Historier Som Endret Norge

«Jeg dømmes urettferdig og dør uskyldig», sa Vidkun Quisling rett før han ble henrettet ved skyting 24. oktober 1945.

Hva hadde han tenkt i de drøye fem månedene han satt fengslet som landssviker? Døde han med en tro på at det han hadde gjort de siste fem åra, var det eneste rette – eller vaklet han på noe tidspunkt?

Sykehusprest Peder Olsen, var sjelesørger for Quisling i månedene han satt i fengselet, og i sin hemmelige dagbok noterte han fra samtalene de to hadde. I alle år har dagboka vært en strengt bevart familiehemmelighet, men i høst kom boka Kruttårnet. Farfars samtaler med Quisling. Her forteller journalist Håkon Høydal om møtene mellom farfaren og en av Norges mest forhatte menn. Håkon Høydal er gjest i Historier som endret Norge for å fortelle oss om Quislings siste bekjennelse.

Høydal er journalist i VG og har mottatt flere priser for sitt virke som dokumentarjournalist. Kruttårnet er hans andre bok, og den første var Abida Raja. Frihetens Øyeblikk så kom 2022.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karl Ove Knausgård er en av de viktigste nålevende forfatterene vi har i Norge. Mener ukens gjest Janne Stigen Drangsholt. Bokserien Min Kamp gjorde han til en verdensstjerne. Er bøkene noe mer enn en beskrivelse av førtiårskrisen til en litt egoistisk forfatter? Har fortellingen om en mann med farskompleks som kjøper brokoli mens han tenker på Hitler endret Norge?

Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Hun romandebuterte i 2011 og har siden hatt stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. Drangsholt er også kjent fra Janne og Jostein-show og Kjente bøker på fire minutter for NRK og podkasten Aftenbla-bla. Hun har skrevet sakprosaboken "Fra Shakespeare til Knausgård. 66 klassikere du naturligvis har lest"og oppfølgeren"Fra Snorre til Skaranger. 66 norske klassikere du naturligvis har lest". Beggeillustrert av Therese G. Eide.

Opptaket til podkasten er gjort før utgivelsen av Karl Ove Knausgårds 5. bok i Morgenstjernen-serien, "Arendal".

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Einar Førde var en av etterkrigens mest markante politikere. Hva var grunnen til at nestlederen i arbeiderpartiet trakk seg ut av politikken for å bli kringkastingssjef. Hva var hans forhold til KGB? 

Dette er del to av vår prat om Einar Førde. Svein Larsen er gjest i studio. Han har bakgrunn i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn, vært formann i Vålerenga Idrettsforening, startet P4, Kanal 24 og Radio Metro. Han var politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Einar Førde - og en nær venn av Einar Førde. 

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen hevdet at hans skarpe hode og enda skarpere tunge parret med en særegen ironisk og uvøren form var sterkt medvirkende til at han aldri kunne bli noen samlende skikkelse i norsk arbeiderbevegelse. Men så var det kanskje derfor han ble så godt likt også mot slutten av livet. Og det er årsaken til at han på en merkelig måte har etterlatt seg et tomrom som ikke er fullt i norsk offentlighet, nå 20 år etter hans død. 

Ukens gjest er Svein Larsen. Han har bakgrunn i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn, vært formann i Vålerenga Idrettsforening, startet P4, Kanal 24 og Radio Metro. Og vært politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Førde - og en nær venn av Einar. 

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange er overrasket over at spiritisme dominerte det norske nyhetsbildet i mellomkrigsåret 1936.

Like mye som fascisme, diskuterte folk spiritisme i mellomkrigstiden. Gjennom brytningsåret 1936 og årene før var avisenes førstesider dekket av reportasjer fra den celebre Køber-saken. Domstolen skulle avgjøre om landets best kjente spiritistiske medium, Ingeborg Køber, virkelig hadde fått beskjed fra sine døde brødre om når deres far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad, skulle dø. Eller var det sånn at hun selv hadde tatt livet av ham. 

Det sto mellom troen på åndenes makt og det rasjonelle verdensbildet og nasjonen delte seg i to leirer. 

Forfatteren av boka 1936 - Året da alt skjedde, Sven Egil Omdal er fortsatt med oss i Historier som endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året 1936 er også et år som idrettshistorisk stikker seg ut. Det norske fotballandslaget reiste til det kontroversielle OL i Berlin og spilte noen kamper generasjoner senere skulle prate om. Tidligere det året avsluttet Sonja Henie idrettskarrieren ved å ta sitt tredje OL-gull. I årene som fulgte ble hun Hollywoods best gasjerte filmstjerne og verdens mest kjente nordmann.

Vi snakker om brytingsåret 1936 med forfatter av boken «1936 - året da alt skjedde», Sven Egil Omdal.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mye sto på spill i 1936. Alt fra fascisme og demokrati til spiritisme og kvinnekamp var gjenstand for dirrende debatter og gatekamper. Fortellingen om året 1936 er fortelling om en avgjørende brytingstid for Norge: 1936 var året da alt skjedde.

Året da Norge provoserte Josef Stalin ved å la hans mest forhatte motstander. Lev Trotskij leve i fredelig asyl på Hønefoss, før presset fra Moskva ble for stort og Trotskij ble utvist til Mexico, der en av Stalins agenter myrdet ham med en isøks.

Norge provoserte også Adolf Hitler ved å gi Nobels fredspris til hans best kjente motstander, Carl von Ossietzky. Presset fra Berlin var så stort at kong Haakon og kronprins Olav holdt seg borte fra prisutdelingen, stikk i strid med tradisjonen.Prisvinnerens stol sto tom, Ossietzky ble sendt mellom nazistenes fengsler og konsentrasjonsleirer, og kom aldri ut i friheten igjen.

I Oslo, Gjøvik og Stavanger foregikk det gatekamper mellom Nasjonal Samlings hird og arbeiderungdom i 1936. 

Vidkun Quislings forsøk på å erstatte Stortinget med et fascistisk riksting endte med at velgerne vendte partiet ryggen under stortingsvalget høsten 1936. 

Det ble det siste stortingsvalget på ni år. Neste gang velgerne kunne gå til urnene var Quisling henrettet.

Forfatter og journalist Sven Egil Omdal er gjest. Han har skrevet boka "1936 - året da alt skjedde".

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigen tok liksom ikke helt slutt for Kjakan. Freden ga på flere arbeidsoppgaver - og forventninger for en av etterkrigens store helter. Kjakan måtte rømme landet. Men sluttet aldri å kjempe for saken og det han hadde kjært. Men hva var det som fikk ett av Norges sterkeste nasjonalsymbol etter krigen til å stille seg spørsmålet: Var det verdt det?

Over 3 episoder skal vi bli bedre kjent med Nummer 24 - Gunnar Kjakan Sønsteby. I denne episoden skal vi høre hvordan freden ble brutal for Kjakan og hans nære i motstandsbevegelsen. 

Hør hvordan freden var for Nr. 24, hvilke oppgaver som ventet etter krigen og hvorfor han til slutt rømte landet da freden endelig kom.

Petter Ringen Johanessen er gjest. Han sto Gunnar Sønsteby nær fram til han gikk bort. Han forteller om et sterkt møte med Gunnar da han stilte spørsmålet: "Tror du det var verdt det?". Johanessen har sammen med Arnfinn Moland skrevet boka Nr.24 som kommer ut i høst.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjakans ustanselige innsats under okkupasjonen av Norge gjorde han til en lederskikkelse i motstandsbevegelsen. Strategiske, intense og farlige oppdrag i kampen for saken. Hans evne til å fikse det meste gjorde at han hadde en finger med i spillet på det meste som skjedde rundt han. I nettverket av motstandsmenn og kvinner var Kjakan edderkoppen. 

Over 3 episoder skal vi bli bedre kjent med Nummer 24 - Gunnar Kjakan Sønsteby. I denne episoden skal du få høre om motstandsarbeidet hans under okkupasjonen av Norge. Petter Ringen Johanessen er gjest. Han sto Gunnar Sønsteby nær fram til han gikk bort. Han har sammen med Arnfinn Moland skrevet boka Nr.24. 

Neste uke får du høre mer om hvordan krigen preget Kjakan og hvordan krigen egentlig ikke helt tok slutt for Nr.24. Husk å følg og abonner så får du med deg når det kommer ny episode. 

På torsdager kommer Christian Konglund med en nye episode av Historier som endret Verden.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I tre episoder skal vi bli bedre kjent med Nummer 24 - Gunnar "Kjakan" Sønsteby. I denne første episoden skal vi høre om livet til Kjakan på Rjukan før krigen og hvordan oppveksten formet den unge gutten til å bli en av landets største motstandshelter? Vi skal også høre om hans første møte med nazismens trussel og hvordan dette ble starten på hans vei inn i motstandsbevegelsen.

For å fortelle oss om Kjakan har vi fått besøk av Petter Ringen Johannessen. Historiker og statsstipendiat. Forfatter av boka "NR.24".

Programleder Christian Gilsvik.

Gunnar Sønsteby ble født 11. januar 1918 i Tinngata 55 på Rjukan. Han var sønn av Gustav og Margit (f. Lien) Sønsteby.

De kom begge fra bondeslekt, og Gunnar arvet sin mors rastløshet og energi og sin fars ro og rettferdighetssans.

Hans oppvekst var preget av friluftsliv og skolegang. I hans årskull var det mange som senere skulle bli aktive i motstandskampen: Knut Haugland, Halvor Riverud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. Legger man til tungtvannssabotørene Jens Anton Poulsson og Claus Helberg, som også kom fra dette lille tettstedet, forstår vi Milorg-leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauges ordspill om «Tinn-soldatene».

Les mer om Kjakan her.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å snakke om Vidkun Quisling og de rundt han har vi manusforfatterne bak filmen "Quislings siste dager" - Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig.

Programleder er Christian Konglund

Musikk fra Epidemic Sounds

Lydklipp fra filmen Quislings siste dager.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vidkun Quisling er fortsatt et nasjonalt traume som aldri helt blir leget, og i visse miljøer er han fortsatt en helt. Hvorfor var det så viktig for Norge at Quisling angret eller viste noen form for anger? 

Med oss for å snakke om Vidkun Quisling har vi manusforfatterne bak filmen "Quislings siste dager" - Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig.

Programleder er Christian Konglund

Musikk fra Epidemic Sounds

Lydklipp fra filmen Quislings siste dager.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å snakke om Vidkun Quisling og de rundt han har vi manusforfatterne bak filmen "Quislings siste dager" - Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig.

Programleder er Christian Konglund

Musikk fra Epidemic Sounds

Lydklipp fra filmen Quislings siste dager.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 400 år siden herjet en bybrann Oslo. En bybrann som skulle endre byen og landet. For brannen var svært beleilig for Christian IV. Den dansk-norske kongen fikk muligheten til å bygge opp en dansk provinsby: Christiania.

I dag skal vi snakke om. Da Oslo ble til Christiania. For å hjelpe oss i å forstå hva som skjedde har vi med oss museumspedagog ved Oslo Museum Marte Ofstad. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 6. mai ble Norges mest omstridte etterkrigspolitiker 80 år. Han annonserte samtidig at han ikke skal stå på noe liste til valget neste år.

Tidligere redaktør Harald Stanghelle skrev i Aftenposten: I sum er Carl I. Hagen en av de største politiske suksesshistoriene i vår tid. Carl I.

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/qPnXAz/carl-i-hagen-en-suksesshistorie

Hagen er karakterisert som uhelbredelig selvopptatt og en rå populist. Men han har likevel fått attest for å være en mesterlig partibygger med stort talent for dobbeltkommunikasjon.

Samtidig er det ingen som har større ansvar enn ham for at petroleumspopulismen – et ord som knapt gir mening på noe annet språk enn norsk – gjennom flere tiår preget norsk politikk. Insisterende startet Hagen alle slags debatter med frasen «i verdens rikeste land MÅ vi da ha råd til ...». Eller han valgte alternativet: «Det er en skam at vi i verdens rikeste land IKKE har råd til ...».

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre den utrolige historien om da en mann gikk stjal et jagerfly på Stavanger Lufthavn Sola og fløy NATO-flyet over Norge. Hvordan var det mulig? Og hvordan endte det?

Marianne Moe forteller om hendelsen i denne episoden.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjengklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er vanskelig å underdrive Fridtjof Nansens rolle i norsk historie. Fra hans heseblesende bragder i båt og på ski på Grønland og ved Nordpolen, hans rolle i å trene opp Prins Carl til å bli Kong Haakon, eller hans tid som Norges mann i Storbrittania og USA. I denne ukens episode får du et dypdykk i mannen Nansen, og vi skal prøve å skille mann fra myte. 

Ukens gjest er Hans-Olav Thyvold, forfatter, programleder og journalist. Hans-Olav har skrevet boken 'Historien om Nansen og Amundsen', og er veldig engasjert i norsk polarhistorie.

Denne episoden ble først publisert 7. november, 2021.

Programleder var Johannes Ølfernes

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er vanskelig å underdrive Fridtjof Nansens rolle i norsk historie. Fra hans heseblesende bragder i båt og på ski på Grønland og ved Nordpolen, hans rolle i å trene opp Prins Carl til å bli Kong Haakon, eller hans tid som Norges mann i Storbrittania og USA.

Ukens gjest er Hans-Olav Thyvold, forfatter, programleder og journalist. Hans-Olav har skrevet boken 'Historien om Nansen og Amundsen', og er veldig engasjert i norsk polarhistorie.

Denne episoden ble først publisert 7. november, 2021.

Programleder var Johannes Ølfernes

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9. april 1940 er en dato som er brent inn i Norges felles hukommelse. Men hva skjedde egentlig, de første skjebnesvangre timene. Hvorfor var Blucher lastet med en korps som skulle hylle Kong Haakon, og hvor skulle de tyske kulene og bombene treffe først? Svaret på dette og mer får du i denne episoden av Historier Som Endret Norge.

Takk til vår gjest Vegard Sæther. Han er historiker, forfatter, lektor, og har blant annet skrevet boken Elverum 1940 – Den skjulte fienden.

Denne episoden ble først publisert 28. oktober, 2021.

Programleder var Johannes Ølfernes

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9. april 1940 er en dato som er brent inn i Norges felles hukommelse. Men hva skjedde egentlig, de første skjebnesvangre timene. Hvorfor var Blucher lastet med en korps som skulle hylle Kong Haakon, og hvor skulle de tyske kulene og bombene treffe først? Svaret på dette og mer får du i denne episoden av Historier Som Endret Norge.

Takk til vår gjest Vegard Sæther. Han er historiker, forfatter, lektor, og har blant annet skrevet boken Elverum 1940 – Den skjulte fienden.

Denne episoden ble først publisert 28. oktober, 2021.

Programleder var Johannes Ølfernes

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da krigen brøt ut i Norge 9. april 1940 var ikke tyskerne lenger nord enn Narvik. På Svalbard, en øygruppe hvor mye verdifullt kull og drivstoff ble produsert, var det ingen okkupasjon. Men 3 år senere dro tyskerne opp med marinens flaggskip, og en stor overmakt med menn. Hvorfor og hvordan skjedde det, og hvorfor har vi ikke hørt om det før? 

Ukens gjest er Hans-Olav Thyvold, journalist, programleder og forfatter. 

Programleder er Johannes Ølfernes.

Denne episoden ble først publisert 19. desember, 2021.

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da den norske grunnloven ble skrevet ble ikke samene nevnt med ett ord, enda de var både mange og utbredt i landet. I den nye nasjonen var det ikke plass til flere kulturer, og gjennom lang tid drev staten mer og mer intens fornorskningspolitikk som skulle fjerne kvensk og samisk kultur. Hvordan gjorde de det, og hvilke holdninger lå bak?

Ukens gjest er Mikkel Berg-Nordlie. Han har en doktorgrad i Historie ved Universitetet i Tromsø, er fagansvarlig for samisk historie på SNL, og er seniorforsker ved NIBR ved OsloMet. Der forsker han blant annet på samisk politikk. 

Denne episoden ble først publisert 5. desember 2021.

Programleder er Johannes Ølfernes.

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidlig på 1900-tallet sto avholdsbevegelsen sterkt i Norge. Folk flest var fornøyd med at fyll og uorden ikke preget bygd og by. Men de landene som kjøpte mest fisk fra Norge var ikke fornøyd. De var lei av at vi ikke kjøpte varene de eksporterte. De truet Norge med å stoppe all kjøp av fisk hvis ikke Norge kjøpte varene sine. Disse varene var vin.

I denne episoden skal du få høre historien om Vinmonopolets oppstart og etablering i Norge. Forfatter, kåssør og øl-ekspert Espen Smith er gjest og forteller oss denne historien.

Programleder: Christian Gilsvik

Produsent: Christian Konglund, Troy Langaas og Christian Gilsvik.

Denne episoden ble først publisert 3. oktober 2022.

Kontakt og følg oss på Instagram: @historiersomendretnorge

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1972 sa Norge nei til EF, etter en bitter folkeavstemning som delte landet i to. Siden den gang har EF blitt til EU, og vokst noe veldig. Samtidig var den kalde krigen over, og verden var i endring. Hvor skal Norge plassere seg i politikken? I 1994 sa vi nok en gang nei til EU. Hvorfor det, og hva er egentlig EØS-avtalen?

Ukens gjest er Dag Axel Kristoffersen, lektor, historiker, forfatter for Norgeshistorie.no ved UiO hvor han også er tidligere forsker og foreleser. Dag Axel var også med i NRK-dokumentaren Nei og atter Nei.

Denne episoden ble opprinnelig sluppet 12. desember 2021.

Programleder er Johannes Ølfernes.

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges evige konge - Olav Den Hellige har en viktig posisjon i norsk historie, nasjonsbygging og religion. Men hvem var denne kristne kongen egentlig? I ukens episode vil du lære mye om vikingkongen som du ikke lærer på skolen. Alt fra hans brutale ungdomstid som leiesoldat, hans brutale erobring av landet, og spillet bak kulissene som gjorde han til helgen. 

Ukens gjest er Øystein Morten, religionshistoriker og forfatter. Han har skrevet flere bøker om norske vikingkonger, blant annet Jakten på Olav Den Hellige. 

Denne episoden ble først sluppet i 2021.

Programleder er Johannes Ølfernes.

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lille julaften 1969 er starten på det som skulle bli et norsk industrieventyr av dimensjoner. Men stemmer den historien egentlig? Og hvor gitt var det at oljen skulle endre landet på den måten det gjorde?

Gjesten denne episoden er Helge Ryggvik, historiker, og forsker ved senteret for teknologi, innovasjon og kultur. Han har skrevet flere bøker om Norges oljehistorie, og var rådgiver til NRKs dokumentarserie Olje.

Denne episoden ble først sluppet i 2021.

Programleder: Johannes Ølfernes

Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjest er Harald Stanghelle som forklarer hvordan loven på 80-tallet slo inn over landet og hvordan Tove Strand arbeidet med å få den gjennom.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Røykeloven - Del 2 av 2.

Året var 2004. Det året var Dagfinn Høybråten den desidert mest omstridte politikeren i Norge. Stortinget hadde akkurat vedtatt en innstramming i røykeloven som innebar et totalforbud mot røyking på kafeer og restauranter i Norge. Helseministeren måtte leve med drapstrusler og daglige hatmeldinger.

I 2004 var over halvparten av Norges befolkning negative til lovendringen - som i år fyller 20 år.

Gjest: Dagfinn Høybråten

Programleder: Christian Gilsvik

Lyd: NRK og Helsedirektoratet

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året var 2004. Det året var Dagfinn Høybråten den desidert mest omstridte politikeren i Norge. Stortinget hadde akkurat vedtatt en innstramming i røykeloven som innebar et totalforbud mot røyking på kafeer og restauranter i Norge. Helseministeren måtte leve med drapstrusler og daglige hatmeldinger.

I 2004 var over halvparten av Norges befolkning negative til lovendringen - som i år fyller 20 år.

Gjest: Dagfinn Høybråten

Programleder: Christian Gilsvik

Lyder: NRK Dagsrevyen og reklamefilm for Petterøs tobakk.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tungt inspirert av Monty Python entret den raskt ikoniske humortrioen KLM stuene til nordmenn i flere 10år. Kirkvaag, Lystad og Mjøen gledet og provoserte med sin humor - og forente generasjonene i rollene som Gaus, Roms og Brumund Dal. Klarte de også å endre Norge?

Den populære komedietrioen KLM, bestod av Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen.

De ble satt sammen i NRK. Trond Kirkvaag hadde gjort humor på TV sammen med Jon Skolmen. Lystad og Mjøen hadde gjort humor på radio sammen.

I 1976 samarbeidet de for første gang sammen i Ny Nytt på NRK. 

I 1978 lagde trioen humorsuksessen «Brødrene Dal». Som et innslag i Halvsju, for å samle generasjonene sammen foran TVen. 

Trekløveret underholdt generasjoner av nordmenn i tiår hvor TV som medium var på høyden. 

KLM provoserte mange, men humoren slo alltid oppover. Kirken og NRK-monopolet fikk ofte gjennomgå.

I 2007 ble trioen hyllet med hedersprisen under «Komiprisen». 

Kristian Serigstad Jensen og Hans-Olav Thyvold lager dokumentarfilm om Trond Kirkvaag og er gjester i ukens episode.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var på slutten av 1700-tallet at den første interessen for de tradisjonelle folkedraktene i Norge begynte.

Men det var først på midten av 1800-tallet når nasjonalromantikken bredte seg over landet, at bondekulturen og deres drakter ble sett på som verdifull. 

Folkedraktene ble en kjær motivasjonskilde for kunstnere, og etter hvert kom også nasjonalfølelsen til uttrykk hos folk flest som begynte å ta draktene i bruk.

Første perioden av 1900-tallet ble mange av bunadene som vi kjenner i dag komponert. 

Det typiske for disse bunadene var at man skulle ha hvit, brodert skjorte og bunad i ull med forskjellig farge på liv og stakk, og med hjemmesydde broderier. 

Rundt århundreskiftet hadde også Hardangerbunaden festet grepet, og ble kalt for "nasjonalen" eller nasjonaldrakten. Bunaden gikk som en farsott over hele landet og selv i Setesdal fikk man hardangerbunad.

Forfatter og kulturarbeider Hulda Garborg omtales ofte som bunadens mor, og var en viktig pionér innen bunadsarbeidet.

Hulda Garborg så på bunaden som et verktøy for nasjonskamp, målsak og kvinnefrigjøring. 

Bunadene har til alle tider blitt benyttet som uttrykk for politiske eller ideologiske holdninger.

Totalt finnes om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad. Nordmenn eier anslagsvis 2,5 millioner bunader, til en verdi av omkring 30 milliarder kroner.

Marianne Moe er gjest og forteller oss om bunaden i en historisk kontekst.

Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Kilder:

Bunadrosen.no

Store norske leksikon

Nordaker bunader

Norskflid.no (Husfliden)

Emblabunader.no

NRK.no

Forskning.no

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Xg9AbW/bunaden-er-et-politisk-plagg

https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Edvard Tallaksen var riksmannssønn fra Kristiansand - seiler og sjarmør. Men han var også en hemmelig agent som likviderte sivile nordmenn. Historien hans starter og slutter i tragedie.

Marius Dæhli Clem er tilbake i Historier som endret Norge for å fortelle om det korte livet til krigshelten.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Bøker som er nevnt i episoden:

De likviderte, Eivind Sæther.

https://bonnierforlag.no/boker/sakprosa/historie-og-dokumentar/de-likviderte

De kalte dem rottejegere, Eirik Veum.

https://kagge.no/produkt/sakprosa/biografi-og-historie/de-kalte-dem-rottejegere/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En gapestokk er et tidligere strafferedskap, vanligvis utformet som en pæl med en jernbøyle som forbryterens hals ble lenket fast i, slik at vedkommende ble stilt ut til spott og spe for dem som gikk forbi. Den stod som oftest på torget eller ved kirken. Straffen kaltes også «halsjern» eller «å lenkes til pælen».

Gjenklangs true crime-dronning Marianne Moe er med oss for å fortelle om den sagnomsuste straffemetoden og hvordan folk sto opp mot det mange mente var en feil måte å henge ut de laveste rangerte i samfunnet.

Programleder Christian Gilsvik.

Redaksjonsmedarbeider Nora Moe Jacobsen.

Kilder: 

Nordisk Kriminalkrønike, Norske Forbrytere 2: Siste mann i gapestokken, av journalist Frank Kiel jacobsen.

lokalhistoriewiki.no

https://no.wikipedia.org/wiki/Gapestokk

justismuseet.no

oddajangen.wordpress.com

https://snl.no/gapestokk

Podkasten er produsert av Gjenklang

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 2

Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.

Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 1

Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.

Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden 1865 har løvene i granitt voktet stortingsbygningen. De to løvene har voktet flere generasjoner folkevalgte, vært gjenstand for beundrende blikk og nysgjerrige, klatrende barn. Men deres oppsiktsvekkende ferd mot bakken som på folkemunne er oppkalt etter disse løvene - er ukjent for de fleste.

Programleder Christian Gilsvik i prat med journalist og podkaster Marianne Moe.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Kilder:

Nordisk Kriminalkrønike

Arkivverket.no

Stortinget.no

Wikipedia

Store Norske leksikon

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NS sine propagandaplakater var sentrale i nazistenes forsøk på å fremme deres ideologi og sette bedre pris på okkupasjonsmakten. Plakatene benyttet seg av sterke visuelle elementer, inkludert symboler og kraftige slagord. Propaganda ble brukt for å spre frykt for en felles fiende. Hører denne formen for manipulativ kommunikasjon fortiden til, eller ser vi det samme i dag?

Eva Marie Jansen, Museums pedagog på Norsk Grafisk Museum, er ukens gjest. Hun forteller om Justismuseets vandreutstilling "Propagandaplakatene til Nasjonal Samling 1933-1945".

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre Willochs livsmotto var "alt med måte", men sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. 

Resultatet ble en økonomisk oppblomstring - og jappetid. Kåre Willoch preget norsk politikk i mer enn seksti år og blir omtalt som mannen bak det moderne Norge.

Med oss for å fortelle hvordan Willoch endret Norge, er samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Har podkasten "Stopp Verden" og er tidligere stortingsrepresentant og næringsminister, kunnskapsminister og arbeids-og sosialmister for Høyre. Har skrevet bok med Kåre Willoch; Alt med måte.

Programleder Christian Gilsvik.

Takk til Erik André Holm-Nyvold i Podme for teknisk hjelp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge så elsker vi påskekrim. Men det ser ut til å være et særnorsk fenomen.. For hvis man søker på nettet etter “easter in norway” eller “bizarre easter traditions” kan man fort se hvordan resten av verden oppfatter tradisjonen vår. I en artikkel i Forbes fra 2022 er tittelen “Norway’s Weird 100-Year-Old Easter Tradition Of Crime Fiction”. Så hvorfor endte vi opp med denne tradisjonen akkurat i påsken?

Dagens gjest var Marianne Moe fra true crime-podkasten "Kriminalkrøniken"

Produsenter var Simon Lynau og Christian Konglund

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi skal snakke om fjellvettreglene i dag. Noe som vekker påskestemning og på mange måte gode følelser for nostalgikere. Men bakteppet bak fjellvettreglene er blytung. De kommer allerede i 1952, men Ulykkespåsken 1967 er sentral i denne fortellingen som leder opp til Severin Suveren. Denne uken har vi med oss journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Musikk:

Daydram - Raymond Vincent, Wallace Collection

Daydram - Frank Pourcel, Grand Orchestra 

Epidemic Sound

https://www.dagbladet.no/kultur/en-rekke-dodsfall-og-ulykker-i-paskefjellet-ble-starten-pa-historien-om-severin-suveren/69658927

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvettreglene

https://www.dn.no/magasinet/boker/magnus-helgerud/mobelhandlernes-landsforbund/willy-vyrje/etter-sjarmen-med-tarmen-gleden-med-skjeden-og-manus-om-anus-na-kommer-knytta-til-hytta/2-1-755919

https://aschehoug.no/knytta-til-hytta

https://arkiv.nrk.no/lydverket/historien-bak-fjellvettregel-lata/?replytocom=60092

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. 

Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.

Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400–500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?

Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paasken

https://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsj

https://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver år bygges det fem tusen nye fritidsboliger i Norge. Det finnes omlag en halv million hytter her til lands og vi nordmenn tilbringer femti dager i året på hytta. Og når påsken nærmer seg - og noen spør "Kor skal vi reis?", Så er som regel svaret hytta. 

Halvparten av nordmenn som tar påskeferie, drar på hytta. - til sammenligning - Fire prosent av oss går i kirken.

Hva driver oss til feire påsken på bakglatte ski på fjellet? Hvorfor er vi så knytta til hytta?

Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge. Forfatter av boka "Knytta til hytta".

I år som i fjor blir det nå i den stille uke litt påskefokus i Historier som endret Norge.

Følg oss og aboner, så får du beskjed når det er nye episoder ute. 

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I nesten tusen år har den storslåtte katedralen i Winchester vært hjemstedet for seks kongelige kister. I kistene ligger etter sigende skjelettrester av det tidlige Englands mest prominente individer - hulter til bulter. Kongelige og biskoper. Og en vikingkonge og formidabel dronning.

"Beinrestene i Winchester har blitt en vei inn til ny kunnskap om skapelsen av England. Og avdekker en fortid hvor vikingenes erobringer, plyndringer og bosetning hadde en avgjørende betydning for de britiske øyer." Sånn beskrives boka «Kongens knokler» skrevet av forfatteren av den internasjonale bestselgeren Elvekonger, Cat Jarman. Hun er gjest i Historier som endret Norge denne uken.

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det fantes en industri som utnyttet havets rikdommer og ga nordmenn økt velstand, skapte arbeidsplasser og sikret store midler inn i statskassen. Denne industrien tvang økosystemer ut av balanse helt til den ødela seg selv. Er historien om hvalfangsten et bilde på at historien gjentar seg? Hva lærte vi egentlig av det første norske oljeeventyret? Argumentene som ble brukt for å opprettholde jakten, er lik den man ofte i dag bruker for å ivareta miljøødeleggende industri.

Da fangst av blåhval ble stanset i 1960-årene, var det i grevens tid. Verdens hvalbestander var nesten utryddet i vår jakt på olje. Stavanger Aftenblad beskriver hvalfangsten som «Det store skjelettet i nasjonens skap».

Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

https://fpress.no/boker/utryddelsen

https://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573

https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727

https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hundre år var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. 

Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. 

Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Mens de norske hvalfangst-rederne hadde blitt rike. 

Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

https://fpress.no/boker/utryddelsen

https://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573

https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727

https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas er på besøk for å fortelle om koienes viktige posisjon i skogbruket. 

Skogen har fra de eldste tider vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Norge. Den gav mat, brensel, emner til våpen, redskaper og husvirke. 

Skogsarbeidere har hatt en sentral rolle i dette næringsgrunnlaget. For skogsarbeideren sto koiene sentralt. Koie er et husvære som var oppsatt for å gi nattely til skogsarbeidere. 

Sammen med Marius Nergård Pettersen kom Thor Gotaas med Koieboka i fjor. Koieboka - historiene om det lille hjemmet i skogen. 

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arvid Engen, møbelhandler, mangemillionær, eiendomsspekulant og politisk spinndoktor. I løpet av 1970- og 80-tallet pleiet nær kontakt med topp-politikere i Arbeiderpartiet, Fagbevegelsen, politivesenet og pressen. Flere av telefonsamtalene har han tatt opp på bånd. Noen av dem spiller han av for journalister. I 1989 sprekker saken som retter spot-lighten mot Edderkoppen på Jessheim. Journalist Viggo Johanssen ble kjent med Engen sommeren 1989. Og fikk lydbåndene som ble til boka Edderkoppen. Viggo Johansen er gjest i Historier som endret Norge denne uka.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 70- og 80-tallet stormet det blant toppene i Arbeiderpartiet. Pressen skrev om alt. De var godt informert, og brettet ut om alt fra personkamp til endringer i regjering. Arbeiderpartiet fryktet de ble avlyttet på Youngstorget. Sommeren 1989 kom nyheten slo ned som et jordskjelv i norsk politikk. 

Tidligere Arbeiderparti-leder Reiulf Steen hadde jevnlig kontakt med en amøbelhandler på Jessheim, som tok opp telefonsamtaler på bånd og delte videre med pressen. Hele Norge ble da kjent med Arvid Engen, som i vinter har fått en slags renessanse i tv-serien Makta.

Arvid Engen er den merkeligste figuren i norsk politiskhistorie. Mediene døpte ham «Edderkoppen».

Pål T. Jørgensen og Viggo Johansen skrev i 1989 boka Edderkoppen. Basert på lydbåndene Arvid Engen ga de to journalistene. Viggo Johansen er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knud Knudsen var en av de første fotografene av et visst format i Norge. I fotografiets spe begynnelse ble han av mange regnet som fotografen som skapte «Det norske bilde». Midt i en tid hvor Norge løsrev seg fra unionen og en ny nasjon skulle formes, ble han en av de viktigste fotopionerene i landet. 

Fra en bondeslekt i Odd flyttet han til Bergen og satset på dyrking og salg av frukttrær. Men i Bergen var bitt av foto-dilla. "Alle" skulle til fotografen for å bli tatt bilde av. Knudsen vente blikket ut av byen og så muligheter fotografiet og i landskapsfotografering. Gjesten som skal svare på om Knud Knudsen endret Norge er Torild Gjesvik. Forfatter av boken Fotograf Knud Knudsen - veien, reisen, landskapet.

Her kan du se bildene til Knud Knudsen: https://marcus.uib.no/search/?q=Knud%20knudsen

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi skriver 16. februar 1994, har en norsk kvinne aldri vunnet et individuelt OL-gull på ski. En kvinnelig skiutøver fra skinasjonen Norge har ennå ikke stått alene øverst på pallen i et vinter-OL. Hverken i langrenn eller alpint. Til sammenligning har de norske ski-herrene vunnet godt over 30 individuelle OL-gull. Kvinnene har vunnet et par langrennsstafetter, men ellers har de kun tatt noen få andre- og tredjeplasser. Hvorfor var det sånn?

Den 27 år gamle freestylekjøreren Stine Lise Hattestad er en av dem som nesten lyktes. Men det var før 16. februar 1994.

Forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge denne uken.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I disse dager er 30 år siden OL på Lillehammer. For å fortelle oss om lekene har vi denne uken besøk av Magnus Helgerud. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. 

I dag er det 30 år siden. I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.

https://aschehoug.no/16-dager-pa-lillehammer

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

LYD:

Epidemic Sound

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspiller

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspiller

Podkasten er produsert av Gjenklang

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjoner av nordmenn har blitt lært at Alexander Kielland var en litteraturens fire store. Tross hans korte forfatterkarriere og liv. Men har egentlig Alexander Kielland endret Norge?

Anbefaler å høre "Alexander Kielland - Del 1" før du hører denne. I denne delen forteller tidligere leder for Kielland-senteret Stine Honoeré videre om Alexander Kielland.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som forfatter var Alexander Kielland en av de store. I hjembyen ble han Alexander den store. Han skrev om hykleri i samfunnet og hos borgerskapet. Et borgerskap han selv var en del av. Med flosshatt, silkevest og champange, ble han en fanebærer for kritisk realisme. Han ønsket å sette problemer under debatt, bidra til opplysning og å endre Norge.

Ukens gjest er tidligere leder for Kielland-senteret, Stine Honoré.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Egentleg skulle han ikke bli konge. Da han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, ble han den eneste kongen i norsk middelalder som ikke førte krig. I steden skapte han Landslova, som ble en grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. 

Kong Magnus 6. er en av de mest fasinerende kongene vi har hatt. Han levde i et århundre, der Norge utvikla seg i stor fart og fikk - som et av få land i Europa - en lovbok som ble brukt i hele landet. Likevel er Magnus Lagabøter kanskje den av de norske middelalderkongene vi vet minst om. 

Han i Norge som kanskje vet mest om denne kongen og denne loven er ukens gjest, Jørn Øyrehagen Sunde.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett i Oslo, forskar på Nasjonalbiblioteket, og den fremste eksperten på Landsloven av 1274. I fjor kom du med boka Kongen, lova og landet - kong Magnus Lagabøter, landslova av 1274 og det Norge han skapte

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Christian Konglund

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Loven som forandret Norge fyller 750 år i 2024. Nasjonalbibloteket er nasjonal koordinator for Landslovjubileet og stiller mannsterke opp i Historier som endret Norge, historiker Ole-Albert Rønning Nordby og Nasjonalbiblotikar Aslak Sira Myhre er gjester.

De forteller om hverdagslivet, folk flest i middelalderen, og hvordan loven endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Troy Langaas.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør mer i Historier som endret verden

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den folkekjære visesangeren Ole Paus gikk bort før jul i fjor.Han var både en sylskarp satiriker og en hjertevarm poet som satte ord på våre innerste følelser, sa statsministeren etter hans død. Tidligere kollega og journalist Hans-Olav Thyvold prøver å gi svar på om Ole Paus har endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De aller fleste vet hvem fredsprisvinner og polfarer Fridtjof Nansen var. Færre kjenner til sønnen hans, Odd Nansen.. Men i skyggen av sin far gjorde han en like stor innsats.

Historien om ham handler om en uredd mann som i svært vanskelige tider reddet mange jøder fra Holocaust før andre verdenskrig, som selv satt tre og et halvt år i tyske konsentrasjonsleire, og som resten av livet var en humanitær kjempe som fikk stor internasjonal betydning.

Vi fikk besøk av Anne Ellingsen - forfatter, frilansjournalist og foredragsholder. Hun har doktorgrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. I 2015 utga hun biografien "Odd Nansen, Arvtageren", og i 2023 kom "Odds store krig".

Programleder og produsent er Christian Konglund 

Musikk og lyd: Epidemic Sounds, Soundly og Christian Konglund

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livet til et middelaldermenneske var hardt. Du vokste opp blant kriger, uår, pest og sykdom - alt mulig kunne skje, og det var dårlig med sikkerhetsnett for den som falt. Men de hadde én ting som samlet dem: Troen, og troen på mirakler..

Med oss for å snakke om middelalderens tro på mirakler har vi middelalderhistoriker Kaja Merete Hagen.

Produsent og programleder er Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio.

Musikk og kontentum fra EpidemicSounds og Soundly.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge var offisielt nøytrale under første verdenskrig – men det hindret selvsagt ikke utenlandske operatører i å finne på muffens her.

Med oss i denne miniserien for å snakke om hendelser i Norge under første verdenskrig har vi Eirik Brazier, historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Programleder og produsent: Christian Konglund

Musikk: Epidemic Sounds 

Podcasten er produsert av Gjenklang Studio

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De første nordmennene kom sørfra for rundt 12 000 år siden og tilhører gruppen Eastern Hunter Gatherers. 

For rundt 10 000 år siden begynte en ny bølge med innvandring via Kolahalvøya fra folkegruppen Eastern Hunter Gatherers. 

Sammen ble disse to gruppene til Scandinavian Hunter Gatherers, som majoriteten av den norske befolkning stammer fra.

I denne episoden av Historier som endret Norge får du høre programleder Christian Konglund i samtale med Sturla Ellingsvåg.

Sturla er historiker og har 18 års erfaring med historiefaglig DNA-forsking. Nå er han ute med en bok sammen med podkaster Wolfgang Wee. Boka heter 12000 år med norsk historie. https://bok.norli.no/12000-aar

Programleder Christian Konglund.

Produsent Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fern Sunde var den vestlige verdens første kvinnelige skipsradiotelegrafist. Som ung kvinne tok hun noen kontroversielle og svært modige valg. 

Hun ville gjøre en aktiv innsats for å bekjempe nazismen. Hun krysset Atlanterhavet med livsviktige forsyninger 78 ganger før freden kom i 1945. 

Hennes innsats ble lagt merke til og mange kvinner kom til å følge i hennes kjølvann.

Til å fortelle om Fern Sunde har vi med oss Simen Zernichow fra ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter. Og Christian Siebenherz manusforfatter på filmen Konvoi som kommer på kino i jula.

Les mer om Fern Sunde her: https://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2013/06/Fern-Sunde.pdf

Programleder Christian Gilsvik.

Produsent Troy Langaas.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1941 virker Hitlers krigsmaskin ustoppelig. 

Etter å ha underlagt seg store deler av Europa, invaderer Tyskland nå Sovjetunionen. 

De allierte blir tvunget til å hjelpe. Konvoier, bestående av lasteskip fylt til randen med krigsmateriell, begynner den farefulle ferden fra Island til Murmansk og Arkhangelsk i det som har blitt kalt «verdens verste sjøreise». 

Du skal få høre mer om de allierte konvoiene som la ut på den viktige og farefulle ferden for å nå Russland med krigsmateriell. 

Til å være med å fortelle om konvoiene har vi fått besøk av Simen Zernichow fra ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter. Og Christian Siebenherz manusforfatter på filmen Konvoi som kommer på kino i jula.

Podkasten er tatt opp i Acast sitt studio i Jul i Vinterland i Spikersuppa.

Programleder Christian Gilsvik.

Produsent Troy Langaas

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her får du et gjenhør med juleepisoden med Hanne Krogh om hennes reise til julestjernen.

Like sikkert som at tider skal komme og tider skal henrulle - er fortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen en av våre sterkeste felles juletradisjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde ur-premiere på Nationaltheatret julen 1924, og blir beskrevet som sjelen til teateret.

Da stykket kom på film for første gang i 1976, var det med et rekord budsjett og med et stjernespekket norsk skuespillerlag. For den unge Hanne Krogh var det like naturlig å ta rollen som Sonja - som at slekt følger slekters gang. 

Hanne Krogh er en av Norges beste formidlere. Kulturgründeren fikk i høst tildelt Kongens Fortjenestemedalje av statsforvalteren i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland. I begrunnelsen for tildelingen står det blant annet at hun spilte hovedrollen i det som sies å være den mest sette norske filmen noensinne, “Reisen til julestjernen”. Hanne Krogh var også den første artisten som holdt konsertturneer i norske kirker – uten prest. Hanne ville snakke selv. Dette skapte en tradisjon som har gitt kirkene et helt nytt liv og også gode inntekter. 

Noe de fleste tar som en selvfølge, hvilket det slett ikke var da Hanne kjempet utallige kamper gjennom menighetsråd og presteskap. Hun åpnet kirkedøra så resten av bransjen kunne gå gjennom den.

https://snl.no/Reisen_til_julestjernen

Musikk: NRK - Norge Rundt 22. desember 1989. Hanne Krogh synger Sonjas sang til julestjernen. 

https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/1989/FSPO01004489/avspiller

Intromusikk: Epidemic Sound

Lydklipp: Reisen til julestjernen, 1976 Norsk Film AS.

Programleder og produsent: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

God jul fra alle oss i Gjenklang!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1302 var den norske kongemakten samlet for en et juleselskap på det splitter nye Akershus slott. Juleselskapet var preget av høypolitikk. En forlovelse, et dødsfall, en sleip svensk hertug, en dronning marinert i ridderlitteratur og en konge som skulle rive ned det forfedrene hadde bygget opp. Dette var julemiddagen som endret Norge.

Forfatter og historiker Mona Ringvej er gjest i denne episoden som er spilt inn i Acast sitt podkaststudio i Jul i Vinterland i Oslo.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I desember får du litt ekstra å lytte på fra oss i Historier som endret Norge. Her er et gjenhør med en julespesial som vi gjorde i fjor om Den norsk Nissen, med Ane Ohrvik.

Ingen i norsk folketro kommer nærmere oss mennesker enn den lille gråkledde mannen med rød lue og langt skjegg. Han har blitt et symbol på jul, men og et symbol på det som er norsk. På godt og på vondt. Men har den lille nissen endret Norge?

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På selveste lucia-dagen skal vi nå få et gjenhør med en juleepisode som tar for seg julens mørke krefter. Geir Thomas Risaasen fra Norsk folkemuseum forteller oss at julen var høytid for overtro hvor det var de mørke kreftene man var redd for skulle ødelegge julefreden. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er en spesialepisode med Leger Uten Grenser rett og slett fordi vi mener at den livreddende jobben de gjør på Gaza nå, fortjener mer oppmerksomhet. Leger Uten Grenser er 100% politisk uavhengig og bidrar i verden hvor det er behov. Alle reklameinntekter fra denne episoden går til dem, og har du lyst og mulighet til å hjelpe kan du Vippse et valgfritt beløp til 2177.

Med oss for å snakke om historien til Leger Uten Grenser har vi Morten Rostrup.

Programleder og produsent er Christian Konglund.

Musikk fra Epidemic Sounds, lydbilde fra Soundly, lydklipp fra NRK.

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange familier slet med svik og skyld, og selv om ikke forbrytelsene var store nok for straff fra myndighetene kunne det rive opp familier inn i fredsårene. 

Ved en tilfeldighet oppdaget forfatter og historiker Mona Ringvej historien om sin ukjente farmor. Historien innholder svik, utstøtelse, forbytting og tapte familiebånd under andre verdenskrig. 

Har tausheten i mange norske hjem etter krigen endret Norge?

Mona Ringvej er aktuell med boken "Eilif og Oline" og er gjest i Historier som endret Norge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Episoden er tatt opp i Acast sitt studio i Jul i Vinterland i Spikersuppa i Oslo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I følge SNL er pins jakkemerker eller luemerker med nål eller annen festeanordning. Disse er oftest laget som reklame for firma, lag eller forening, eller som suvenir fra en spesiell begivenhet. Som motepreget samlerobjekt ble pins kanskje særlig kjent fra Lillehammer-OL i 1994.

Forfatter og journalist Magnus Helgerud er gjest. Han forteller om pinssamlere, pinsmafiaen, pinstyver og mannen som ble Lillehammers rikeste mens pinsfeberen herjet landet. 

Aktuell med boken "16 dager på Lillehammer".

Opptaket er gjort i studio til Acast i Jul i Vinterland i Spikersuppa i Oslo.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ser vi på Thor Heyerdahls arbeid over 20 år etter hans død? Er det forskeren eller oppdageren som står igjen? Eller kanskje begge deler? Hans dristige reiser og vitenskapelige bidrag var med på å forme han som en nasjonalhelt. I fotsporene til de store polfarerene. Journalist og forfatter Hans-Olav Thyvold er gjest og gir sitt syn på hva som står igjen etter Thor Heyerdahl.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Magnus Lagabøte den beste kongen Norge har hatt? For å snakke om kong Magnus og svare på hvordan han endret Norge; Are Sende Osen. Aktuell med 3. sesong av podkast-serien Kongerekka og ny bok i bokserien Kongrekka. 

Magnus Lagabøte var en norsk konge som regjerte fra 1263 til 1280. Han er mest kjent for å ha samlet Norges lover i den omfattende lovboken "Landslova av 1274".

I 2024 skal 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov feires som nasjonalt jubileum.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avaldsnes har gjennom årtusener vært et internasjonalt maktsenter. 

Langs innseilingen til Avaldsnes troner monumentale gravhauger fra bronsealder til vikingtid. 

Her finnes flere svært rike graver og de to eldste vikingskipene i Skandinavia. For de som reiste forbi var det ikke tvil om at høvdingene og sjøkongene på neset satt med selve nøkkelen til Nordvegen. 

I middelalderen lå kongens gård og hanseatenes havn på Avaldsnes. Det at denne middelalderhavnen er urørt av moderne utvikling, er unikt i europeisk sammenheng. Og kan i dag gi oss flere svar på hvordan maktens havn på Avaldsnes har endret Norge.

Arkeolog Håkon Reiersen forsker på statusgjenstander, graver, elitemiljøer, maktsenter og faghistorie. Han deltar i forskningsprosjektet "Avaldsnes - Maktens havn".

Håkon Reiersen skal fortelle oss hva som skjer når kongen mister den sentrale maktposisjonen i middelalderen.

Programleder: Christian Gilsvik

Musikk: Epidemic Sound

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Petter Northug kom inn i skisporten med et smell. Og vår nasjonalidrett ble aldri det samme etter. Men har Petter Northug endret Norge?

Thor Gotaas er gjest når vi prøver å få et svar på det.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er en liten bonus. Anbefaler deg å høre episoden "Margrete den store" før du hører denne.

Margretes sønn, Olav, ble konge av Norge. Han døde ung. Men etter at Margrete satt med makten over Norge, Sverige og Danmark hevdet noen at kong Olav ikke var død. I Polen var det nemlig en mann som lignet veldig på den tidligere konge. Hva skjedde når han reiste til København for å fortelle Margrete at hun var hans mor?

Gjest: Are Sende Osen

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da hun var 17 år gammel og 7 måneder på vei. Satt hun å sultet alene på Akershusfestning som norges dronning. Noen år senere ble hun den mektigste kvinnen Norden noen gang har sett. 

I Historier som endret Norge denne uken får du høre om Margrete den store. Margrete Valdemarsdatter. Kalmarunionens mor. Intet mindre. For å snakke om henne og om hennes reise til makten er mannen bak bok og podkastserien Kongerekka, Are Sende Osen gjest i Historier som endret Norge. 

Programleder: Christian Gilsvik

Introtekst: Christian Konglund

Musikk: Epidemic Sound

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torsdag 2. april 1981 skulle landsmøtet i Arbeiderpartiet velge ny formann. Det store spørsmålet var om Reiulf Steen ville ta gjenvalg. Hvis han trakk seg, ville Gro Harlem Brundtland overta. Hun derimot var overbevist om at Reiulf ville gjøre det han kunne for å gjøre det vanskeligst mulig å være Gro..

I denne episoden får vi høre om maktkampen i Arbeiderpartiet mellom Reiulf Steen og Gro Harlem Bruntland. For som flere politiske ledere i historien møtte også Gro på maktkamp på sin vei til makta. Aage Georg Sivertsen er forfatter av blant annet boka «Arbeiderpartiets maktspill - veien, sannheten og partiet» - der han blant annet tar for seg maktkampen mellom Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun var den smellvakre godseierfruen med silkekjoler og fulle ballkort, men også en dame som ble utskjelt og latterliggjort fordi hun jobbet for noe så uhørt som at kvinner selv skulle få bestemme om de ville ha barn. Katti Anker Møller er den viktigste kvinnesakspioneren mange aldri har hørt om.

Mens den borgerlige kvinnebevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet kjempet for retten til utdannelse og selvstendig arbeid, mente Katti Anker Møller (1868-1945) at de glemte noe viktig: Før en kvinne kan bestemme over sin egen kropp, og kontrollere om hun vil ha barn, når og hvor mange hun eventuelt vil ha, er hun ikke fri. Hun forsto at det ikke hjalp om kvinner fikk utdannelse og arbeid hvis de skulle gå gravide i 20 år. Men prevensjonsmidler ble regnet som en synd mot Gud, abort var ulovlig og medførte straff, og samfunnet skulle ha seg frabedt at en rik og fornem kvinne høylytt mente noe annet.

Katti Anker Møller var en gåtefull skikkelse som giftet seg med sin rike fetter og levde en norsk variant av Downton Abbey. Hun ble fattige tjenestejenters forsvarer, og reiste Norge rundt og holdt foredrag. Hun jobbet fram noen av de mest radikale lovendringene i sin tid, endringer som har paralleller til dagens nyhetsbilder – som abortkampen i USA.

I 1915 resulterte arbeidet hennes i De Castbergske barnelover (1915) som sikret barn født utenfor ekteskap arverett til sine fedre.

Journalist og forfatter Hege Duckert er gjest. Hun har vært i Nasjonalbibliotekets arkiver, gått gjennom trettisju esker med brev, dagbøker, foredrag og avisutklipp, og funnet nytt materiale om livet til kvinnen som ble for radikal for kvinnebevegelsen. Det har blitt bok Katti Anker Møller. Å bestemme over livet.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mensen Ernst, tidenes største langdistanseløper og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Tidlig på 1800-tallet var langdistanseløping begynt å bli populært i Europa. I begynnelsen kalte man sporten pedestrianisme, etter det engelske ordet for fotgjenger. En av de fremste utøverne av sporten var en nordmann: sogningen Mons Monsen Øyri. Han ble berømt i hele Europa under artistnavnet "Mensen Ernst", og opptrådte både som kurér og i konkurranser. Det som virkelig sikret hans ry var et løp fra Paris til Moskva - på bare 15 dager! Hva var det som drev ham ut på stadig nye løp og reiser? Bredo Berntsen er gjest i ukens Historier som endret Norge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1997 tordet statsminister Thorbjørn Jagland, «Disse satans drapsmenn må tas».

Bildene fra Drammen så ut som om de var hentet fra et krigsherjet land. Det til da største bombeangrepet i norsk fredstid hadde funnet sted, og en uskyldig kvinne var drept. Trebarnsmoren Irene Bækkevold hadde ingenting å gjøre med verken Bandidos eller Hells Angels.

I løpet av få år på 90-tallet hadde Bandidos og Hells Angels havnet i en dødelig konflikt. Bandidoslederen Jan «Face» Krogh Jensen ble likvidert – skutt og drept av én eller flere snikskyttere i Mjøndalen sommeren 1996. Så kom eksplosjoner, skyting på åpen gate og bombeangrepet i Drammen.

Nå skulle menneskejakten begynne, politiet skulle gi «disse satans drapsmennene» et ansikt. Trodde de.

For første gang har en journalist og forfatter fått tilgang til over 25 000 etterforskningsdokumenter og politiavhør i de to MC-drapene begått på norsk jord. Politiets desperate jakt på gjerningsmennene bak bombeangrepet i Drammen, endte i en skuff. Men så, etter fire år, skjøt den fart igjen, til tross for at etterforskerne – mellom linjene – fikk beskjed fra politiledelsen om å pakke bort saken.

Det kom et gjennombrudd, takket være risikofylt spaning, informanter, telefonavlytting og undercoveragentvirksomhet der Eirik Jensen var rådgiver. Ikke alt var like vellykket, noe var slurvete gjort, som da politimannen som lusket rundt i kamuflasjedrakt i hagen til en mistenkt, ble ferska. Men til slutt ble sju personer dømt for mordbrann og grovt skadeverk.

Øystein Milli har skrevet boka "Dødelig Brorskap" og er gjest i Historier som endret Norge. Gjennom 25 år har han dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, og mange kjenner Milli igjen fra Krimpodden.

Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knollene fra Andesfjellene endret også Norge da de ble fraktet over grensen vår. Noen mener vi kan takke en svenske for at poteten kom til Norge. Andre peker på norske sjøfarere. Mange mente at poteten var djevelens verk fordi den vokste under jorden. Det ble sagt at den skadet blodet, man ble dum, få alvorlige sykdommer og bli spedalsk. Kirken grep inn og de såkalte "potetprestene" startet å framsnakke poteten som en viktig del av kostholdet. Hør hvordan poteten har endret Norge. Ukens gjest er Marianne Moe.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1858 ble det funnet kobber i Sulitjelma og det ble satt i gang storstilt gruvedrift.

Samfunnet opplevde da en enorm utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet blitt landets største bergverk og nest største industribedrift.

I januar 1907 fikk gruvearbeiderne nok av dårlige arbeidsforhold og vilkår. 

Fra gruvene strømmet rundt 1000 arbeiderne ned på isen for å delta på møtet som dannet fagorganisasjonen i Sulitjelma.

Det ble et opprør som la grunnlaget for de rettighetene de fleste arbeidere i Norge og Norden har i dag.

Vi får høre hva som skjedde i Sulitjelma vinteren 1907, og hvordan opprøret har endret Norge. 

Med oss for å fortelle om det; Steinar Aas, professor i historie ved Nord universitet i Bodø.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Les mer:

https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/fauske/sulitjelma-1907-anses-som-gjennombruddet-for-fagbevegelsen-i-nord-norge.57060.aspx

https://frifagbevegelse.no/arbeidsmanden/-uten-fagbevegelsen-hadde-det-ikke-blitt-noen-film-om-gruveopproret-i-sulitjelma-6.158.879051.efc6178f56

https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Persson

https://www.highnorthnews.com/nb/slavemerket-skal-sette-sulis-pa-verdenskartet

https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/slavemerket-som-reiste-arbeiderkampen-pa-norges-nest-storste-arbeidsplass-6.469.821411.e4bf5b2fa7

https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1984_3.pdf

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I grålysningen den 9 april 1940, varslet bombedrønn, gråmalte bombefly og dramatiske radiomeldinger om det tyske angrepet på Norge. 

Sola Flyplass var det første angrepsmålet. Jagerfly med hakekors kom susende gjennom den tåkete og disige luften og inn over landingsstripene. Så startet et kuleregn mot uforberedte norske soldater på bakken. Ned fra himmelen dalte fallskjermer festet til utstyr og våpen. Så fulgte Hitlers hemmelige våpen; fallskjermjegere. 

Da tyskerne angrep Norge og Sola Flyplass 9 april 1940 var det første gang i verdenshistorien at fallskjermsoldater ladet i strid.

Hva skjedde på den strategisk viktige flyplassen da Norge ble angrepet? Kunne man stoppet Hitlers invasjon 9.april hvis man hadde gitt mer motstand som i Oslo og Bergen?

Det skal du få høre mer om i denne episoden. Med oss til å fortelle er Lokalhistoriker Atle Skarsten, fra Militærhistorisk forening Rogaland. Som har gitt ut bokserien «Glimt fra okkupasjonen».

Programleder er Christian Gilsvik.

Bilder fra hendelsen finner du på vår Instagram-konto. @historiersomendretnorge

Her kan du også komme i kontakt med oss om du har noe på hjertet eller noen fine gjesteforslag.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gauseldronningen er navnet på et rikt gravfunn fra Gausel i Stavanger. Graven er en av Norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Bare Osebergfunnet er større. Gjenstandene fra graven ligger i samlingene til Bergen Museum, men er denne høsten utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger.

Førsteamanuensis Zanette Glørstad er med oss for å fortelle om gravfunnet og gi oss et bedre bilde av Gauseldronningen.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske hemmelige agenter som jobbet i det okkuperte Norge under andre verdenskrig organiserte seg under XU,

Som de øvrige hjemlige etterretningsgruppene var XU underordnet etterretningsavdelingen til Forsvarets Overkommando i London, og som de fleste av hjemmefrontens organisasjoner opererte også XU med hemmelige kurerlinjer til den norske legasjonen i Stockholm.

Marianne Moe forteller historiene om XU, samtidig som du får noen av historiene til de som var involvert i XU.

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Morgenen torsdag 26. november 1942 iverksatte Knut Rød aksjonen som førte til at 529 norske jøder den dagen ble deportert med D/S Donau. De aller fleste ble drept i Auschwitz-Birkenau. Likevel ble Rød i to rettsrunder frifunnet for sin tjeneste i Statspolitiet under andre verdenskrig. Hvorfor det?

Prisbelønte Torgeir E. Sæveraas gir finter til flere historikere og forfattere i «Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød» - en bok som opplyser, egger til mer kunnskap og utfordrer til debatt. Skrev VG tidligere denne måneden.

Torgeir E. Sæveraas er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sykkelbyen Sandnes ble satt på kartet av hjørnesteinsbedriften Øglænd AS, som i dag kanskje er mest kjent for merkevarer som Cubus og DBS. Vi skal i denne episoden se nærmere på sykkeldelen av konsernet og varemerket som fikk navnet DBS, Den beste sykkel. Mange har også et nostalgisk forhold til flere av sykkel-modellene som Kombi og Tomahwak. Kan vi for eksempel si at Apache-sykkelen har endret Norge?

Ukens gjest er Jan Erik Holmen har levd et liv i Øglænd AS, og er i dag historieformidler i Vitenfabrikken i Sandnes.

Har du ikke hørt episoden Industrieventyret Øglænd, så anbefaler vi å gjøre det før du hører denne. 

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hjørnesteinsbedrifter rundt omkring i Norge spiller viktige roller lokalt, og mange har satt spor etter seg i norsk industrihistorie. 

I Sandnes var det Jonas Øglænd AS som var industrieventyret. Historien om Øglænd er historien om norsk sykkel-og motehistorie, men også historien om en nasjon i endring og en bedrift som forsto at endring er fremgang.

Historieformidler ved Vitenfabrikken i Sandnes, Jan Erik Holmen er gjest og forteller om Øglænds historie.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nordahl Grieg skrev i tidsskriftet Veien Frem fra 1936 om Pepperoverfallet. Ligger svarene på gåten her?

Hans-Olav Thyvold leser Nordahl Griegs tekst i sin helhet.

Anbefaler å høre episoden "Pepperoverfallet på Quisling" før denne bonusepisoden.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pepperoverfallet på forsvarsminister Vidkun Quisling gjorde han enda mer polariserende i sin samtid. Han skal ha blitt forsøkt knivstukket og angrepet med pepper på sitt kontor i et drama som fortsatt ikke er oppklart. Hans-Olav Tyvold har sett nærmere på overfallet som ga Vidkun Quisling kallenavnet "Major Pepper". Var det hele oppdiktet? Og hvordan endret saken Norge?

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Black metal, også kjent som svartmetall eller satanrock, er en undersjanger av heavy metal som generelt regnes for å være ekstrem og ukommersiell. Sjangeren er ofte knyttet opp mot myter og klisjeer, som oftest basert på satanisme og det okkulte, men også om natur og filosofi. Svartmetall blir i dag regnet som norsk kulturarv og en viktig kulturell eksportvare. Men fra å skape frykt i nasjonen gjennom drap og ildspåsettelser på 90-tallet til å bli akseptert som en del av den norske kulturen gikk det få år. Hvorfor? Og hvordan har svartmetall endret Norge?

Masterstudent Teodor Thyvold er gjest i denne episoden av Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

God sommer! Her er en gjesteløs sommerbonus.

I episoden "Salmeboken" med Sjur Atle Furali nevnte vi P. A. Jensens lesebok. Nå kan du høre hvordan og hvorfor den endret Norge.

Da P. A. Jensens trebindsverk «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet» kom i 1863, kom den med en ny form for undervisning i den norske skolen. Barna skulle oppdras til å få kunnskap på alle områder som kunne være til nytte for samfunnet. 

Dette i motsetning til tidligere lesebøker, som la hovedvektn på kristendomkunnskap. For enkelte ble den nye informasjonen i det meste laget. 

Programleder Christian Gilsvik.

Intromusikk: Epidemic Sound

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Utdrag av teksten hentet fra

Norges historie i 25 ting, Dag Hundstad, Cappelen Damm 2014.

Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, Peter Andreas Jensen, Cappelen 1863.

Fra P.A.Jensen til Nordahl Rolfsen et skolehistorisk bilde, Reidar Sanerud, Gyldendal 1951.

Lesebok blir folkeeie, Torill Steinfeld, Universitetsfolaget 1998.

Kampen om Norges sjel, Øystein Sørensen, Aschehoug 2001.

P A Jensen, Sigurd Aarnes, SNL. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få høre en historie som innholder romantikk og sex, justismord og hevn, en enke som krever sin rett, grådighet, maktspill, ekteskap, flukt og - ikke minst - monarkiets fremtid.

Sjur Atle Furali forteller oss om farsen som endret høyesterett - og hvorfor dette dramaet endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Følg Historier som endret Norge på Instagram.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under økonomiske nedgangstider og krig går salget av iskrem opp. I år melder norske iskrem-produsenter om rekordsalg. Nordmenn spiser mest is pr innbygger av alle land i Europa. Det er ingen tvil om at nordmenn elsker is, men iskremen endret Norge?

Marianne Moe er på besøk for å ta oss med på en nostalgisk reise som starter da iskremen kom til Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da fryseboksen kom til Norge var folk skeptiske. Erfaringene fra fryst mat under krigen satt dypt. En rikskjendis og en egen "frysebokslobby" ble løsningen.

Marianne Moe er gjest og forteller om fryseboksens inntog i norske hjem.

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som et av norsk idretts sterkeste symbol og et av hovedstadens mest kjente landemerker er Bislett Stadion et idrettsanlegg som hører hjemme i den norske kulturarven. Thor Gotaas forteller om Bisettes mystikk og prøver å gi oss svar på om anlegget har endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christian Spør Christian om hva man kan vente seg i Historier som endret verden i sommer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1880-årene gikk Kristiania over fra å være en «søvnig provinsby» til å bli en ekte hovedstad. Småbyens personlige tillitsbånd ble erstattet med storbyens freidighet, hvor et dårlig rykte ikke lenger løp like fort foran folk. 

På 1890-tallet bygget Georg Walentin Hammer seg på rekordtid opp til å bli Kristianias ledende eiendomsmegler, storspekulant og finansakrobat. Ingen i Norge uten nedarvet formue skal før ha vært i besittelse av så mange eiendommer og så store verdier. 

Vidar Trædal er gjest, han har skrevet boka "Spekulanten" om G.W. Hammers liv.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.