioner. Mange unioner i Europa blei inngått i denne perioden. For eksempel inngikk Castilla og Aragon i Spania en union i 1479 og Polen og Litauen gikk inn i en union med hverandre i 1569. Vi bør forstå Kalmarunionen i lys av dette.
Margrete I, dronning av Danmark, var hovedpersonen bak Kalmarunionen. Hun var gift med kongen av Norge Håkon VI Magnusson. Da Håkon døde i 1380 blei sønnen til Håkon og Margrete utropt til konge i Norge. Problemet var bare at han ikke var gammel nok til å være konge ennå. Det gjorde at Margrete herskai Norge til sønnen blei gammel nok. Men så døde sønnen også og Margrete hadde ingen mannlige slektninger. Likevel klarte Margrete å fortsette å styre i Norge og i Danmark. Hun utnevnte søsterdattersønnen sin Eirik til tronarving. Eirik var altså sønnen til datteren til søsteren til Margrete. Det viser litt hvor komplisert det er.
I tillegg var Danmark og Norge i krig mot Sverige. Krigen varte helt til 1396. I 1396 blei Eirik hylla til konge av Sverige. Eirik skulle altså bli konge i Danmark, Sverige og Norge, og slik samle Skandinavia. I tillegg til disse tre rikene var også Finland en del av Sverige på denne tida. Store deler av Norden blei altså samla ved Kalmar unionen. Selv om det var Eirik som blei krona som konge, så var det dronning Margrete som var hovedarkitekten bak unionen. Det var hun som var hovedpersonen i samlingen av Skandinavia. I 1397 blei Kalmarunionen offisielt inngått.
Thu, 19 Aug 2021 - 09min - 38 - 4.6 - The Norwegian Realm 1240-1319
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-6-the-norwegian-realm-1240-1319
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norgesveldet, 1240-1319
Norge var størst under kong Håkon IV Håkonsson på 1200-tallet. Håkon var konge fra 1217 til 1263. Han var altså konge i hele 46år, noe som skapte stabilitet i landet. Norge hadde nettopp vært i en borgerkrigsperiode; det husker dere kanskje fra forrige episode. Det var borgerkrigstid i Norge helt til 1240. Etter dette blei Norge det nærmeste vi har vært en stormakt i Europa. La oss se litt mer på Norge på sitt største.
Norge var på sitt største i 1261. I 1261 blei Grønland lagt under den norske krona. Grønland blei en del av Norge. Som dere kanskje husker så reiste norske vikinger til Grønland, så det bodde nordmenn på Grønland. Nå var de under den norske kongen. I tillegg til Grønland var Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene og Man alle en del av det norske kongeriket. Norge hadde altså et stort rekkevidde i Atlanterhavet. Norge hadde mange øyer og områder i Atlanterhavet og ved de britiske øyene. Selve fastlands-Norge var også større enn det er i dag. Båhuslen i dagens sør-vest Sverige og Jemtland og Herjedalen i midt-Sverige på grensa til Trøndelag var alle en del av Norge på denne tida. Norge var altså et av de største rikene i Europa på denne tida.
Dette var en slags storhetstid for Norge. Kong Håkon hadde diplomatiske forbindelsermed store deler av Europa. Han snakka med den tysk-romerske keiseren, utvekslagaver med sultanene av Tunis og gifta bort ei datter, Kristina Håkonsdatter, til den spanske kongefamilien. I tillegg blei flere europeiske ridderromaner oversatt til norrønt, språket i Norge i denne perioden.
Under storhetstida blei et av de mest unike middelalderlovverkene i Europa laga. I 1274 blei Magnus Lagabøters landslov ei samla lovbok for hele Norge. Før denne landsloven hadde det vært fire forskjellig hovedlovbøker i landet som blei brukt i ulike deler av Norge. Nå hadde hele Norge ei felles lovbok. Lovboka er unik ettersom det er en av de eneste lovbøkene i Europa som dekkaet helt land. Det vanlige var å ha flere lovbøker innad i et land i denne perioden. Norge var dermed et av de første landene i Europa som fikk en felles lovbok for hele landet.
Hvorfor gikk Norge inn i en storhetstid i akkurat denne perioden? En grunn kan være at både Sverige og Danmark hadde problemer med borgerkrig i denne perioden. Begge land sleit med borgerkrig på 1200-tallet og første del av 1300-tallet. Norge var derimot heldig som hadde konger som regjertelenge i denne perioden. Dette førte til stabilitet i Norge. I tillegg slappNorge innblanding fra Sverige eller Danmark som hadde sine egne problemer. I 1319 stabiliserte ting seg i Sverige og da fikk Norge og Sverige en felles konge. Dette var slutten på storhetstida og begynnelsen på en ny periode i norsk historie: unionstid.
Thu, 12 Aug 2021 - 10min - 37 - 4.5 - Civil War Era in Norway, 1130-1240
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-5-civil-war-era-in-norway-1130-1240
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Borgerkrigstida
På 1000-tallet blei Norge styrt av konger. Det var en konge i Norge som reiste rundt fra kongsgård til kongsgård rundt omkring i landet. Selv om det var en konge i Norge så var lokalstyre ofte mye viktigere. Norge blei ikke styrt fra en hovedstad; regionene i Norge hadde ofte stor autonomi og styrte stort sett seg selv. Det var nødvendig for kongen å reise rundt omkring i Norge for å skaffe ressurser og for å vise makt. Ofte kunne det faktisk være flere konger samtidig i Norge på denne tida.
Da kongen Sigurd Jorsalfar døde i 1130 brøtdetut borgerkrig i Norge. Sigurds sønn, Magnus, var 15år i 1130. Han ville bli norsk konge. Harald Gille, sønn av kongen før Sigurd Jorsalfar, utfordra Magnus. Dermed var det borgerkrig i Norge mellom Magnus og Harald som begge ville bli konge i Norge. Harald beseira Magnus i 1135 og gjorde han blind og kastrerte ham. Etter dette blei Magnus kjent som Magnus Blinde. Likevel var ikke konflikten slutt ennå. Det var flere utfordrere til kongemakta. Det var først i 1163 da Magnus Erlingsson, 7 år gammel, blei krona til konge at det så ut som om borgerkrigen var over. Dette er slutten på første fase av borgerkrigstida som varte fra 1130 til 1163.
Borgerkrigen starta igjen i 1177 da Sverre Sigurdsson kom til Norge fra Færøyene. Sverre var lederen for birkebeinerne som kjempa for å ta makten i Norge. De drepte Magnus Erlingsson i 1184 og gjorde Sverre til konge. Likevel fortsatte krigen. Sverre og birkebeinerne kjempa mot ei gruppe som har fått navnet baglerne. Baglerne blei først organisert i 1196 av biskopen i Oslo. Store deler av kirka støttabaglerne. Baglerne kjempa mot Sverre og birkebeinerne. Kort oppsummertkjempa birkebeinerne og Sverre for en sterkere kongemakt mens baglerne kjempa for kirka og erkebiskopens økonomiske interesser. Den andre delen av borgerkrigstida slutta i 1202 da Sverre døde.
Etter 1202 nærma baglerne og birkebeinerne seg i større grad. Baglerne og birkebeinerne kom nærmere hverandre etter Sverre døde i 1202. For eksempel blei de enige om flere avtaler med hverandre. I 1217 samla birkebeinerne og baglerne seg under Håkon Håkonsson. Han var konge av Norge fra 1217 til 1263, altså i hele 46år.
Thu, 05 Aug 2021 - 13min - 36 - 4.4 - The Battle of Stiklestad
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/the-battle-of-stiklestad
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
I de to forrigeepisodene snakka vi om vikingtida, både i Norge og vikingene utenforNorge. I denne episoden skal vi gå litt framover. I denne episoden skal vi fokusere på avslutningen av vikingtida. Vikingtida slutta da Norge blei et kristent land som resten av Europa. Slaget på Stiklestad var en viktig hendelse i kristninga av Norge. Kristendommen begynte å virkelig spre seg i Norge på 1000-tallet.
En av hovedpersonenei kristninga av Norge var Olav II Haraldsson. Olav Haraldsson var en av de viktigste personene i den tidlige kristningen av Norge. Han er i dag bedre kjent som Olav den hellige. Han var konge av Norge fra 1015 til 1028. Olav den hellige gjorde kristendommen til Norges offisielle religion i 1020.
Hvorfor ønska en norsk konge å innføre kristendommen i Norge? På 1000-tallet var det fremdeles mange i Norge som trodde på de norrøne gudene. Den norrøne religionen levde fremdeles. En grunn til at de norske kongene ønska å kristne Norge var at kristendommen kunne brukes til å sentralisere makta rundt kongen. Kristendommen kunne brukes av kongen til å øke makta si. For eksempel kunne kongen bruke kristendommen til å minke den religiøse rollen til de lokale høvdingene. De lokale høvdingene ville da få mindre makt. I tillegg kunne kristendommen være en måte å knytte Norge nærmere sammen.
Kristninga av Norge var altså en viktig del av samlinga av Norge til én politisk enhet. Kongen kom til å samarbeide tett med kirka. Kirka og kongen i Norge kom til å samarbeide slik at kongen beskytta kirka, mens kirka legitimerte kongens makt.
Thu, 29 Jul 2021 - 14min - 35 - 4.3 - Viking Expeditions and Colonization
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-3-viking-expeditions-and-colonization
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Vikingferder og kolonisering
I 793 angreipnorske vikinger klosteret på Lindisfarne. Dette blir ofte regna som begynnelsen på vikingtida. Likevel var det faktisk ikke det første vikingraidet i England. Året før hadde vikinger angrepet kong Offa av Mercia, en engelsk småkonge. Angrepet på Lindisfarne er likevel det mest kjente.
Vikingene spredde frykt der de reiste. Folk var redde for vikingene ettersom raidene var veldig voldelige. Men vikingene var også dyktige. Det var vanskelig å hindre vikingangrep ettersom vikingene kunne bevege seg så kjapt. Vikingskipene var raske, lette å styre, og kunne seile på ganske grunne farvann. Dette gjorde at vikingene kunne bruke kysten og elver for å komme seg rundt. Det gjorde at vikingene var mer mobile enn andre. Dette gjorde at vikingene kunne angripe, plyndre og så trekke seg tilbake. Engelske og franske skip var ikke raske nok til å ta igjenvikingskipene.
En annen grunn til at vikingene var så suksessfulle var den svake politiske organiseringa i Europa. Den politiske organiseringa i Europa var svak, noe som gjorde at de sleit med å forsvare seg mot vikingene. Storbritannia bestod av mange ulike små-riker som ikke samarbeidamed hverandre. Etter Karl den Store døde i 814 delte også Frankerriket seg i mange deler. Dette gjorde at det blei lettere for vikingene å angripe det som i dag er Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland.
Hvorfor dro folk på vikingferder? En grunn var at oppdagelser og farlige ferderga ære i det norrøne samfunnet. Det var ærefult å reise på vikingferder. Ære var noe av det aller viktigste i vikingsamfunnet. I tillegg ønska vikingene å skaffe seg rikdommer. Jakten på ære og rikdom var altså viktig for vikingferdene.
Norske vikinger fokuserte mest på Nord-England, Skottland, Irland og Nord-Frankrike. Svenske vikinger reiste mest i Russland og Øst-Europa. Danske vikinger var mye involvert i England, Nord-Frankrike og Nord-Tyskland.
Thu, 22 Jul 2021 - 16min - 34 - 4.2 - The Viking Age in Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-2-the-viking-age-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Vikingtida i Norge
Vikingtida er en periode i Norge som varte fra 800 til 1050. Fra 800 til 1050 sier vi at det var vikingtid i Norge. Ofte sier man at vikingtida begynte med vikingangrepet mot klosteret Lindisfarne i Nord-England i 793. Likevel kan man si at perioden begynte enda tidligere. For eksempel måtte skipsteknologien utvikle seg i Skandinavia slik at det var mulig å gå på vikingferder. Skipene måtte bli gode nok for at det skulle være mulig med vikingraid. Dette begynte allerede i 750. Slutten på vikingtida blir oftest satt til 1050. Grunnen til at man sier at vikingtida slutta i 1050 er at Skandinavia innen denne tida hadde konvertert til kristendommen og fått en sterkere sentralmakt. På 1000-tallet blei Skandinavia en del av Europa.
De aller fleste i Norge i vikingtida var bønder. De arbeida på jorda. Samfunnet var bygd på bøndene og det de dyrka. Husholdene, altså hvem som bodde på gårdene, var et ektepar, deres barn, arbeidsfolk og treller. Treller var en viktig del av arbeidskrafta. De var viktige for arbeidet på gården. Trellene var ufrie, de hadde altså ikke rettigheter og blei behandla som eiendom. Med andre ord så var trellene slaver i vikingsamfunnet. Så mye som ¼ til 1/3 av samfunnet i Norge var treller.
I vikingtida var ætta svært viktig. Ei ætt er slektningene dine. Ætta bestod altså av deg, dine foreldre, deres foreldre, søsken, onkler, tanter og så videre. Altså de du er i slekt med er ætta di. Ætta var veldig viktig i vikingtida. Dersom noen drepte noen i ætta di, så måtte ætta ta hevn. Dette gjorde man ved å drepe en fra den andres ætt. Dette kalles for æresdrap. Likevel prøvde man som oftest å løse konflikter uten bruk av vold. Dette kunne for eksempel skje på tinget. Tinget var et sted der man møtte de viktigste personene i et område for å diskutere lover, løse konflikter, hyllekongen, drive handel og inngå ekteskap. Tinget var altså viktig for veldig mye. De største tingene i Norge var Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag.
Det som er litt interessant er at nasjonalforsamlinga i Norge er oppkalt etter denne vikinginstitusjonen. Vårt parlament heter Stortinget. Dette ordet, tinget, stammer fra vikingtida.
Samfunnet i vikingtida var stort sett fragmentert. Det betyr at det ikke fantes en sterk sentralmakt i Norge i vikingtida. Det fantes ikke en konge med stor makt i hele Norge i vikingtida. I vikingsamfunnet dominerte høvdinger og stammer. Høvdinger var lokale ledere. Makten var altså spredd mye mer utover i vikingtida. Utover i vikingtida blei sentralmakta sterkere. Sentralmakta var sterkere i 1050 enn i 800.
Thu, 15 Jul 2021 - 15min - 33 - 4.1 - Norwegian History: An Overview
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-1-norwegian-history-an-overview
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk historie: Et overblikk
Dette er bare et lite overblikk over norsk historie. Bare en liten introduksjon. Jeg begynner derfor med vikingtida. Det bodde mennesker i Norge lenge før vikingtida begynte, men det er et fint sted å begynne for norsk historie. Vikingtida begynte i 793 da noen, sannsynligvis norske, vikinger gikk til angrep på klosteret i Lindisfarne i England. I denne perioden fantes ikke Norge. Norge bestod avflere mindre stammer med høvdinger. Disse var ofte knytta sammen av familiebånd. Norge var altså delt opp i mange små enheter.
I 872 samlaendelig Harald Hårfagre, Norges første konge, Norge til ett rike. Dette gjorde han ved slaget ved Hafrsfjord i Stavanger. I dette slaget samla han Norge til ett rike. Han smala de ulike småenhetene til ett rike. Dette er historien som vi forteller til norske barn. Problemet er bare at den ikke stemmer. Fortellingen om Harald Hårfagre stammer alle fra1100-tallet, 200-300år etter at det faktisk skjedde. Fortellingen har også mange mytiske trekk over seg. Sannsynligvis var Harald Hårfagre en storhøvding som samla en større del av Norge til ett rike, men langt ifra hele Norge. Likevel har han blitt en viktig person i norsk historie. Han er viktig som den mytiske personen som samla Norge til ett rike.
La oss gå fram til 1030. Dette er et veldig viktig årstall i norsk historie. 1030 var veldig viktig for samlingen av Norge til ett rike. I 1030 skjedde slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson, konge av Norge, kjempa dette slaget for å kristne Norge. Han kjempa imot høvdinger som ville beholde den norrøne religionen i stedet forkristendommen. Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad. Han blei utropttil helgen etterpå. Han blei Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Han blei et viktig symbol for de kristne i Norge. Etter 1030 spredde kristendommen seg til Norge; Norge blei et kristent katolsk land som resten av Europa.
Vikingtida i Norge slutter i 1030 med kristninga av Norge. Etter det stopper vikingtida. La oss derfor gå fram til 1397. I 1397 går Norge inn i Kalmarunionen sammen med Danmark og Sverige. Det danske kongehuset herska da over hele Skandinavia. I denne perioden var Danmark det klart største og rikeste landet i Skandinavia. Det beste jordbruket var i Danmark. Sverige gikk ut av Kalmarunionen i 1520, men det gjorde ikke Norge. Norge skulle forbli i union med Danmark helt til 1814. Helt til 1814 var Norge styrt fra Danmark.
Thu, 08 Jul 2021 - 20min - 32 - 3.10 - Sameland (Sápmi)
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-10-sameland-sapmi
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Sameland
Sameland er den kulturelle regionen som samene tradisjonelt har bodd i. På norsk heter området Sameland, mens det på nordsamisk heter Sápmi. Sameland er et område i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og helt i Nord-Vest-Russland. Dette er områder samene tradisjonelt har bodd i. Samene er ett urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Urfolk er folk som er de originale innbyggerne ett sted. I USA er det den amerikanske urbefolkningen, ofte kalt for indianerepå norsk.
Sameland er det tradisjonelle og historiske området til samene. Likeveler det ikke slik at alle samene bor der. Mange samer i Norge bor i Oslo, for eksempel. I tillegg er samene ofte minoriteter innenfor Sameland. Sameland er et stort område og majoriteten som bor innenfor dem er ikke samer. Faktisk er bare 2,5 til 5% av den totale befolkningen innenfor Sameland faktisk samer. Dette er en av grunnene til at vi sier at Sameland er det tradisjonelle området til samene.
Det bor flestsamer i Norge. I Norge bor det ca. 60,000 samer. Dette er mye mer enn andre land. Sverige har nest flest samer. Det finnes omtrent 100,000 samer totalt. I Norge er de sterkeste samiske kulturområdene i Nord-Norge, spesielt i fylket Troms og Finnmark. Tradisjonelt var det mange samer som var enten fiskere eller drev med reinsdyr. I dag er det fortsatt en delsamer som driver med reinsdyr.
Områdene med sterkest samisk påvirkning er nok Karasjok og Kautokeino. Her snakker flesteparten av innbyggerne samisk og mange av de viktigste samiske institusjonene ligger i disse to kommunene. I Karasjok ligger for eksempel Sametinget. Sametinget er en folkevalgt representativ forsamlingfor samer i Norge. Sametinget representerer samene i Norge. De har som oppgave å styrke samenes politiske stilling i Norge.
I tillegg til Sametinget ligger NRK Sápmi i Karasjok. NRK Sápmi er NRK på nordsamisk. For eksempel sender de nyheter på nordsamisk som handler omsamiske saker.
Kautokeino blir ofte kalt for det kulturelle hovedsenteret i de nordsamiske områdene. Det er ett av de viktigste kulturelle sentrene i Sameland for samisk kultur og språk. For eksempel har de en egen samisk filmfestival. I tillegg blir det arrangert reinkappkjøring, altså kappløp med reinsdyr.
Thu, 01 Jul 2021 - 11min - 31 - 3.9 - Gudbrandsdalen
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-9-gudbrandsdalen
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Gudbrandsdalen
Gudbrandsdalen er et dalføre på Østlandet. Et dalføre er en lang dal som også kan ha sidedaler. Gudbrandsdalen består av en hoveddal som er 200km lang. Den går fra Lesjaskogsvatnet i nordvest i Sør-Norge, helt på grensa til fylket Møre og Romsdal på Vestlandet. Fra der går dalen helt til Lillehammer i Sør-Øst. Lillehammer ligger ca. 2 timer nord for Oslo. I tillegg til hoveddalen bestårGudbrandsdalen av flere sidedaler. Området er ca. 15,000 kvadratkilometer stort. Det er større enn landet Montenegro og ca. like stort som hele Agder fylke. I Gudbrandsdalen bor det ca. 70,000 mennesker.
Gudbrandsdalen er et vakkert område som har veldig mye forskjellig. La oss begynne med naturen. Deler av Jotunheimen ligger i Gudbrandsdalen. Det vil si at Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, ligger rett ved Gudbrandsdalen. I tillegg er det mange andre fine fjellområder i Gudbrandsdalen som Rondane og Dovrefjell. Begge disse områdene er nasjonalparker i Norge i dag. Gudbrandsdalslågen er ei elvsom renner gjennom dalen. Den er 204km lang, noe som gjør det til den 15. lengste elva i Norge. Elva renner ut i Mjøsa. Mjøsa er den største innsjøeni Norge. Norddelen av Mjøsa ligger i Gudbrandsdalen.
Av kultur er det mye å se i Gudbrandsdalen. Det er kanskje naturlig siden det er et så stort område. For eksempel kan man ta turen innom Lillehammer i sørdelen av dalen. Lillehammer er en by med ca. 30,000 innbyggere som er ganske stort i norsk standard. Lillehammer er kanskje mest kjent for å ha arrangert vinter OL i 1994. Det er en koselig by. Ellers er det mange gamle middelaldergårder i Gudbrandsdalen. Dette er historiske gårder som gjerne er bygga i gammel stil. Det vil si mange trebygninger og et karakteristisk stabbur. Stabbur var der man lagra maten på gårdene før. Ellers ligger også Ringebu stavkirkei Gudbrandsdalen. Stavkirkene er gamle middelalderkirker bygget av tre.
Gudbrandsdalen er også kjent for ost, norsk folkemusikk og noen av Norges fineste dialekter, i hvert fall om du spør meg. I noen av dialektene i Gudbrandsdalen har de ennå dativsformer på noen preposisjoner og substantiver. På andre norske dialekter brukes som regel ikke dativ.
Thu, 24 Jun 2021 - 09min - 30 - 3.8 - Stavanger
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-8-stavanger/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Stavanger
Det bor 140,000 mennesker i Stavanger. Det gjør byen til den fjerde største byen i Norge. Likevel har Stavanger nå vokst sammen med nabobyen Sandnes. Stavanger og Sandnes, som ligger rett sør for Stavanger, har til sammen230,000 innbyggere, større enn Trondheim på tredje plass. Likevel er Stavanger og Sandnes fremdeles to forskjellige byer, selv om det har vokst sammen. Stavanger er den største byen i Rogaland, et fylke som ligger på Sør-Vestlandet. Stavanger ligger altså sør for Bergen, ca. 5 timer med bil. Stavanger er den nest største byen på Vestlandet, bare bak Bergen.
Stavanger blir ofte kalt for «oljehovedstaden» i Norge. Grunnen til dette er at store deler av oljeindustrien i Norge ligger i Stavanger. For eksempel har Equinor, Norges største selskap, sitt hovedkontor i Stavanger. Equinor er ett av de største oljeselskapene i verden og opererer i over 30 land. I tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskaper sine norske kontor i Stavanger. Mye av næringen og industrien i Stavanger er altså knytta til olje. Olje er veldig viktig for Stavanger sin økonomi og næringsvirksomhet. Grunnentil det er at Stavanger ligger strategisk til for mange av oljeplattformene utenfor kysten av Norge. Olja er faktisk så viktig for Stavanger at det finnes et eget oljemuseum i Stavanger. Jeg husker at skolen vår reiste og besøkte oljemuseet da jeg gikk på barneskolen.
Stavanger er en gammel by, en veldig gammel by. Det er mange arkeologiske funn fra Stavanger helt tilbake til den eldre jernalder. Den eldre jernalder varte fra 550 f.Kr. til 550 e.Kr. i Norge, så dette er veldig gammelt i Norge. Navnet Stavanger kommer fra norrønt, Stafangr. Det er et sammensatt ord av «stafr» som betyr stav og «angr» som betyr fjord.
Stavanger er en av Norges eldste byer. Kanskje begynte det å vokse fram en by der allerede på 900-tallet. Dette var før Trondheim, Oslo og Bergen. Omkringår 1100 blei domkirka i Stavanger ferdig. Da blei de ferdige med å bygge domkirka i Stavanger. Dette gjorde Stavanger til et bispedømme i Norge, altså et sted med en biskop som hadde ansvaret for krikene i regionen. Stavanger var derfor en av Norges viktigste middelalderbyer. Likevel var aldri Stavanger en veldig stor by. Det var først og fremst en kirkeby. Altså en by siden det var et viktig senter for kirka i regionen.
Thu, 17 Jun 2021 - 15min - 29 - 3.7 - Bergen
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-7-bergen
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Bergen
Bergen er den nest største byen i Norge. Det bor nesten 300,00 i Bergen, ca. halvparten så mange som i Oslo. Bergen er den største byen på Vestlandet og ligger i fylket Vestland. Byen ligger rett ved kysten. Som mange av Norges største byer er Bergen også en gammel middelalderby. Den blei oppretta i 1070. Bergen var lenge hovedstaden og den største byen i Norge. Oslo blei først større enn Bergen på 1800-tallet.
Bergen ligger altså på Vestlandet. Den ligger rett ved kysten og har en lang tradisjon for handel og sjø. Historisk bodde det mange sjøfarere i Bergen. En sjøfarer er en person som reiser med båter for eksempel for å handle. Bergen var faktisk lenge den største handelsbyen i Norge. Hansaforbundet, et forbundav tyske og nederlandske handelsbyer, handla mye i Norge på 1400-tallet. Dette gjorde at mange nye ord kom inn i norsk fra nederlandsk og tysk. Mange ord på norsk kommer fra nederlandsk og tysk. Handel var en viktig grunn til det.
I tillegg til sjø, ligger Bergen rett ved noen fjell. Det er mange fine turområderrundt Bergen. Ofte blir byen kalt for «Byen ved de syv fjell». Bergens høyeste punkt er Gullfjellet som er nesten 1000 meter høyt. Fløyen er nok likevel det mest kjente fjellet. Det er bare 320 meter høyt, men det har en veldig fin utsiktover Bergen. Ved Fløyen kan man se utover Bergen by. Det er veldig fint å se utover Bergen på kvelden. Da kan man se alle lysene fra Bergen. Det går en taubaneopp til Fløyen sånn at det er lett å komme opp der. Det er også mulig å gå opp til Fløyen fra byen. Det er fine turområder som går opp til Fløyen.
Bergen er en veldig koselig by. Det er mange gamle trehus i Bergen. Mange i Bergen bor i slike gamle trehus. Noen av disse trehusene er flere hundre år gamle, men det betyr ikke at de er gamle inni. Inni disse trehusene er det ofte helt vanlige, moderne hus. Disse trehusene er karakteristiske for Bergen.
En av de største attraksjonene i Bergen er Bryggen. Ei brygge er en plattform ved havet som båter kan ligge ved. Bryggen i Bergen ligger helt i sentrum nede ved sjøen. Den blei bygget samtidig som Bergen blei grunnlagt i 1070. I dag er Bryggen spesielt kjent for de gamle trehusene som ligger i rekker ved sjøen. 61 av disse trehusene er freda. Det betyr at de ikke kan fjernessiden de har en så stor historisk og kulturell verdi. For eksempel så hadde Hansaforbundet ett av sine hovedkontor i Bergen ved Bryggen. I dag er Bryggen på UNESCO sin verdensarvliste. Det er en av åtte steder i Norge på UNESCO sin verdensarvliste.
Fri, 11 Jun 2021 - 11min - 28 - 3.6 - Jotunheimen
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-6-jotunheimen
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Jotunheimen
Jotunheimen ligger midt i Sør-Norge. Dersom du går midt mellom Oslo og Bergen også litt lenger nord, så har du Jotunheimen. Det er et område med mange fjell. Faktisk er 26 av de høyeste fjelltoppene i Norge i Jotunheimen. Alle de høyeste fjellene i Norge ligger altså i Jotunheimen. Fjellene her er de høyeste i hele Nord-Europa. Mesteparten av Jotunheimen ligger i fylketInnlandet i Norge. I akkurat dette området i Norge bor det ikke så mange folk. Fjellene er veldig høye, og det er derfor vanskelig å bo her.
Arealet til Jotunheimen er ca. 3500 kvadratkilometer. Det er 1000 kvadratkilometer større enn Luxemburg. Det er altså et stort område. Jotunheimen er et stort område med mange fjell. Norges høyeste fjell ligger i Jotunheimen. Det er Galdhøpiggen som er det høyeste fjellet i Norge og det er 2469 meter høyt. Selv om Galdhøpiggen er det høyeste fjellet i Norge, er det ikke det mest spektakulære fjellet i Norge. Likevel er det det høyeste og et av de mest kjente fjellene i Norge, og det ligger i Jotunheimen. Glittertinden ligger også i Jotunheimen. Det er Norges nest høyeste fjell og er 2452 meter høyt. Norges tredje, fjerde, femte, sjette, sjuende og helt til 26. største fjell ligger i Jotunheimen. Kanskje vi kan si at Jotunheimen er fjellhovedstaden i Norge?
Siden det er så mange fjell i Jotunheimen, er det ganske kaldt hele året i dette området. Likevel er det ingen store isbreer i Jotunheimen. Selv om det ikke er noen store isbreer i Jotunheimen, så ligger 10% av Norges isbreareal i Jotunheimen. De fleste av isbreene i Jotunheimen er ganske små. Klimaendringerfører til at mye av isen holder på å smelte. Det var mer is og snø i Jotunheimen i 1930 enn det er i dag.
Jotunheimen er i dag et populært turistmål. Det er mange som går tur i Jotunheimen i dag. Likevel har det ikke alltid vært slik. Faktisk var det først på 1800-tallet at man i Norge begynte åvirkeligutforskeJotunheimen. Bøndene i Norge hadde jo ikke behov for å utforske Jotunheimen. Bønder kunne ikke plante noe så høyt oppe. På 1800-tallet begynte vitenskapsfolki Norge å kartlegge Jotunheimen. Å kartlegge betyr at de laga kart over stedet og fant ut hva som fantes der.
Thu, 03 Jun 2021 - 11min - 27 - 3.5 - Lofoten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-5-lofoten
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Lofoten
Lofoten er ei øygruppe som ligger nord i Norge. Ei øygruppe er mange øyer som ligger nærme hverandre. Lofoten består altså av flere øyer. Den klart største øya er Austvågøya. Den nærmeste byen er Narvik som ligger i Nordland. Lofoten ligger nemlighelt på grensa mellom fylkene Nordland og Troms og Finnmark. Det ligger altså i Nord-Norge.
Lofoten er veldig kjent for sin natur. Øyene har svært vakker natur med høye og spisse fjell rett ved havet. I tillegg ligger noen av de fineste strendene i Norge i Lofoten. Dette gjør at mange har lyst til å reise til Lofoten. Mange har lyst å reise der siden det er så fin natur der. Det er veldig fint å gå tur i Lofoten, både på vinteren og sommeren. På vinteren kan man gå på ski og renne nedover fjellene. På sommeren kan man ta med seg sekk og gå på tur i fjellene. Mange av fjellene er veldig spisse, så det er lurt å være forsiktig slik at man ikke faller.
I tillegg til tur, er det mange som reiser til Lofoten for å surfe. Lofoten har veldig fine strender, og det er veldig fint å surfe på mange av dem. I Lofoten kan man surfe blant store, vakre fjell. Det er også mange som reiser til Lofoten for å padlei kajakk eller kano. Det er veldig fine muligheter til å padle i Lofoten.
Det er ikke så mange som bor i Lofoten. Til sammenbor det ca. 25,000 på alle øyene. Svolvær er det største tettstedet. Det bor 4600 personer i Svolvær, så det er ikke så stort. For innbyggerne i Lofoten er turisme en veldig viktig næring. Det er mange som reiser til Lofoten, både fra Norge og fra utlandet. Dette gjør at det er behov for steder å spise og å overnatte. Mange i Lofoten jobber med turisme.
Thu, 27 May 2021 - 10min - 26 - 3.4 - Trondheim
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-4-trondheim
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Trondheim
Trondheim er den største byen i Midt-Norge, altså i Trøndelag. Den er den tredje største byen i Norge. Bare Oslo og Bergen er større enn Trondheim. Det bor sirka 200,000 mennesker i Trondheim. Trondheim ligger i Midt-Norge, altså der Norge begynner å bli smalere. Byen ligger rett ved Trondheimsfjorden som er Norges tredje lengste fjord. I tillegg renner det ei elv gjennom byen. Elva Nidelva renner gjennom Trondheim.
Trondheim ligger i Midt-Norge. Det betyr at det ligger ganske langt nord. Siden Norge ligger så langt nord, så er Trondheim veldig langt nord. Byen ligger 63,4° nord. Det er omtrent like langt nord som Reykjavik på Island og Nuuk, hovedstaden på Grønland. Selv om Trondheim ligger langt nord, er det ikke like kaldt som man kanskje skulle tro. Det er mye kaldere i Nuuk på Grønland enn i Trondheim, selv om de ligger sikra like langt nord. På vinteren kan temperaturen bli -20 grader i Trondheim, men vanligvis ligger den på 0 til -3 grader i gjennomsnitt. På sommeren pleier det å være 12 til 14 grader i gjennomsnitt.
Trondheim har vært viktig i Norges historie. Den blei oppretta i 997, altså for mer enn 1000 år siden. Folk kom til Trondheim for å handle, og det gjorde at det utvikla seg til en by der. Trondheim var hovedstaden i Norge fram til 1217 da Bergen blei hovedstad. Trondheim var altså veldig viktig i den tidlige middelalderen i Norge.
For eksempel skjedde et av de mest kjente slagene i Norges historie litt nord for Trondheim. Det var slaget ved Stiklestad. I 1030 kjempa kongen av Norge, Olav Haraldsson, et slag på Stiklestad, litt nord for Trondheim. Olav ville kristne Norge. Han ville gjøre Norge til et kristent land, slik som resten av Europa. På Stiklestad i 1030 kjempa han mot dem som ikke ville at Norge skulle bli kristent. De som kjempa mot Olav Haraldsson ønska at Norge skulle beholde den norrøne religionen. Olav blei drept på Stiklestad i 1030, men ikke forgjeves. Forgjeves betyr uten mening eller uten grunn. Olav døde ikke uten mening. Etter han døde blei han gjort om til en helgenog fikk navnet Olav den hellige. Han blei Norges nasjonalhelgen.
Thu, 20 May 2021 - 15min - 25 - 3.3 - Oslo
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-3-oslo
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Oslo
Oslo er hovedstadeni Norge. Det er også den største byen i Norge. Det bor ca. 700,000 mennesker i Oslo. Byen ligger på Østlandet, ganske langt sør i Norge. Den ligger rett ved siden av Oslofjorden. Oslo er nok den viktigste byen i hele Norge. Slottet ligger i Oslo. I Oslo ligger også Stortinget; det er parlamentet i Norge. Regjeringa har også mange av sine kontorer i Oslo. Det er altså det administrative senteret i Norge. Norge blir styrt fra Oslo. I tillegg er byen det viktigste økonomiske senteret i Norge. Mange norske selskaperhar sine hovedkvarter i Oslo.
Oslo er en veldig gammel by. Det er en av Norges eldste byer. Ifølgekongesagaene, historiene om de eldste norske kongene, blei Oslo grunnlagti 1048. Navnet Oslo var Áslo på norrønt. Etter 1350 sa man Oslo. Navnet kommer enten fra ordet «ås» som betyr et høydedrag, altså et sted der landskapet går opp, eller så kan navnet også bety Ås, navnet på en førkristengud.
Oslo har likevel ikke alltid hatt det samme navnet. I 1624 bytta Christian 4., kongen av Danmark og Norge, navnet fra Oslo til Christiania. I denne perioden var Norge en del av Danmark. Norge var i union med Danmark, og den danske kongen var derfor også konge av Norge. I 1925 bytta man navnet fra Kristiania til Oslo igjen.
Oslo har ikke alltid vært den største og viktigste byen i Norge. Faktisk har det ikke vært Norges hovedstad så veldig lenge. Bergen var hovedstaden i Norge i middelalderen. Bergen var også lenge Norges største by. I 1814, da Norge blei selvstendigfra Danmark, blei Oslo hovedstad. I 1814 bodde det 13,000 personer i Oslo. Til sammenligning hadde Bergen 15,000 innbyggere i 1600. I 1814 hadde Bergen ca. 20,000 innbyggere. Bergen var altså mye større enn Oslo i 1814.
Thu, 13 May 2021 - 15min - 24 - 3.2 - Western Norway
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-2-western-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Vestlandet
Vestlandet ligger ved kysten på den vestre sida av Norge. Vestlandet er en landsdelsom består av fylkene Rogaland, helt sør, Vestland og Møre og Romsdal helt i nord. Det er altså tre fylker på Vestlandet. Den største byen på Vestlandet ligger i Vestland fylke og heter Bergen. Bergen er den nest største byen i Norge. Bergen ligger omtrent midt på Vestlandet. Byen ligger rett vedkysten og har mange fjell rundt seg. Det er veldig vakkert i Bergen. Bergen er den største byen på Vestlandet med 270,000 innbyggere. Stavanger er den nest største byen på Vestlandet. Stavanger ligger i Rogaland, litt lenger sør enn Bergen. Det bor 130,000 i Stavanger. Ålesund, med 66,000 innbyggere er den største byen i fylket Møre og Romsdal, den nordligste delen av Vestlandet.
Vestlandet er en veldig viktig landsdel i Norge. Mange av de viktigste hendelsene i norsk historie skjedde på Vestlandet. For eksempel kom de fleste vikingene som reiste vestover fra Norge til Storbritannia, Island og Grønland fra Vestlandet. Mange norske konger i middelalderen bodde på ulike steder på Vestlandet. Bergen var lenge den største byen i Norge og hovedstaden i Norge. Oslo blei først større enn Bergen på 1800-tallet. Bergen har altså lenge vært den største og viktigste byen i Norge.
På Vestlandet er det veldig mange fjell og fjorder. Den lengste fjorden i Norge ligger på Vestlandet. Den heter Sognefjorden og er 205 km lang. En fjordarm i Sognefjorden heter Nærøyfjorden. En fjordarm er en liten del av en fjord som går i en litt annen retning enn hovedfjorden. Nærøyfjorden er altså en liten del av Sognefjorden. Nærøyfjorden er et vakkert landskap med store og spissefjell og en nydelig fjord. Faktisk er den så fin at den er på UNESCO sin verdensarvliste, ei liste med steder, bygninger og ting som er spesielt viktige å ta vare på. Andre kjente steder på Vestlandet er Geirangerfjorden, en av de mest besøkte stedene i Norge, og som også er en del av UNESCO sin verdensarvliste. I Rogaland ligger den kjente Preikestolen, eller Pulpit Rock som den heter på engelsk. Det er en fjellformasjon som stikker litt ut av fjellet. Denne fjellformasjonen former en plattform med over 500m fritt fall på sidene. Det finnes altså veldig mange fine steder på Vestlandet.
Thu, 06 May 2021 - 14min - 23 - 3.1 - Norwegian Geography: An Overview
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/3-1-norwegian-geography-an-overview
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norges geografi – et overblikk
Norge er et langt og tynt land. Faktisk er Norge det lengste landet i Europa. Det er 1752km langt. Det er omtrent like langt som fra Oslo til Firenze i Italia. Med Svalbard og Jan Mayen, to øyer, er Norge 385,000km2stort. Da er Norge det 6. største landet i Europa, bare bak Russland, Ukraina, Frankrike, Spania og Sverige. Et av de smaleste punktene i Norge er Hellmobotn som ligger i Nordland i Nord-Norge. Da er det bare 6,3km fra havet til grensatil Sverige. Norge er altså et langt og smalt land.
Hovedstaden i Norge er Oslo. Oslo ligger på Østlandet og har ca. 600,000 innbyggere. Det er da også den største byen i Norge. Bergen på Vestlandet er den nest største byen i Norge. Den har 270,000 innbyggere. Etterpå, på tredje plass, kommer Trondheim med 180,00 innbyggere. Trondheim ligger i Midt-Norge. Stavanger er den fjerde største med 130,000 innbyggere. Den ligger også på Vestlandet, litt sør for Bergen. Byene i Norge er altså ganske små.
I hele Norge bor det 5,3 millioner mennesker. Ca. halvparten av disse bor på Østlandet. Østlandet er den østre delen av Sør-Norge, altså dersom man ekskluderer Midt-Norge og Nord-Norge. Østlandet består av fylkene Viken, Oslo, Vestfold og Telemark og Innlandet. Et fylke er den største administrative enheten i Norge. Et fylke er altså en administrativ region i Norge. I dag er det 11 fylker, eller regioner, i Norge.
Norge blir ofte grovt delt i fem deler: Østlandet, Vestlandet, Sørlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Østlandet, Vestlandet og Sørlandet er den delen av Norge i sør som er størst. Det er den delen av Norge før det begynner å bli smalere lenger nord. Av disse er det Østlandet som har mest folk med 2,6 millioner. Det har nest størst areal med 94,500km2. Det er ca. 30% av Fastlands-Norgesareal, altså arealet til Norge uten Svalbard og Jan Mayen.
Sørlandet er den minste av disse fem. Sørlandet er helt sør i Norge. Sørlandet består av bare ett fylke: Agder. Det er 16,000 km2 stort, altså nesten 6 ganger mindre i areal enn Østlandet. Det bor ca. 310,000 på Sørlandet.
Thu, 29 Apr 2021 - 15min - 22 - 2.10 - Norse Mythology Today
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/2-10-norse-mythology-today
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norrøn mytologi i dag
Norrøn mytologi har vore viktig i å forma norsk kultur. For eksempel kjem dette fram i språket. På norsk kjem mange av vekedagane frå norrøne gudar. Tysdag (den andre dagen i veka) kjem frå Tyr. Det er Tyr sin dag. Tyr er krigsguden i norrøn mytologi. Han bestemmer kven som vinn i slag. Onsdag kjem frå Odins dag. Torsdag er då Tor sin dag. Fredag er Frigg sin dag. Frigg er kona til Odin.
Det finnes også fleire norske namn som kjem frå norrøn mytologi. For eksempel er det fleire i Noreg som heitar for eksempel Odin, Tor, Trym og Loke blant gutar og Edda, Embla og Idun blant jenter. Dei norrøne namna er framleispopulære.
Norrøn mytologi kjem også til syne ipopulærkulturen. For eksempel er det ein kjent teikneserie frå Marvel som heitar Thor. Dette har også blitt ein kjent filmserie. Tor er her ein del av Marvel sitt univers. Her kan me sjå Loke og Tor saman med hulken.
Norrøn religion kjem også tydeleg fram i TV-serien Vikingsfrå 2013. Den handlar om vikingar som reiser frå Noreg til Storbritannia. I serien ser me eit blót, altså ei norrøn ofring. Det finnes også fleire norske seriar med vikingar i seg. Ein av dei mest kjente er Vikinganefrå 2016. Det er ein humorserie om vikingar.
Det er også mange dataspel som er inspirerte av norrøn mytologi. God of War: Ragnarök er eit eksempel på dette. Det er eit spel som kjem i år, 2021, og som skal handla om norrøn mytologi.
Thu, 22 Apr 2021 - 12min - 21 - 2.9 - Norse Religion
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/2-9-norse-religion/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norrøn religion
Vi vet egentlig ikke så mye om folks religion i vikingtida. Vi har ikke så mange kilderfra denne perioden. Vikingene skreiv lite ned i bøker. Vikingene skreiv ikke egentlig om sin egen religion. Våre kilder til vikingenes religion kommer derfor fra graver og religiøse ting som har overlevd fra denne perioden. De skriftlige kildene kommer fra kristne forfattere. Kristne forfattere skreiv om vikingtidas mytologi og religion etter at Norge og resten av Skandinavia hadde konvertert til kristendommen. De kristne forfatterne var ikke de mest objektive kildene til norrøn mytologi, og vi kan derfor ikke stole på alt de skriver om før-kristen religion i Norden.
Likevel kan vi si en del om norrøn religion. I norrøn religion var ikke tekster særlig viktige. Norrøn religion var ikke som kristendommen og islam med bibelen og koranen. Det fantes ikke en «norrøn bibel». Det var ofring som var viktig i norrøn religion. Ofring var mye viktigere i norrøn mytologi enn tekster og skrift. Å ofre betyr for eksempel at man dreper et dyr og gir deler av dyrets kroppsdeler til ære for en gud eller gudinne. For eksempel kunne man ofre en gris til Frøya for at jordbruket skulle gå bra.
Disse ofringene kaller vi ofte for blót. Det fantes tre store hovedblót. Disse blótene, eller ofringsseremoniene, var det viktigste i norrøn religion. Det var dette som var norrøn religion. De tre hovedblótene var høstblot, midtvintersblot og sommerblot.
Blotene skjedde altså på bestemte tider i året. Høstblotet skjedde på høsten, sannsynligvis i oktober. På dette blotet ofra man for å takke for maten man hadde sanka inn til vinteren. Vikingene ofra også til gudene for at de skulle beskytte dem mot vinteren og for at maten skulle varehele vinteren. Altså at folk skulle ha nok mat til hele vinteren.
Midtvintersblotet skjedde i slutten av desember når sola er på sitt laveste i Norge. Dette heter vintersolvervpå norsk. Det er når sola er på det laveste; det er den dagen i året med minst sollys. Midtvintersblotet gikk ut på å ofre til ære for sola slik at den skulle komme tilbake. De ofra for at sola skulle snu og ta med seg lys og varme igjen. Midtvintersblotet heter også jul, og i Norge feirer vi fortsatt jul. I dag i Norge har derimot jul fått en ny betydning. Jul betyr ikke lenger midtvintersblot, men blir brukt om den samme høytida som heter «Christmas» på engelsk. I dag er jul nærmere knytta til Jesu fødsel enn til norrønt midvinterblot. Likevel feirer vi jul i dag på nesten akkurat samme tid som midtvinterblotet i vikingtida.
Fri, 16 Apr 2021 - 13min - 20 - 2.8 - Ragnarok
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/2-8-ragnarok/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Ragnarök
Ragnarök is the end of the world and the name means “the doom of the gods”. Everything will die in Ragnarök, including the gods. Thus, Odin prepares for the last battle of Ragnarök by taking dead soldiers to his hall and preparing them for this.
The first sign of Ragnarök is the Fimbulwinter which is a three year uninterrupted winter that kills all of humanity. After this winter, flames will appear all over the world, and the wolves that chase the sun and the moon, Skoll and Hate, finally manage to catch them. They devour the sun and the moon, and the stars disappear, making the world completely dark.
Ragnarok
Ragnarok betyr verdens undergang. Det er det siste som kommer til å skje i verden. Ved ragnarok går verden under. Navnet «ragnarok» betyr «gudenes ende». Det vil si at gudene dør og blir borte. Gudene er nok redde for ragnarok ettersom de da kommer til å dø. Odin gjør seg klar til ragnarok ved å trene soldater i hallen sin, Valhall. Døde soldater blir sendt til Valhall for å gjøre seg klar tilragnarok.
Det første tegnet på at ragnarok starter er Fimbulvinteren. Et tegn er et varselom at noe kommer til å skje. Det viser hva som kan skje i framtida. Fimbulvinteren er et tegn på starten av ragnarok. Fimbulvinteren er en kald vinter som vil vare i tre år sammenhengende. I tre år vil Fimbulvinteren vare. Dette fører til at menneskene dør. Mennesker klarer ikke å overleve tre år med vinter.
Etter Fimbulvinteren, altså etter tre år med vinter, starter det store branner overalt. Plutselig begynner det å brenne etter tre år med vinter. Ulvene Skoll og Hate, ulvene som jager sola og månen over himmelen, klarer nå å slukebåde sola og månen. Skoll og Hate spiser sola og månen slik at de forsvinner. Stjernene forsvinner også fra himmelen. Dette gjør at det blir helt mørkt i Midgard ettersom det ikke er sol, måne eller stjerner lenger.
Før ragnarok er mange av de farligste jotnene i norrøn mytologi bundet fastmed lenker. Mange av de farligste jotnene er lenka fast slik at de ikke slipper ut. Ei lenke er metallringer som man kan feste fanger fast med. For eksempel er Fenrisulven, en stor og farlig ulv, bundet fast med lenker. Loke har også blitt lenka fast, altså bundet fast med lenker, før ragnarok. Både Fenrisulven og Loke klarer å bryte seg ut av lenkene sine i denne perioden. De klarer å bryte seg løs og bli fri. Midgardsormen, den store slangen og jotnen som holder verden på plass, kommer opp fra havet for å sloss mot gudene. Loke er jotun, men også fosterbroren til Odin, og dermed en del av gudene. Likevel viser Loke nå hvem han egentlig er. Loke viser at han er jotun og han leder jotnene i kampen mot æsene.
Thu, 08 Apr 2021 - 15min - 19 - 2.7 - Frøya the Fair
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript of the episode: https://laernorsknaa.com/2-7-froya-the-fair/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Frøya den vakre
Frøya er en av de viktigste gudene i norrøn mytologi. Hun er en av gudene, men ikke en av æsene. Odin og Tor er eksempler på æser. Frøya er vane. Vanene er en annen gudeslekt, men både æser og vaner kunne bo i Åsgard. Hun er gudinnen for erotikk, kjærlighet og fruktbarhet. Fruktbarhet betyr hvor mange barn en kvinne får eller hvor godt planter vokser i jorda. Frøya er også gudinna for døden. Det er interessant at hun var gudinne for både liv og død.
Frøya hadde et nært forhold til de døde. De som døde i krig, gikk enten til Odin eller til Frøya. Dersom man døde i et slag, altså at folk sloss mot hverandre, så blei man enten sendt til Odins eller Frøyas hall. Halvpartenav de døde blei sendt til Odins hall Valhall, mens den andre halvparten blei sendt til Frøyas hall Folkvang.
Frøya var også gudinne for fruktbarhet. Hun passet på at jordbruket gikk bra. Altså at bøndene fikk mye mat når de planta og høsta. I tillegg var hun gudinne for menneskelig kjærlighet og erotikk. Dersom et par i vikingtida sleit med å få barn, så kunne de ofre til Frøya. Frøya likte ikke bare den erotiske sida av kjærligheten, hun var også glad i kjærlighetsdikt.
Men av og til gikk Frøya kanskje litt langt. I Loketretten, en fortelling om hvordan Loke kritiserer gudene i norrøn mytologi, beskylder Loke Frøya for å være løsaktig. Å beskylde betyr å anklage noen for noe, altså si at noen har gjort noe. Loke beskyldte Frøya for å være løsaktig, noe som betyr å ha et erotisk forhold til mange. Altså, ha sex med mange. Loke beskyldte henne for å ha sex med alle æser og alver, og til og med sin egen bror, Frøy. Mange kilder tyder påat Loke hadde rett i sine beskyldninger.
Thu, 01 Apr 2021 - 14min - 18 - 2.6 - Yggdrasil, the Tree of Life
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript of the episode: https://laernorsknaa.com/2-6-yggdrasil-the-tree-of-life
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Yggdrasil er navnet på verdenstreet eller livets tre i norrøn mytologi. Det er et tre som går over himmelen. Det er så høyt at det går over himmelen. Greinene til Yggdrasil ligger over hele verden. Yggdrasil er alltid grønt. Bladenetil treet visner ikke, slik det gjør på vanlige tre. Fra Yggdrasil kommer det dugg som drypper ned på jorda. Dugg er vanndampsom samler seg og faller som vann. Det er altså vanndamp som blir til vann.
Navnet «Yggdrasil» kommer fra norrønt «ygg» og «drasil». Ygg betyr «den fryktinngytende». Det betyr noe som er skummelt og skaper frykt. Det er også et navn for Odin. Drasil betyr «hest» eller «galge». Galge er stedet man henger dødsdømte, altså henretter folk. «Yggdrasil» kan derfor bety «Den fryktinngytendes galge» eller «Odins galge». Det har nok sammenheng med en myte om Odin som hang seg på treet. Navnet er nok knytta til da Odin hang seg på Yggdrasil.
Myten er at Odin ofra seg ved å henge seg på treet Yggdrasil. Han hang seg der for å få makt over runene. Runene er bokstavene de skreiv med i vikingtida. Odin ofra seg selv for at vi skulle få runene og kunne skrive. Odin gjorde alt for å få mer kunnskap. En annen myte forteller om hvordan han ofra et øye for å få mer kunnskap. Nå ofra han seg selv på et tre for å få runene. Ofringen av Odin på et tre ligner litt på Jesu korsfestelse i kristendommen. Kanskje fortellingen om Odin som ofrer seg på et tre kan være inspirert av Jesus og kristendommen?
Yggdrasil har tre røtter. De går langt under jorda. Den ene rota går til æsenes land, altså landet til gudene, Åsgard. Den andre rota går til rimtussene, en slags skapninger i norrøn mytologi. Den tredje og siste rota går til Nivlheim. Nivlheim er dødsriket i norrøn mytologi. Denne rota blir angrepet av Nidhogg. Nidhogg er en slange som spiser den ene rota til Yggdrasil.
Thu, 25 Mar 2021 - 12min - 17 - 2.5 - Loki, the Trickster
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript of the episode:https://laernorsknaa.com/2-5-loki-the-trickster/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Loke, luringen
Loke er en jotun. Likevel er han i en spesiell posisjon siden han også er fosterbroren til Odin. Odin tok Loke som fosterbror. Det betyr at siden Loke er jotun i tillegg til fosterbroren til æsen Odin, så er han en del av begge verdener. Han er tatt opp blant gudene og kan være i Åsgard, hjemmet til gudene. Som dere kanskje husker så er jotnene fiendene til æsene. Gudene hater jotner og Tor kjemper mot jotnene. Det er derfor veldig spesielt at Loke er blant gudene.
Loke er en luring. Å være en luring betyr å være en som er spøkefull og gjør mye uforventa. Han lyver mye, men kan også være hjelpsom. Ofte hjelper han gudene, særlig dersom de er i en knipe. Å være i knipe betyr å være i en vanskelig situasjon.
Loke kan bytte form. For eksempel kan han gjøre seg om til ei gammel dame. En annen gang gjør han seg om til ei flue. Han har også forvandla seg til en hest.
Loke er veldig spennende. Han kan være plagsom og løgnaktig, men også hjelpsom. For eksempel er han med og hjelper Odin eller Tor i flere av mytene i norrøn mytologi. Tor hater Loke, men ofte er Loke med og hjelper Tor med et problem. Likevel kan også Loke være mer skadelig for gudene. Han kan være svikefull. Svikefull betyr at man ofte sviker folk, altså forræderdem. Noen ganger er han faktisk ond. La oss se på noen av mytene om Loke.
Thu, 18 Mar 2021 - 18min - 16 - 2.4 - Thor, God of Thunder
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript of the episode: https://laernorsknaa.com/2-4-thor-god-of-thunder/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Tor, tordenguden
Tor er en av æsene sammen med for eksempel Odin. Han er guden for torden, styrke og fruktbarhet. Han er en av de viktigste gudene ettersom han opprettholderverdensordenen. Tor beskytter de andre gudene fra kaoskreftene. Jotner og andre ødeleggende krefter prøver å ødelegge gudene. Tor kjemper mot jotnene og beskytter gudene. Det finnes mange myter om Tor der han kjemper mot jotner. Dette er også grunnen til at Tor ikke liker Loke. Loke er en jotun og Tor liker ikke jotner. Tor hater Loke.
Tor er guden for torden og vær. Når Tor rir over himmelen på en vogn trukketav to geiter, bringer han med seg været. Ei geit er det dyret som ligner veldig mye på en sau, bare med horn. Tordenvær kommer når Tor rir over himmelen på vogna si og slår med hammeren. Torden er lyden av hammeren til Tor. Ettersom Tor styrte været, var han også en viktig fruktbarhetsgud. For at planter skal vokse, er det viktig med regn. Regn gjør at det bonden sårav planter og korn vokser. Nesten alle i vikingalderen var bønder og regn var svært viktig for dem. Tor var derfor en viktig fruktbarhetsgud.
Et av de viktigste symbolene knytta til Tor er hammeren hans Mjølner. Mjølner blei smiddav to dverger; det var to dverger som laga Mjølner til Tor som en del av et veddemål. Dette er et av de beste våpnene i norrøn religion. Tor brukte hammeren til å beskytte de andre gudene fra kaoskreftene. Når Tor kasta Mjølner, kunne han ikke bomme. Han traff alt han sikta på med hammeren. I tillegg kommer hammeren alltid tilbake til Tor når han kaster den, akkurat som en bumerang. For å holde Mjølner, har Tor to hansker av jern på seg. I tillegg har han et belte rundt magen som heter Megingjord. Beltet Megingjord gjør han enda sterkere.
Det var vanlig for folk i vikingtida å henge en hammer rundt halsen som et smykke. Mange hadde smykker med Tors hammer, Mjølner. Dette ligner veldig på hvordan korset blir brukt i kristendommen. Mange kristne henger et kors rundt halsen. I vikingtida var det mange som gjorde det samme med Tors hammer.
Thu, 11 Mar 2021 - 17min - 15 - 2.3 - Odin, the King of the Gods
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript of the episode: https://laernorsknaa.com/2-3-odin-the-king-of-the-gods/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Odin, gudenes konge
Odin er en av de eldste gudene. Han blei til nesten i begynnelsen og er sønnen til guden Bor og jotunkvinna Bestla. Han var en av gudene som var med på å skapeverden. Sammen med brødrene sine Vilje og Ve skapte han jorda og verden. I tillegg var han med på å skape de første menneskene i verden, Ask og Embla. Han er en av de viktigste gudene i norrøn mytologi.
Odin bodde i Vallhall. Fra høysetet sitt kan han se hele verden og alt som skjer der. Høysete er en slags trone der konger og høvdinger sitter. Soldater som døde i krig kom til Valhall, Odins hall. Odin tar imot de som dør i slag for å gjøre seg klar til Ragnarok, verdens undergang. I Valhall trener de døde soldatene hver dag ved å krige. Hver dag kriger de i Valhall. På kvelden samler de seg til å feste i storhallen til Odin med ølog god mat. Odin var en av de viktigste krigsgudene i norrøn mytologi. Han er spesielt guden for krigsstrategi.
Odin er gift med Frigg. Frigg er ei gudinne som er svært klok. Hun er en av de eneste gudene som kan måle seg med Odin sin kunnskap. Hun er en av de eneste gudene som nesten er like klok som Odin. Selv om Odin er gift, har han også barn med mange andre gudinner og jotner. For eksempel er Odin faren til Tor, men Frigg er ikke mora til Tor. Odin fikk Tor sammen med gudinna Jord. Odin var altså mye utro.
Odin var ikke bare gud for krig. Han var også gud for visdom og trolldom. For å bli visere og klokere, ofra han det ene øyet sitt for å drikke av kunnskapsbrønnen. Kunnskapsbrønnen ligger
ved rota av Yggdrasil, livets tre. Odin blei enøyd av dette, men han blei også den klokeste guden. I tillegg til klokskap var han trolldomsguden. Trolldom er magi og heksekunster. Han var også guden for runeskrift. Runer er bokstavene vikingene skreiv med. Ifølge en myte var det Odin som ga menneskene runene, og dermed mulighet til å skrive og lese.
Thu, 04 Mar 2021 - 11min - 14 - 2.2 - The Creation in Norse Mythology
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/2-2-the-creation-in-norse-mythology
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
2.2: Skapelsen av verden
I begynnelsen fantes det ikke noe. Jorda fantes ikke. Mennesker fantes ikke. Dyr fantes ikke. Guder og jotner fantes ikke. I begynnelsen fantes det bare et stort gap. Et gap er et stort hull i bakken. Dette gapet heter Ginnungagap. Den første skapningen blei til ved at varm og kald luft møtte hverandre i Ginnungagap, det store gapet. I Ginnungagap er det mye kraft. Når den kalde og den varme lufta møtte hverandre i Ginnungagap, blei de første skapningenetil.
De første skapningene heter Yme og Audhumbla. Yme var den første jotnen. Vi har snakka om jotner før, men jeg kan gjenta det. Jotner blir ofte oversatt som «giants» på engelsk. Giants er «kjemper» på norsk. De er motsetningenetil gudene. Altså, de er fiendene til gudene. Jotnene blei laga før gudene. Audhumbla, den andre skapningen som blei til i begynnelsen, var ei ku. Audhumbla var ei stor ku. Kua ga næring til Yme, jotnen.
Audhumbla er viktig siden hun begynte å slikke på en saltstein. I denne saltsteinen fantes det allerede et vesen. Audhumbla slikker fram Bure. Bure var den første guden. Bure skulle bli stamfaren til æsene, ei gudeslekt. Bure fikk sønnen Bor. Bor fikk sønnene Odin, Vilje og Ve sammen med jotunen Bestla. Æsene Odin, Vilje og Ve hadde dermed gudeblod og jotunblod i seg. Faren var av gudeslekt mens mora var av jotunslekt.
Odin, Vilje og Ve skapte jorda. Før dette fantes ikke jorda. Midgard og Åsgard fantes ikke. Mennesker og dyr fantes ikke. Det gjorde heller ikke planter og tre. Odin, Vilje og Ve skapte jorda ved å drepe Yme. Yme var det første vesenet som blei skapt. Yme blei skapt på samme tid som Audhumbla. Yme var en jotun. Odin, Vilje og Ve brukte kroppsdelene til den døde Yme til å skape jorda. Jorda blei laga av Ymes kjøtt. Fjellene blei skapt ved Ymes bein. Hava og sjøene blei skapt ved Ymes blod. Hodet til Yme blei til himmelen. Ymes hjerneblei til skyene. Etter at alt dette var skapt, begynte gudene å lage ordeni den nye verden. De laga naturlovene og tida blei til. Gudene delte dagen inn i morgen, middag, ettermiddag og kveld.
Jorda var skapt, men menneskene fantes ikke ennå. Det var æsene Odin, Høner og Lod som skapte menneskene. Disse gudene fant to trær på bakken. Disse trærne var ikke levende. Odin ga trærne pust. Høner ga dem sjel. Lod ga dem hår og menneskeansikt. Odin, Høner og Lod skapte slik de første menneskene ved å omforme to trær. De to menneskene var en mann og ei kvinne. Kjønnene blei skapt på samme tid i norrøn mytologi. De første menneskene heter Ask og Embla. Ask var mann og Embla var kvinne.
Thu, 25 Feb 2021 - 13min - 13 - 2.1 - Norse Mythology: An Introduction
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/2-1-norse-mythology-an-introduction
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norrøn mytologi
Norrøn mytologi er ulike myter og fortellinger som forklarer verden og guder, den verdenen og de gudene som man trodde på i Norge under vikingtida. I vikingtida, det er 793 til sirka 1000, trodde de på de norrøne mytene og gudene i de skandinaviske landene. Norrøn mytologi er fortellingene om gudene og hva de gjør. Disse fortellingene var ikke som en «bibel» i norrøn religion. Norrøn religion var ritebasert. Skrifter var ikke viktige i norrøn religion. I norrøn religion var det mye viktigere å ofre til gudene. Vi bør derfor ikke sammenligne betydningen av de norrøne mytene og fortellingene med bibelen i kristendommen eller koranen i islam.
La oss se litt nærmere på norrøn mytologi. Verdensbildet i norrøn mytologi er delt i tre. Verdensbilde er hvordan man forstår verden rundt seg. I norrøn mytologi er verdensbildet delt i tre ulike riker: Åsgard, Midgard og Utgard. Ordet «gard» er det nynorske ordet for gård. Åsgard er helt oppepå Yggdrasil, livets tre som står midt i verden. Åsgard er helt oppe og det er her gudene bor. Midgard er rundt Yggdrasil. Det er her mennesker og dyr holder til. Midgard er midt imellom Åsgard og Utgard. Utgard er utenfor Midgard. Utgard er kaldt og mørkt. Her bor det jotner og andre kaoskrefter. I Utgard bor det vesenerog krefter som er farlige for mennesker og guder.
I norrøn mytologi finnes det to ulike gudeslekter. Den ene slekta er vanegudene eller bare vaner. De viktigste vanegudene er Njord og barna hans Frøy og Frøya. Njord, Frøy og Frøya er alle fruktbarhetsguder. De er forbundet medgodt jordbruk og seksualitet. Den andre gudeslekta er æser. Den mektigste av æsene er Odin. Odin er den øverste guden i norrøn mytologi. Han er guden for visdom, mystikk og krig. En annen viktig æse er Tor, sønnen til Odin. Tor er guden for lyn og torden, for kampstyrke og for fruktbarhet.
Thu, 18 Feb 2021 - 18min - 12 - Season One in Native Norwegian Speed
All the episodes in season one, just this time in native Norwegian speed. Good luck!
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/season-one-in-native-norwegian-speed/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Tue, 16 Feb 2021 - 34min - 11 - 1.10 - Season Finale and a Quick Look at Season Two
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/1-10-season-finale-and-a-quick-look-at-season-two/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Nokre refleksjonar om sesong 1 og plan for sesong 2
I første sesong har me snakka om ulike aspekt av det norske språket. Me har snakka om at norsk er eit indo-europeisk språk i den germanske greinasom er i slekt med blant annatysk, svensk, dansk, nederlandsk og engelsk. I episode to snakka me om historia til det norske språket og at norsk kjem frå norrønt. Deretter handla episode tre om dialektar i Noreg. Me har mange dialektar.
Norsk er merkelegfordi det kan skrivast på to forskjellige måtar. Me har snakka litt om bokmål og nynorsk, kva som er skilnaden på dei, kva nordmenn bruker mest og kva de bør læra.
Eg har også gitt dykk nokretips for kva materiale de kan bruka til å læra norsk, som for eksempel lærebøker og appar. Men kvifor læra norsk? Det var temaet i episode sju. Episode åtte handla om norsk barne- og ungdombøker. Siste episode handla om skilnadane mellom norsk, svensk og dansk.
Med sesong ein har eg prøvd å gje dykk eit lite innblikk i det norske språket. De held no på å lære dykk norsk. Då trur eg det er greitt at de kan litt om språket. I byrjinga av å læra eit språk er det mykje å setta seg inn i og mykje nytt å læra. Eg håpar at de kanskje har lært litt om det norske språket. Også håpar eg sjølvsagt at de har lært litt norsk. Gjemeg gjerne tilbakemeldingar på formatet og på sesongen. Har det vert greie tema? Er formatet greitt med ein norsk del, ein engelsk del og litt ord til slutt?
Til slutt vil eg berre seie at sesong 2 kjem til å handla om norrøn mytologi. Då skal me sjå på dei norrøne gudane som for eksempel Odin, Tor, Frøya og Loke. Me kjem til å sjå på nokre av mytane og forteljingane som forteljinga om ragnarok, verdas undergang, og skapinga. Forhåpentlegviskan me også lesa nokre utdrag frå dei. Utdrag tyder smådelar frå ein tekst. Eg gler meg til det og håper at du vil fortsetta å lyttatil podkasten.
Thu, 11 Feb 2021 - 07min - 10 - 1.9 - Norwegian, Danish, and Swedish
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/1-9-norwegian-danish-and-swedish/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk, dansk og svensk
Norsk, dansk og svensk er svært nært i slekt medhverandre. Å være i slekt med betyr å være i samme familie som. Norsk, dansk og svensk er veldig like hverandre. Likevel er det forskjellige språk. La oss begynne med noen spørsmål.
Kan nordmenn, dansker og svensker forstå hverandre? Her vil du få ulike svar. Kanskje dere har hørt at nordmenn, svensker og dansker forstår hverandre perfekt? Du har kanskje hørt at dersom du lærer deg norsk kommer du også til å forstå dansk og svensk? Jeg vil si nei, nordmenn, svensker og dansker forstår ikke hverandre perfekt. Det er store forskjeller mellom folk i hvor mye de forstår. Alle vil forstå litt av hverandres språk. Det er mange likheter mellom dem. Likevel er det også forskjeller. Dersom man ikke er vant med å høre de andre skandinaviske språkene, vil man ikke forstå de andre språkene like godt som man forstår sitt eget.
Likevel kan vi si noe generelt. Skrevet dansk er lettere å forstå enn skrevet svensk. Dansk og norsk bokmål er veldig like. Svensk bruker derimot noen bokstaver som ikke blir brukt på norsk. I tillegg er skrivemåtene og rettskrivingalitt annerledes, noe som gjør at like ord mellom norsk og svensk kanskje skrives ganske annerledes. Så, skriftlig dansk er lettere å forstå enn skriftlig svensk.
Men muntligsvensk er mye lettere å forstå enn muntlig dansk. Muntlig dansk er nok det svensker og nordmenn sliter mest med. Svensk og norsk ligner mer påhverandre muntlig. Det er lett å forstå muntlig svensk, men muntlig dansk kan være vanskeligere å forstå. Svensker og nordmenn snakker generelt sine egne språk til hverandre. Nordmenn og dansker bruker ofte engelsk. Dansk har ganske annerledes lyder enn norsk og svensk. De kutter større deler av ordene og har mange strupelyder. Strupelyder er lyder som kommer fra halsen. For nordmenn og svensker høres det ut som om de ikke uttalerordene skikkelig. Skrevet dansk er nemlig ganske annerledes fra muntlig dansk. Muntlig og skriftlig dansk er ganske ulike hverandre. Dette kan sammenligneslitt med engelsk skriftlig og engelsk muntlig som også er ganske ulike hverandre.
Wed, 10 Feb 2021 - 13min - 9 - 1.8 - Norwegian Children's Books and Young Adult Fiction
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/1-8-norwegian-childrens-books-and-young-adult-fiction/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk barne- og ungdomsbøker
Det finnes mye forskjellig norsk litteratur. I denne episoden skal vi se på noen av de mest kjente forfatterne og bøkene. Vi begynner med barnebøker.
Anne-Cath. Vestly er en av de mest kjente norske forfatterne. Hun er kanskje spesielt kjent for Mormor og de åtte ungene og Lillebror og Knerten. Knerten kom ut på 1960- og 1970-tallet. Lillebror og Knerten handler om en gutt som leker med en pinne. Pinnen heter Knerten og kan snakke. Knerten er veldig kjent i Norge. Det kom ut en film på kino om Knerten for ikke så slenge siden.
Thorbjørn Egner er kanskje den mest kjente norske barnebokforfatteren. Han har skrevet mange kjente norske barnebøker. For eksempel har han skrevet Karius og Baktus som kom ut i 1949. Det handler om kariesbakterier. Kariesbakterier er bakteriene som fører til at vi får hull i tennene. Karius og Baktus er to tanntroll i boka. Det handler om en gutt som heter Jens. Jens spiser mye sukker og pusser ikke tennene. Dette gjør at to tanntroll flytter inn i tennene hans. Karius og Baktus bor i tennene til Jens siden Jens ikke pusser tennene sine. I Norge sier vi at Karius og Baktus kommer, hvis et barn ikke pusser tennene sine. Karius og Baktus er veldig kjente i norsk kultur.
Folk og røvere i Kardemomme byblei publisert i 1955. Den er også skrevet av Thorbjørn Egner. Det er også ei veldig kjent norsk bok. I dyreparken i Kristiansand har de bygget flere bygninger fra boka. I dyreparken i Kristiansand har de også skuespilleresom spiller ulike karakterer fra boka. Det er kanskje litt likt som at det er flere Disneykarakterer i Disneyworld.
Det er lurt å begynne å lesebarnebøker og ungdomsbøker på norsk. Barne- og ungdomsbøker har ofte et litt lettere språk å forstå. Dere kan jo for eksempel lese noen av bøkene til Anne Cath. Vestly eller Thorbjørn Egner. Det er bøker som er svært kjente i Norge. Da får dere også mye informasjon om og innsikt i norsk kultur.
Tue, 09 Feb 2021 - 10min - 8 - 1.7 - Why Learn Norwegian?
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/1-7-why-learn-norwegian/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Hvorfor lære norsk?
Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk snakket av fem millioner mennesker? Kanskje du har hørt at norsk er et lett språk å lære? Dersom du har begynt å lære norsk fordi det er lett tror jeg ikke det er noe poeng i å fortsette. Til og med lette språk er vanskelige å lære. Jeg tror ikke at å lære et språk fordi det er lett er en god motivasjon. Men hva er en god motivasjon for å lære norsk?
Om du skal flytte til Norge eller allerede bor i Norge må du lære norsk. Mange nordmenn snakker bra engelsk, men det er ikke alle som er like komfortable med å snakke engelsk. Det er ikke alle nordmenn som liker å snakke engelsk. For å bli skikkelig kjent med nordmenn i Norge er det lurt å kunne norsk. Det er mye lettere å få norske venner dersom man kan norsk. Dersom det er flere nordmenn i ei gruppe, vil de nok snakke norsk. Da er det viktig at du kan norsk. I tillegg er det mange arbeidsplasser som krever at de som søker på jobben kan norsk. Mange jobber krever at man kan norsk.
Kanskje du ikke har lyst til å flytte til Norge? Du har kanskje ingen planer om å flytte til Norge? Hvorfor lære norsk da? Hva med å få dypere innsikt i norsk kultur? Alle språk er påvirka av den kulturen de oppstod i. Kultur og språk er nært knytta til hverandre. Norske ord og uttrykk er påvirka av norsk geografi, historie, samfunn og klima. På norsk har vi for eksempel mange ord for å beskrive snø som fokksnø og slaps. Norsk har også et eget ord for det man tar på skiva: Pålegg. Pålegg er det man har på brødskiva, som for eksempel ost. Å lære seg norsk er den beste måten å lære mer om norsk kultur på.
Det er også skrevet mye bra litteratur på norsk. Henrik Ibsen, en norsk forfatter, er den nest mest spilte dramatikeren i verden. På teater rundt omkring i verden er det bare Shakespeare som har flere teaterstykker enn Henrik Ibsen. Det finnes også flere norske forfattere som har vunnet Nobelprisen i litteratur som for eksempel Knus Hamsun og Sigrid Undset. Kanskje du har hørt om Jo Nesbø? Han har skrevet krimbøker som har blitt oversatt til mange språk.
Jeg synes derimot at den beste grunnen til å lære norsk er språket i seg selv. Dette er den grunnen jeg liker best. Kanskje du elsker hvordan norsk høres ut? Lyden av norsk, melodiene og intonasjonen. Kanskje du bare like hvordan norsk ser ut? Ordene, grammatikken, syntaksen, setningsoppbygningen og ordtakene. Eller kanskje du synes det er interessant med dialekter og språkvarianter? Norsk er et språk med mange dialekter. Dialektene er noe av det som gjør norsk til et så rikt språk som det er.
Sun, 07 Feb 2021 - 12min - 7 - 1.6 - Materials for learning Norwegian
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/1-6-learning-materials-in-norwegian/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Resources:
Textbooks:
The Mystery of Nils – https://www.skapago.eu/nils/
På vei– https://www.cappelendammundervisning.no/verk/P%C3%A5%20vei%20(2018)-154603
Ny i Norge– https://nyinorge.portfolio.no/
Online course:
NTNU Course: https://www.ntnu.edu/learnnow
Flashcards:
Anki: https://apps.ankiweb.net/
Tutorials and decks for Anki: https://blog.fluent-forever.com/chapter2/
Memrise: https://www.memrise.com/
YouTube:
Norsklærer Karense: https://www.youtube.com/channel/UCbrUYR892qBNQyY3DEqfTBg
News:
Klar Tale: https://www.klartale.no/
Klar Tale podcast: https://www.klartale.no/klartale-podcast
Find a turor:
Norwegian tutors on italki: https://www.italki.com/teachers/norwegian?page=1
Dictionary:
Monolingual Norwegian dictionary: https://ordbok.uib.no/
Fri, 05 Feb 2021 - 10min - 6 - 1.5 - Bokmål and Nynorsk II: The situation today
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/1-5-bokmal-and-nynorsk-ii-the-situation-today/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Bokmål og nynorsk – situasjonen I dag
Det er mulig å skrive norsk på to ulike måter. Norsk kan skrives på bokmål eller på nynorsk. Både bokmål og nynorsk er norsk. Det er to ulike måter å skrive norsk på. Men hvilken av dem er størst? Hvilken bør du lære deg? Bokmål er størst. 90% av alle i Norge har bokmål som sitt hovedmål. Hovedmål er det skriftspråket man bruker mest. 90% i Norge bruker bokmål. Det betyr at bare 10% i Norge har nynorsk som sitt hovedmål. 10% bruker nynorsk i Norge.
Siden det er vanligere å skrive bokmål, er det mest materiale på bokmål. De fleste lærebøkene på norsk er på bokmål. Det norske treet på Duolingo er på bokmål. Jeg anbefaler dere derfor å lære dere bokmål. Det er lurt å først lære bokmål. Dere kan hellerlære dere nynorsk etter dere har lært bokmål.
Er det bare 10% i Norge som kan nynorsk? Nei, alle i Norge lærer å skrive både nynorsk og bokmål. På skolen lærer alle å skrive bokmål og nynorsk. På skolen velger vi et hovedmål som må være bokmål eller nynorsk. Hovedmål betyr det foretrukne skriftspråket. Hovedmålet er det skriftspråket man ønsker å bruke mest. Selv om man velger bokmål som hovedmål, må man lære seg nynorsk på skolen. Dette gjelder også for de som har nynorsk som hovedmål. De som har nynorsk som hovedmål må også lære seg bokmål. Alle i Norge kan altså skrive både nynorsk og bokmål.
Mitt hovedmål er nynorsk, men jeg har skrevet dette på bokmål. Jeg snakker bokmål nå siden jeg tror det er viktigst at dere lærer dere bokmål først. Bokmål er vanligere enn nynorsk. Men jeg har nynorsk som hovedmål. På skolen skreiv jeg mest på nynorsk. I dag er jeg like god til å skrive både nynorsk og bokmål. Jeg kan bokmål like godt som nynorsk siden det er så mye i Norge som er skrevet på bokmål. Mange aviser og bøker er skrevet på bokmål.
Mange som har bokmål som hovedmål synes nynorsk er vanskelig. Nynorsk er sjeldnere enn bokmål. Det gjør at folk som har bokmål som hovedmål ofte lærer seg dårligere nynorsk enn bokmål. De skriver ikke like bra på nynorsk som på bokmål. Kanskje var jeg heldigsom lærte meg nynorsk fra jeg var liten?
Vocabulary:
Hovedmål – Prefered written standard. In Norway, Bokmål or Nynorsk.
Lærebok – Textbook
Anbefaler – Recommend
Heller – Rahter
Foretrekke – Prefer
Selv om – Despite/even though
Gjelder – Apply/is applicable to…
Både … og – Both … and
Sjelden – Rare
Heldig – Lucky
Thu, 04 Feb 2021 - 08min - 5 - 1.4 - Bokmål and Nynorsk: Why two Norwegians?
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript:https://laernorsknaa.com/1-4-bokmal-and-nynorsk-why-two-norwegians/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Bokmål og nynorsk I: Hvorfor to norske skriftspråk?
Det er to måter å skrive norsk på: Bokmål og nynorsk. Bokmål og nynorsk er to ulike skriftstandarder av samme språk. Både bokmål og nynorsk er norsk, men det er to litt ulike måter å skrive norsk på. Folk snakker ikke bokmål eller nynorsk. I Norge snakker vi dialekt, ikke nynorsk eller bokmål. Likevel er det noen dialekter som er nærmerebokmål, noen dialekter som er nærmere nynorsk og noen har litt av begge. Mange dialekter øst i Norge er nærmere bokmål. Dialekten i Oslo er veldig lik bokmål. Mange dialekter vest i Norge er mer like nynorsk.
Men hvorfor finnes det to skriftspråk på norsk? Hvorfor er det to ulike måter å skrive norsk på? Grunnentil at vi har to skriftspråk i Norge er at Norge var i en union med Danmark før. Norge var i en union med Danmark. Danmark herska over Norge siden 1400-tallet. På 1400-tallet begynte man i Norge å skrive dansk i stedet fornorsk. Norske bøker og tekster fra denne perioden er på dansk. Nordmenn skreiv dansk siden Norge var i en union med Danmark fra 1400-tallet til 1814. I 1814 blei Norge selvstendig. Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Norge blei endelig et skikkelig land igjen.
På 1800-tallet ønska ikke nordmenn å skrive dansk lenger. I Norge ville man skrive på norsk. Men hvordan skreiv man på norsk? I denne perioden fantes det ikke et norsk skriftspråk. Nordmenn hadde skrevet dansk i 400år. Helt fra 1400-tallet hadde nordmenn skrevet på dansk. Bokmål og nynorsk fantes ikke ennå. Norsk var bare et talespråk. Folk snakka norsk, men det var ikke mulig å skrive det. På 1800-tallet ønska nordmenn å skrive norsk, ikke dansk lenger.
Men hvordan skulle man lage et nytt skriftspråk? Hvordan skulle man skrive norsk? Noen mente at man måtte lage et norsk skriftspråk basert på dialektene i Norge. Slik folk snakka i Norge burde være fundamentet for et nytt norsk skriftspråk. En annen gruppe mente at det var bedre å basere et nytt norsk skriftspråk på dansk. Vi skreiv allerededansk nå. Var det ikke lettere å bare gjøre dansken mer norsk? Norsk og dansk er ganske like hverandre. Denne gruppa mente at det var best å basere et nytt norsk skriftspråk på det danske skriftspråket.
Begge disse gruppene laga sine egne skriftspråk. Ivar Aasen laga et skriftspråk basert på norske dialekter. Det norske skriftspråket basert på dialekter heter i dag nynorsk. Nynorsk blei laga med utgangspunkt i norske dialekter. Den andre gruppa konstruerte et skriftspråk basert på dansk. Det danske skriftspråket blei gjort mer norsk over tid. Dette førte til bokmål. Bokmål oppstod via dansk. Dette er grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge. På 1800-tallet blei ikke folk enigei hvordan man skulle lage et nytt norsk skriftspråk. Det førte til to nye skriftspråk. Norsk kan derfor skrives på to ulike måter i dag: Nynorsk og bokmål.
Thu, 04 Feb 2021 - 11min - 4 - 1.3 - Dialects in Norwegian
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/1-3-dialects-in-norwegian/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Dialekter på norsk:
Norsk er et språk med mange dialekter. Ei dialekt er en annen måte å snakke på. Ulike dialekter har ofte litt ulik uttale, ord og grammatikk. I Norge er det mange dialekter, men vi kan dele dem inn inoen hovedkategorier. På norsk finnes det fem hovedkategorier for dialekter: Vestnorsk, østnorsk, sørnorsk, midtnorsk og nordnorsk. Jeg snakker østnorsk nå. Bokmål er nærmest østnorsk. I Oslo snakker de østnorsk.
Noen dialekter er likere nynorsk enn bokmål. Mange dialekter vest i Norge ligner mer pånynorsk enn på bokmål. Nynorsk og bokmål er to ulike måter å skrive norsk på. Bokmål er likere østnorsk, mens nynorsk er likere vestnorsk.
Hvorfor finnes det så mange dialekter i Norge? Norge er et langt land med mye natur. Det er langt fra sør til nord i Norge. I tillegger det mange fjell og fjorder. Fjell og fjorder gjør at mennesker i Norge har vært skilt fra hverandre. Geografiske hindringersom fjell og fjorder har ført til at folk i Norge har utvikla ulike varianterav norsk.
I Norge har dialektene høy status. Dialektene i Norge har høy prestisje. For eksempel er det vanlig å høre ulike dialekter på TV og radio. På TV og radio snakker de dialekter fra hele landet. Det er helt vanlig å høre sørlandsk, vestlandsk, østlandsk, midtnorsk og nordnorsk på TV og radio i Norge. Politikerne i Norge snakker også sin dialekt. Politikere fra Bergen snakker bergensk. Statsministeren i Norge, Erna Solberg, snakker bergensk siden hun kommer fra Bergen.
Noen dialekter er vanskelige å forstå. Dialekter er kanskje det vanskeligste med å lære norsk. Hvordan kan man lære å forstå de norske dialektene? For å forstå dialektene, er det viktig å høre på mye norsk. Det er også viktig å høre på mange forskjellige måter å snakke norsk på. Å forstå ulike dialekter kan være vanskelig i begynnelsen, men det blir lettere etter hvert. Ikke vær redd for dialektene. Jeg synes det er fint at norsk har så mange dialekter. Det gjør norsk til et spennende språk å lære.
Vocabulary:
Uttale – Pronunciation
Dele dem inn i… - Divide them into…
Hovedkategorier – Main categories
Ligner mer på… – Is more similar to…
I tillegg – Also/moreover
Fjell – Mountain
Skilt fra hverandre – Separated from each other
Hindring – Obstacle
Å føre til – To lead to
Variant – Variety
Helt vanlig – Perfectly normal
Siden – Since/because
Måte – Way (for example «way of doing something»)
Etter hvert – After a while
Thu, 04 Feb 2021 - 08min - 3 - 1.2 - History of the Norwegian Language
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/1-2-history-of-the-norwegian-language/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Historien til det norske språket
Norsk har ikke alltid vært norsk. Det vil si, norsk har ikke alltid vært slik det er i dag. Norsk har forandra seg mye i løpet avhistorien. Folk snakka veldig annerledes i Norge for tusen år siden. For tusen år siden snakka de norrønt i Norge. Norrønt er bestefaren til norsk. Men hva var før norrønt? Norrønt utvikla seg fra et felles germansk språk. For flere tusen år siden var alle de moderne germanske språkene et fellesspråk. Nederlandsk, tysk, engelsk, svensk, dansk og norsk var alle det samme språket for tusenvis av år siden.
Hva skjedde? Hvorfor snakker vi ikke det samme språket lenger? Hvorfor snakker de annerledes i Tyskland og Nederland og Danmark og Norge? Det som skjedde var at menneskene som snakka germansk for tusenvis av år siden flyttatil ulike land. De germanske gruppene flytta til ulike deler av Europa. Noen flytta til Tyskland, noen til England, noen til Sverige og noen til Norge. I løpet av en lang periode begynte disse gruppene å snakke ulikt hverandre. Forskjellige språk utvikla seg i landene.
Norsk, svensk og dansk kommer fra norrønt. Norrønt var språket til de germansk-snakkende menneskene som flytta til Skandinavia. Før snakka folk i Danmark, Norge og Sverige det samme språket, norrønt. Etter hvert begynte også disse å forandre seg. Norrønt blei til svensk, dansk og norsk. Vikingene spredde også norrønt til England, Irland, deler av Russland, Grønland, Island og Færøyene. Norrønt overlevde ikke i England, Irland, Russland eller på Grønland. Norrønt overlevde derimot på Island og på Færøyene. Norrønten på Island og Færøyene utvikla seg til de moderne språkene islandsk og færøysk. Både islandsk og færøysk kommer fra norrønt.
Norrønten i Norge utvikla seg til norsk. Moderne norsk er derimot veldig ulikt norrønt. Norsk har forandra seg mye på tusen år. Grammatikken er ganske annerledes på norsk i dag sammenligna med norrønt for tusen år siden. Det er interessant å vite at fra et så forskjellig språk, kom den norsken vi snakker i dag. Språk forandrer seg mye på tusen år. Jeg lurer på hvordan norsk vil se ut om tusen år? Hvordan ser norsk ut i år 3000?
Vocabulary:
I løpet av – During
Annerledes – Different(ly)
Fellesspråk – Common language
Tusenvis av år siden – Thousands of years ago
Flytta til… – moved to…
Ulike – Different
Ulikt hverandre – Different from each other
Etter hvert – After some time
Spre – Spread
Overlevde – Survived
Derimot – However
Sammenligna med… – Compared to…
Tue, 02 Feb 2021 - 08min - 2 - 1.1 - The Norwegian language
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/1-1-the-norwegian-language/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
In this first episode, we will talk about the Norwegian language. The transcript for the episode is available at the website for the podcast; you can find a link in the description below. The episode is divided in two: First a Norwegian part, then a part in English explaining the Norwegian part and looking at some key words.
Det norske språket
Norsk blir snakka av fem millioner. Fem millioner mennesker snakker norsk. Det er ikke så mange. Det finnes mange språk som er større enn norsk. Norsk er et lite språk sammenligna med kinesisk, engelsk og spansk. Likevel er norsk et stort språk sammenligna med alle språkene i verden. Det finnes over 3000 språk i verden. Norsk er blant de 200 største språkene i verden. Mange språk er altså mindre enn norsk.
Hvor snakker man norsk? Nesten allesom snakker norsk bor i Norge. I Norge bor det litt over 5 millioner mennesker. Størstepartenav dem snakker norsk. De aller fleste i Norge snakker altså norsk. Det er ikke mange utenfor Norge som snakker norsk, i hvert fall ikke som morsmål. Morsmål er det samme som førstespråk. Det betyr det språket man vokser opp med. Jeg vokste opp med norsk som morsmål. Mine foreldre snakka norsk til meg da jeg var baby. Jeg lærte norsk mens jeg var liten. Norsk er altså morsmålet mitt.
Norsk er i den indo-europeiske språkfamilien. Norsk er et indo-europeisk språk. Den indo-europeiske språkfamilien er en familie av språk som er i slekt med hverandre. De indo-europeiske språkene ligner påhverandre. De fleste språkene i Europa er indo-europeiske språk. For eksempel er russisk, spansk og engelsk alle indo-europeiske språk. Innenfor den indo-europeiske språkfamilien finnes det greiner med språk. Det indo-europeiske språktreet består av flere språk-greiner, altså språkgrupper.
Norsk er en del av den germanske språkgreina. Engelsk, tysk, nederlandsk, svensk og dansk er også germanske språk. Disse språkene er altså nært i slekt med hverandre. Norsk har mange likheter med engelsk, tysk, nederlandsk og de andre germanske språkene. Norsk er likest svensk og dansk. Svensk og dansk er likere norsk enn engelsk, tysk og nederlandsk. Sverige og Danmark ligger nærmere Norge enn Tyskland, Nederland og England. Dette gjør at norsk er likere dansk og svensk. I tillegg er norsk et nord-germansk språk, og det er også svensk og dansk. Norsk, svensk og dansk kom alle ifra norrønt. Norrønt var det språket vikingene snakka i Norge, Danmark og Sverige for tusen år siden. Norsk, svensk og dansk utvikla seg fra norrønt.
Sammeligna med… – Compared to…
Likevel – Nevertheless
Blant – Among
Nesten alle – Almost everyone
Størsteparten – The majority
i hvert fall… – At least…/particularly…
Morsmål – Native language
Vokse opp med… – Grow up with… (childhood)
Mens – While
Altså – Therefore OR that is
I slekt med hverandre – Related to each other
Ligner på… – Similar to…
Innenfor – Within
Grein – Branch
Likheter – Similarities
Ligger nærmere… – Is closer to…
Utvikla seg fra… – Evolved from…
Tue, 02 Feb 2021 - 09min - 1 - Introduction - What is "Norsk for beginners"?
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Website: https://laernorsknaa.com/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Hi! Welcome to this podcast, “Norsk for beginners”. In this episode, I just want to talk a bit about what my aspirations are for this podcast, and give you a picture of what this podcast is for. But first, let me introduce myself. I am Marius Stangeland, currently studying to become a history and English teacher, and 23 years old when this episode is published. I am also the creator of the podcast “Lær norsk nå!” for intermediate learners of Norwegian. I have chosen to make this podcast, “Norsk for beginners”, for all of you that struggle to understand spoken Norwegian. All of the transcripts will be posted at the website for the podcast.
My plan for the podcast is to speak very slowly and clearly in Norwegian, and use a simplified vocabulary. You will not reach a high level of fluency with this podcast, but I do think it can help you to reach an intermediate level of Norwegian. I will structure the podcast around different themes linked to Norwegian culture, history and language. So, I will make various episodes around a unifying theme, and structure the episodes in seasons. The first season explores different aspects of the Norwegian language. I think this will provide some continuity and you will increasingly learn more about the theme. A key principle of language learning is repetition, and by exploring a theme in various episodes, I will use similar vocabulary over many episodes, making it more likely that you will retain more of the unfamiliar words.
An episode is structured in two: The first part is wholly in Norwegian, where I speak about something in a slow and deliberate manner. This will give you ample opportunity to actually hear spoken Norwegian. This is important to do from the start, that is, familiarizing yourself with the language and how it sounds. The second part of an episode will summarize the content of the episode in English and the look more at some key words and phrases that I used in the Norwegian part. I would recommend listening to the episode, especially the Norwegian part, two or more times. Repetition is key to learning a language.
Lastly, some justification for making this podcast. There are already quite a few podcasts for beginners in Norwegian. But frankly, I think they generally speak way too much English. You are not learning English, you are learning Norwegian. Beginners need to get familiar with the sounds of the language and start to attune their ears to the new language. This is not possible by simply listening to a lot of English intermixed with a few phrases and words of Norwegian. I want to make a podcast that actually uses Norwegian. Of course, this might make it a bit difficult in the start, but it should be difficult. You learn by challenging yourself.
My second point is that podcasts for beginners tend to be a bit boring, to be honest. The language might be so simple that not much is really being said. I want to create episodes around a theme in order to contextualize the language and hopefully make the content more engaging. The language that I use will, of course, be adopted to your level. That means that you will get a lot of input at your level and maybe slightly above your level, which is exactly what you want.
So, to sum up. “Norsk for beginners” is made for those of you who really want to learn the language. It might be challenging, it might be frustrating, but first and foremost, it will teach you a lot of Norwegian. I look forward to see you in future episodes!
Tue, 02 Feb 2021 - 04min
Podcasts similar to Norsk for Beginners
Global News Podcast BBC World Service- El Partidazo de COPE COPE
- Herrera en COPE COPE
- The Dan Bongino Show Cumulus Podcast Network | Dan Bongino
- Es la Mañana de Federico esRadio
- La Noche de Dieter esRadio
- Hondelatte Raconte - Christophe Hondelatte Europe 1
- Affaires sensibles France Inter
- La rosa de los vientos OndaCero
- Más de uno OndaCero
- La Zanzara Radio 24
- Espacio en blanco Radio Nacional
- Les Grosses Têtes RTL
- L'Heure Du Crime RTL
- El Larguero SER Podcast
- Nadie Sabe Nada SER Podcast
- SER Historia SER Podcast
- Todo Concostrina SER Podcast
- 安住紳一郎の日曜天国 TBS RADIO
- TED Talks Daily TED
- The Tucker Carlson Show Tucker Carlson Network
- 辛坊治郎 ズーム そこまで言うか！ ニッポン放送
- 飯田浩司のOK! Cozy up！ Podcast ニッポン放送
- 武田鉄矢・今朝の三枚おろし 文化放送PodcastQR
