Filtrer par genre
Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov
- 41 - 32. Skaperskolen, med lærer Solvår Gully og Pernilla Axelryd fra INSPIRIA science center
I denne episoden skal vi gå i dybden på Skaperskolen. Vi har med to gjester som skal fortelle om den praktiske bruken av Skaperskolen og hvordan den ble utviklet fra et vitensenters perspektiv. Solvår Gully er lærer ved en barneskole i Eidsvoll kommune og har masse erfaring fra bruken av Skaperskolen. Pernilla Axelryd fra INSPIRIA science center i Sarpsborg har vært med å utvikle Skaperskolen sammen med Naturfagsenteret.
Geir og Asbjørn tar opp tråden fra tidligere episoder og trekker inn viktigheten av en mer praktisk skole, noe som også er sentralt i den nye stortingsmeldingen hvor Naturfagsenteret er nevnt. Skaperskolen er en av flere opplegg som kan bidras positivt inn mot en mer praktisk skole.
Pernilla snakker først om hva Skaperskolen er fra hennes perspektiv som ansatt og utvikler i INSPIRIA science center. På skaperskolen.no finnes det som trengs av ressurser for å gjøre Skaperskolen i klasserommet. Pernilla har vært lærer i skolen i Sverige og nevner at teknologi ligger tydelig i læreplanen i Sverige. I Norge er teknologi også i læreplanen, men ikke så tydelig. Pernilla trekker frem at det har vært en stor kreativ prosess å lage opplegget og at alle ideene til opplegg har blitt konkretisert i fine opplegg som ligger på skaperskolen.no. Det satses på det praktiske, kreative og det lekne i oppleggene.
Solvår trekker frem at oppleggene gir frihet for lærere og elever innenfor en god plan, gode rammer og fast struktur. Innenfor denne strukturen er det viktig for lærere å kunne slippe opp og gi fra seg kontrollen. Utenfra kan det se ut som kaos, men her er det snakk om at det er system i alt sammen, og det gir frihet for elevene. Samtidig er det en fast struktur gir fremdrift i prosjektene som settes i gang.
Et typisk skaperskoleopplegg starter med en starter. Dette er en aktivitet som skal virke samlende og sette et tema. Så kommer et oppdrag hvor de skal finne opp noe, eller løse et problem. Lærer gir akkurat nok informasjon til at prosjektet drives videre, men ikke for mye slik at det hindrer fantasien og kreativiteten. Informasjon gis underveis for å drive prosjektet videre. Elevene vil til slutt bygge og utvikle i en åpen prosess, for mottoet for Skaperskolen er: «Hva kan eleven lage for å lære dette?».
Læreren må på forhånd tenke gjennom kriterier som skal ligge til grunn for oppdraget og holde seg til disse. Valgene til elevene er viktig for fremdriften i prosjektet og at de kan lage et produkt som de har eierskap til. Balansen er mellom å gi nok informasjon og rammer gode nok for at prosjektet har passe fremdrift på den ene siden, og fritt nok til å la kreativiteten blomstre på den andre.
Tips til lærere når de skal gjennomføre skaperskolen :
Riktig informasjon til riktig tid Eleven må få ta valg Elevene skal skinne, lærer jobber i forkant og i kulissene. Hopp i det og start i det små Ha tydelige krav i starten, og si mye ja til forslag fra elevene Slipp kontrollen, la det flyte litt, for det er en struktur i alt sammenAktuelle ressurser:
Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no
Mon, 11 Nov 2024 - 39min - 40 - Bonus: Podkast fra Naturfagkonferansen 2024
Bonusepisode fra Naturfagkonferansen 2024 i Oslo.
Også i år rigget vi opp studio i foajeen i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo. Fjorårets episode ble mer populær enn vi trodde, så vi er tilbake for å dekke konferansen i år også. De som ikke var på konferansen, kan her få en oppsummering og smakebiter fra noen av foredragsholderne på konferansen. Her er en oversikt over de som er med denne gang:
Åpning
Merethe Frøyland og Guri Langholm snakker om første del av konferansen.
Fra morgenfugloppleggene:
Uterommet med Majken Korsager og Berit Reitan
Inkludering med Maria Gaare Dahl og Aud Ragnhild Skår
Utegående reporter:
Asbjørn intervjuer noen deltakere på konferansen.
Intervju med unge forskere
Forskning på snø, med Désirée Treichler som er forsker ved Institutt for geofag, Seksjon for naturgeografi og hydrologi.
Demensforsning, med Elise Holter Thompson, postdoktor ved Institutt for biovitenskap, Seksjon for fysiologi og cellebiologi.
Solforskning, med Jonas Thoen Faber, stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Rosseland senter for solfysikk (ROCS). Her nevnes et verkøy lærere kan teste: https://helioviewer.org/
KI
Bruk av kunstig intelligens i naturfagundervisning
Vidar Skogvoll KURT - UiOPaleontologi
Dinosaurer, masseutryddelse og evolusjon
Jørn Harald Hurum og Aubrey J. RobertsAvslutning
Intervju og oppsummering med programleder for Abels Tårn, Torkild Jemterud og Merethe Frøyland.
Mon, 04 Nov 2024 - 1h 12min - 39 - 31. Dypdykk: Lek i begynneropplæringa, med Aslaug Becher og Elisabeth Bjørnestad
I denne dypdykkepisoden skal vi se nærmere på lek i begynneropplæringa. Vi har besøk av dosent Aslaug Andreassen Becher og Elisabeth Bjørnestad fra OsloMet. De har forsket på lekens betydning og på effektene av seksårsreformen som kom i 1997.
Aslaug og Elisabeth snakker først om seksårsreformen i et historisk perspektiv. Vi starter helt tilbake til 60-tallet. De viser til viktige stemmer i forskningen på lek, barn og skolestart, og viser hvordan prosessen frem mot seksårsreformen var. Interessant er også hva som har skjedde i skolen og skolepolitikken på 2000-tallet og hvilken betydning dette har hatt for de yngste barna i skolen.
Videre snakker vi om forskning på lek, ulike typer lek og hvordan disse ulike leketypene stimulerer til læring hos barna. Her ser vi på både leken i barnehage og hvorfor lek er viktig også i de første årene på skolen. Vi snakker om hvordan det læres gjennom lek i barnehagen og lekens betydning for skole.
Hvordan vi lager gode lekne opplegg for skole, gitt de rammene som skolen har sammenlignet med barnehage er viktig. Vi får tips til hvordan leken kan se ut rent praktisk i en førsteklasse, ut fra gode skoleprosjekter fra både Hedmark og Trønderlag. Til slutt snakker vi litt om hva Naturfagsenteret kan bidra med for å få en mer leken skolehverdag. Her er nøkkelord som utforskende, elevaktivitet og uteskole viktig.
Diktet i starten av podkasten er utdrag fra diktet «Det haster» fra diktsamlingen «En skrift er rundt oss» (1966) av André Bjerke.
Bøker omtalt i podkasten:
Becher, Bjørnestad og Hogsnes (Red.) (2019). Lek i begynneropplæringen. Vormeland og Østlyngen 1973. Skolen i sikte Svein Helge Grødem (Red.) (1995). 6-åringer, fanget? Essays og dokumentasjon fra kampen mot skole for 6-åringer. Brodal og Lunde (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst.Aktuelle artikler og rapporter:
Mer lek i skolen (Artikkel fra tidsskriftet Naturfag 1/23)
De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. (Forskningskartlegging fra Kunnskapssenter for utdanning)
Hit eit steg og dit eit steg"- sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. (Skriftserie 2022 nr 7, Delrapport 1 OsloMet)
Aktuelle ressurser fra Naturfagsenteret:
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en e-post til post@naturfagsenteret.no
Mon, 28 Oct 2024 - 54min - 38 - 30. Forskning på bærekraft og kritisk tenkning, med stipendiat Marthe Arntzen
I dag får vi høre litt om hva Naturfagsenterets stipendiat forsker på i sitt doktorgradsprosjekt. Marthe Arntzen har jobbet som lærer, er lærebokforfatter og nå stipendiat innen temaet bærekraft og kritisk tenkning. I denne episoden forteller hun om hovedtrekkene i sitt prosjekt. Dette er foreløpige resultater og den første publikasjonen kommer om ikke lenge.
Ressurser:
Kritisk tenkning i forbindelse med bærekraft
Tema: Kritisk tenkning
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 14 Oct 2024 - 19min - 37 - 29. Inkludering i praksis, med Catharina Louise Evensen, Arnhild Elisabeth Midgaard og Christine Bakken fra Asker kommune
Inkludering har vært et gjennomgående tema før jul, med en episode med Ella Cosmovici Idsøe om det grunnleggende innen inkludering, og en episode med Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl om selve inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no.
I dag har vi besøk av lærer Catharina Louise Evensen, prosjektleder Arnhild Elisabeth Midgaard og PP-rådgiver Christine Bakken. Alle fra Asker kommune.
Suba, Kristine og Asbjørn snakker i starten om at vi har hatt to episoder tidligere og at vi har lovet perspektiver fra lærere i dette prosjektet. I dag får vi høre om erfaringene både fra ledelse, PP-tjenesten og lærere fra inkluderingsprosjektet i Asker kommune.
Inkludering for alle i Asker kommune har vært et pilotprosjekt om inkludering hvor både lærere og PP-tjeneste er med i prosjektet. Christine trekker frem at PPT og skole ofte jobber sammen når det er problemer som skal løses, men i dette prosjektet jobbes det i forkant og PPT og skolen blir kjent på en helt annen og mer positiv måte. Catharina trekker også frem det positive med samarbeidet med PPT i prosjektet. Personalet på skolen står sammen i prosjektet når både skoleledelsen, PPT og lærere samarbeider i et inkluderingsprosjekt.
Personalet prøver ut ressursene fra Naturfagsenteret først selv for å bli trygg på opplegget. De trekker frem at det har vært stort engasjement, veldig moro og har skapt godt samhold. De trekker frem at måten opplegget er lagt opp på er veldig fint. Ansatte må gå inn i elevrolle, de må leke alle sammen, og de får kjenne på kroppen det å være elever. Det er en variasjon av fine oppgaver, og oppgavene i seg selv er engasjerende. Senere gjøres aktivitetene med elever med tilpasninger til klassetrinn og ut fra elevsammensetning.
I prosjektet er naturfag konteksten, men det kan brukes på tvers av fag. De ansatte ser at det brukes på en tverrfaglig måte. Oppleggene er lagt opp til at det treffer alle elever, og legger opp til undring og samarbeid.
Erfaringer som løftes frem fra de ansatte er at det er viktig at ledelsen setter av tid til prosjektet slik at de ansatte får trene i opplegget over tid. Opplegget gir engasjerte voksne, oppleggene er morsomme og er lette å forstå i en travel lærerhverdag. Barna med ulike behov får bidra på ulike måter, de får vist hva de mestrer og de deltar aktivt. Det jobbes med inkludering som en integrert og naturlig del av det faglige arbeidet, og det jobbes tverrfaglig med lærere og PPT uten at det er et problemfokus.
Ressurser:
Prosjektet "Inkludering for alle" er lansert!
Du finner det på naturfag.no/inkludering
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 30 Sep 2024 - 45min - 36 - 28. Energioppdraget med Anette Braathen
I denne episoden skal vi få høre fra en spennende satsning fra Naturfagsenteret, nemlig Energioppdraget.
Energioppdraget et nytt prosjekt på Naturfagsenteret for elever fra 5. trinn til vg3. Her skal elevene foreslå løsninger på et oppdrag fra en aktør i enegisektoren. Dette er vide oppdrag som lett kan tilpasses ulike skoler og trinn, ut fra hvilke fag som kan knyttes til, hvor mye tid som settes av, og hvilke samarbeidspartnere som er tilgjengelig i nærmiljøet. Nå som Lektor2 er avsluttet, brukes mange gode elementer derfra i energioppdraget. Ett av disse er at elevene får et oppdrag fra eksterne, noe som er motiverende og spennende for elevene. Elevene får bidra inn i aktuelle og ekte samfunnsspørsmål. Utforskning, informasjonsinnhenting og andre læringsarenaer er sentralt i energioopdraget som i Lektor2. Her er det reelle problemstillinger som brukes.
I energioppdraget er rammene satt på forhånd via ett nasjonalt oppdrag for alle, men som lett kan tilpasses lokalt sinden oppdraget er bredt formulert. Oppdraget gis på høsten og skoler kan da melde seg på. Arbeidet med selve oppdraget skjer fra januar og utover våren. Lærerne får gratis kurs i oppdraget på forhånd. Det gir lærerne god tid til å planlegge.
Elevene presenterer løsningene sine på ulike måter. Alt fra presentasjoner, rapporter, filmer, nettsider mm. Disse vurderes av en jury som i år består av representanter fra Naturfagsenteret, UiO Energi, Offshore Norge, Fornybar Norge og Energidepartementet.
Opplegget er testet i et pilotprosjekt forrige skoleår. Lærere melder om høy motivasjon og elevene sier at de blir tatt på alvor, og det er meningsfullt fordi resultatet av oppdraget faktisk skal brukes av noen ut over at en lærer leser og vurderer.
Demokrati og medborgerskap, kritisk tenkning og bærekraft er sentralt i prosjektet. Når elevene får komplekse problemstillinger, må elevene vurdere ulike interesser, interessekonflikter, ulike løsninger og argumentere godt for dette.
Som forberedelse til oppdraget får lærerne komme bort fra skolen et par dager, få faglig påfyll og tid til å planlegge opplegget. Lærerne blir en del av et stort nettverk av lærere som har ulike erfaringer med slike oppdrag. Skolene får også bruke Naturfagsenteret som sparringspartner i opplegget sitt.
Det koster ikke skolene noe å være med. Utgifter dekkes av prosjetet.
Påmeldingen er åpen og skolene er velkomne til å melde seg på.
Ressurser:
Les mer og meld dere på Energioppdraget her: naturfag.no/energi
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 16 Sep 2024 - 18min - 35 - 27. Sesongåpning: Uterommet med Majken Korsager
Velkommen til sesong 4 av Naturfagpodden!
Vi åpner denne sesongen med Uterommet. Et fint prosjekt som handler om å få undervisningen ut av selve klasserommet.
Majken Korsager har ledet arbeidet med å utvikle Uterommet. Intensjonen er at vi ønsker at barn og unge skal komme seg ut og ha undervisningen utendørs. Forskning har vist at elevene er mer aktive, undervisningen blir mer relevant og konkret, og dette er viktig for læring, trivsel og det å føle seg inkludert.
Uterommet har ressurser som støtter lærerne gjennom enkle aktiviteter og lærerveiledninger. Det krever lite utstyr og skal være enkelt å gjennomføre. Det er et praktisk arbeid ute og et etterarbeid inne. Alt ferdig tilrettelagt.
Det er egne kompetansemoduler for lærere slik at de kan teste ved å være elever selv i kollegiet sitt. De får litt om teoriene bak og får testet oppleggene sammen før de gjennomfører på elevene.
Uterommet er testet på elleve skoler over hele landet og erfaringene er brukt for å justere og kvalitessikre oppleggene.
I Uterommet har Naturfagsenteret også hatt en følgeforskningsdel sammen med USN og NTNU. Foreløpige resultater viser at lærere er positive til å ta med eleven ut, og enda mer positive etter at de har gjennomført Uterommet. Lærere blir inspirert av de ressursene de har fått teste ut. Lærere synes også at kompetansemodulene for lærerne er veldig nyttige. De er selvforklarende og lette å gjennomføre.
Både Uteromsaktivitetene for elevene og kompetansemodulene til lærerne ligger ute på nett. De er lette å gjennomføre, krever lite forberedelse og krever lite utstyr. Det er bare å sette i gang.
Ressurser:
Uterommet: naturfag.no/uterommet
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 02 Sep 2024 - 23min - 34 - 26. En inkluderende sommeravslutning med Guri Langholm og Merethe Frøyland
I denne episoden oppsummerer vi våren. Vi har besøk av Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland som snakker om blant annet inkluderingsprosjektet og vi får høre fra Guri Langholm og forskningsprosjektet Språksterk.
Først snakker Merethe, Geir og Asbjørn om inkluderingsprosjektet og hvilke ringvirkninger dette prosjektet har og hvordan naturfag kan være et viktig inkluderende fag i skolen når det brukes på riktig måte.
17. oktober holdes Naturfagkonferansen på Blindern i Oslo. Tema er "Et mer praktisk og relevant naturfag". Vi får besøk av personer som snakker om variasjonen i naturfaget og hvordan dette gjøres relevant for elever.
Guri snakker om noen av resultatene fra Språksterkprosjektet som Naturfagsenteret har sammen med Institutt for pedagogikk her på UiO. Intervensjonsdelen av prosjektet er ferdig i barnehagene, men det forskes masse på resultatene nå. Det Guri trekker frem at barnehagene er gode på emosjonell støtte, men har mindre fokus på læring og det å ta tak i potensielle læringssituasjoner. Barn er opptatt av naturfaglige tema og dette er gode utgangspunkt for samtale. I språkoppgaver er det ofte jentene som kommer godt ut og gjør det bedre enn gutta, men når oppgavene dreier seg om naturfaglige tema gjør guttene det bra. Vi så at fantasilek avtar over tid, men fantasileken er viktig i språkutviklingen. Det som er viktig er at voksne støtter og beriker leken til barna uten å ta for mye plass. Voksne kan introdusere redskaper og ideer. Da blir leken rikere og varer lenger. Vi har også sett at det er lite naturfaglig materiell i barnehagene eller at materiellet ikke er tilgjengelig for barna. Samtidig er tilgangen på materiell viktig for å berike leken.
Naturfagpodden ønsker alle en god sommer!!
Ressurser:
Informasjon og resultater fra Språksterk finner du på nettsidene deres: språksterk.no.
Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert!
Du finner det på naturfag.no/inkludering
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 24 Jun 2024 - 25min - 33 - 25. Inkluderingsprosjektet og inkluderende undervisning med Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl
Inkludering og inkluderende undervisning er dagens tema. Ella Cosmovici Idsøe snakket forrige episode om det grunnleggende innen inkludering, og i dag tar Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl deg med gjennom inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no
Suba, Geir og Kristine introduserer episoden kort med å snakke om inkluderingsprosjektet og at Suba har jobbet i dette selv.
Aud og Maria starter med grunnideen til prosjektet. Det er at alle elever skal være inkludert i undervisningen og at de opplever at de er en del av læringsfellesskapet. Da må de oppleve trygghet, motivasjon, mestring og godt samspill. Vi vet fra skolehverdagen at dette kan være vanskelig fordi elevene er forskjellige. Naturfagsenteret har tidligere gjennom andre prosjekter erfart at å jobbe med utforskende aktiviteter har en inkluderende effekt. Utforskende aktiviteter blir derfor nøkkelen siden disse aktivitetene engasjerer de ulike elevtypene.
Utforskende aktiviteter har tre hoveddeler: Det første er spørsmål eller et oppdrag. Dette er da drivkraften i aktiviteten. Det neste er å samle og bearbeide data, og det siste er å løse oppdraget, altså å svare på spørsmålet. I disse aktivitetene starter vi med spørsmålet uten å ha noen form for innledning først. Dette skaper et læringsbehov og en trang til å undersøke. Elevene må få diskutere og reflektere rundt spørsmålene og løse noen relevante åpne oppgaver som belyser oppdraget. Når elevene opplever et læringsbehov, en trang til å vite mer og en hensikt, er de mer åpne for å tilegne seg kunnskapen som trengs for å løse oppdraget. Dette gjør at elevene er aktive i sin egen læringsprosess. Lærere bruker åpne spørsmål som gjør at elevene må reflektere og vurdere, og det brukes åpne oppgaver. Vi bygger da på elevenes egne tanker og erfaringer.
Lærere har vært skeptiske til åpne, utforskende aktiviteter fordi de kan skli ut og at lærere mister kontrollen. Nøkkelen ligger i at disse åpne utforskende aktivitetene har en god lærerstyring. Med det menes at læreren følger opp elevene og har noen relevante aktiviteter sammen med dem. Utforsking er ikke frislipp av elevene, men innenfor gitte rammer. Da kan læreren la elevene får tenke og reflektere fritt, men innenfor rammer satt av læreren. Læreren kan da oppsummere og koble til fagstoff underveis. Når elevene bidrar på sin måte og med sine tanker og erfaringer blir det tryggere for elevene å kunne delta. Tankene og ideene blir verdsatt og dette virker inkluderende. Læringsprosessen, hvordan elevene kommer frem til svaret, er like viktig som svaret selv. Da senkes fokuset på elevenes prestasjoner og elevene med sine ulike forutsetninger både faglig og kognitivt opplever mestring.
Lærer og PP-rådgivere i Asker kommune har vært med i prosjektet. De har delt mange erfaringer fra inkluderingsprosjektet og har vært med på å utvikle ressursene på Naturfagsenteret. De sier at opplegget gjør at lærere kan styre prosessen godt selv om det er et åpent opplegg, og at alle elevene kan bidra siden det ikke er fasitsvar og det var fint å kunne diskutere i små grupper. De sa også at aktivitetene er lekne og lærerrike på samme tid, og kan lett tilpasses til hva som helst. Tverrfaglighet trekkes frem som positivt siden flere lærere fra flere fag kan være med og tilpasse til sitt fagfelt.
Ressurser:
Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert!
Du finner det på naturfag.no/inkludering
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 03 Jun 2024 - 23min - 32 - 24. Introduksjon til inkludering med Ella Idsøe
Denne episoden skal vi snakke om inkudering. Før sommeren vil vi ha to episoder om naturfag og inkludering. Grunnen er at Naturfagsenteret er med i et inkuderingsprosjekt og vi vil snakke litt om hvordan naturfag og andre fag i skolen kan brukes inkluderende. I denne episoden vil vi høre fra professor Ella Idsøe som vil introdusere inkludering i skolen.
Kristine, Suba og Geir snakker (og tuller) først litt med inkludering og hva dette betyr.
Ella snakker først om at inkudering handler om å være innenfor, men at det er et vanskelig begrep som kan brukes på mange forskjellige måter. Det er et politisk ideal, et mål i skolen om å være inkluderende, og det er mange flere dimensjoner. Det er faglig, sosial, psykisk, kulturell inkludering og i tillegg fysisk og organisatorisk inkludering. Disse dimensjonene er vevet sammen.
I Norge har det tradisjonelt vært satsning på å inkudere barna med spesielle behov og motvirke mobbing. De andre dimensjonene er har det vært mindre fokus på.
Det er ikke en enkel definisjon, og det er ingen offisiell definisjon av inkludering. Inkludering er en subjektiv opplevelse. Det er elevene selv som kan si om de er inkludert og avhegnger av alt rundt eleven. Selv om lærere sier de inkluderer, er det elevene selv som må svare på om de faktisk er inkludert. Det er viktig at både lærere har en inkluderende diaktikk, og at elever og lærere har verktøytene som skal til for å inkludere og selv forstå hvordan de selv blir inkludert. Dette krever trening og å gi gode verktøy til alle.
Suba snakker litt til slutt om inkluderingsprosjektet. Ella har vært med på å utvikle noen verktøy sammen med andre på Naturfagseteret og lærere i skolen. Mer om dette i en senere episode.
Ressurser:
Prosjektet "Inkludering for alle" er et samarbeidsprosjekt mellom Naturfagsenteret og Asker kommune. Mer om prosjektet får dere i neste episode - episode 25.
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Tue, 21 May 2024 - 18min - 31 - Bonusepisode 4: Forskningsnytt fra Hell-konferansen - Artskunnskap, utforsking og bærekraftig utvikling i barnehagen.
I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023.
I denne episoden får vi høre fra tre forskningsprosjekter fra barnehage.
Først i denne episoden får vi høre Per Arvid Vold og Anna Maria Billing fra Dronning Mauds Minne Høgskole snakke om sitt forskningsprosjekt om artskunnskap i barnehagen.
Deretter hører vi fra Kristin Grøsvik fra Universitetet i Stavanger som snakker om barns utforskning av naturens samspill.
Til sist i episoden får vi høre Kamal Acharya fra Høgskulen på Vestlandet snakke om bærekraftig utvikling i barnehagen.
Mon, 13 May 2024 - 16min - 30 - 23. Kritisk tenkning med skeptiker Gunnar Tjomlid
I denne episoden har vi fått besøk av Gunnar Tjomlid. Han er skeptiker og opptatt av kritisk tenking. Han har egen blogg, podkast og YouTube-kanal hvor han ofte formidler et kritisk blikk på påstander i media, fra folk på sosiale medier, og fra forskningen. Han bruker selv forskningen for å underbygge sine meninger.
Til daglig er han daglig leder og webutvikler i et IT-firma. Det han gjør gjennom blogger og YouTube er på fritiden. Han er selvlært og mener styrken er at han kan formidle budskapet enkelt til lesere. Han tar tak i påstander som han er nysgjerrig på om stemmer. Det kan være fra reklamer eller andre steder som påstår at noe fungerer på en eller annen måte. Han leser forskning og bruker det aktivt i argumenterasjon og bruker alltid kildehenvisninger.
I episoden snakker vi om hvordan vi kan stole på forskning, at forskning kan være litt grumsete, det er ulike forskningsprosesser, og hva som er god forskning. Du kan underbygge omtrent hva som helst med forskningsartikler, så hvordan vet vi hva som er god forskning? Mediene har en tendens til å lage oppslag av forskning som har noe sensasjonelt ved seg. Dette blir ofte hengende igjen i befolkningen selv om senere studier motbeviser den opprinnlige studien.
Vi snakker om hvordan lærere kan jobbe med kritisk tenkning i skolen. Det kan være viktig å legge kritisk tenkning inn i alt som skjer i skolen. I tillegg er det viktig å være dagsaktuell og at elevene øver på å være kritiske. De lever i en verden med sosiale medier og har mange steder som kan påvirke dem. Her er det masse en lærer kan ta tak i.
I en verden med mye informasjon av varierende kvalitet og masse konspirasjonsteorier kan det være vanskelig å vite hva som er sant. Vi diskuterer hvordan forskningen og myndighetene jobber for å få frem det som til en hver tid er vitenskapelig konsensus rundt. Vi sammenligner også det norske samfunnet med det amerikanske for å si noe om hvordan vi som mennesker reagerer på informasjonen som kommer fra ulike kilder og med utgangspunkt i ulike samfunnsstrukturer.
Vi snakker også om AI og at det å være kritisk til det vi ser. AI er på full fart inn i samfunnet med generering av bilder, lyd og filmer. Dette endrer måten vi må forholde oss til informasjon på. Gunnar snakker også om hvordan dette kan se ut i fremtiden, når AI-generert informasjon etter hver overgår historisk informasjon i mengde over tid.
I arbeid med kritisk tenking i skolen bør vi ha en variasjon av måter å jobbe med dette på. Elever er forskjellige og vil respondere forskjellig på ulike metoder å lære kritisk tenking. Det å gjøre elever nysgjerrige på om noe er sant og gi de verktøy til å finne ut av det er viktig.
Ressurser:
Kritisk tenkning på Naturfag.no
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 06 May 2024 - 1h 06min - 29 - Bonusepisode 3: Forskningsnytt fra Hell-konferansen. Bærekraft og CriThiSE-prosjektet.
I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023.
Episoden starter med en liten konferanserapport fra Suba og Asbjørn. De snakker om forskernes innsats og betydning for både studenter og elever. Bærekraft og den naturlige skolesekken (DNS) er også er et viktig tema på konferansen. DNS er avsluttet fra Naturfagsenterets side og ble presentert på konferansen.
Ragnhild Staberg og Eldri Scheie snakker litt om CriThiSE: Critical Thinking in Sustainability Education. Dette er noe vi i podkasten har snakket en del om denne våren gjennom tema kritisk tenkning. Det viktig å få inn kritisk tenkning i alle fag i skolen og dette forskningsprosjektet har jobbet systematisk med dette og knyttet det til bærekraftig utvikling.
Mon, 29 Apr 2024 - 12min - 28 - 22. Paleontologi og evolusjon med Lene Liebe Delsett
I denne episoden skal vi en ny tur tilbake i tid, men vi sammenligner med nåtidens dyr.
Suba, Geir og Asbjørn starter episoden med noen betrakntinger rundt geologisk tid og de utdødde dyrene. Vi har hatt besøk av Jørn Hurum tidligere, og vi ville ha mer om dette. Lene Liebe Delsett er Jørns tidligere student og er nå forsker innen paleontologi. I dag knytter vi evolusjon tettere til temaet.
Lene forsker på fiskeøgler som er marine reptiler som ikke har etterkommere. De kom fra land til vann for lenge siden, i triasperioden, og eksisterte veldig lenge, over 100 millioner år. De ser litt ut som delfiner.
Evolusjonen har noen muligheter og begrensninger og det gjør at arter utvikler seg mer eller mindre på samme måte avhengig av miljøet, for eksempel vann. Fiskeøgler og hvaler har begge utviklet seg i havet på samme måte med tilpasninger som passer liv i vann. Til sammenligning er det å ha vinger vært noe som også har utviklet seg på ulike måter opp gjennom tiden.
Lene sammenligner fiskeøgler fra både trias og juratiden, og kobler dette til dagens hvaler. Å se på dagens hvaler gir forskere mye informasjon som er nyttig for å forstå utviklingen av for eksempel fiskeøglene. Forskere har også fossiler av tidligere hvaler som levde for 50 millioner år siden. Skjelettet viser tilpasninger og utviklingen av disse, både utviklingen i vannet, og fra land til vann. Denne utviklingen skjer i løpet av 8 millioner år for hvalene, som er raskt i geologisk forstand. Hvalenes utvikling er ganske godt dokumentert og er et godt utgangspunkt for å lære om fiskeøglene.
Sammenligninger av tilpasninger er viktig i biologien. Dette er en prinsipper lærere gjerne kan bruke i undervisningen. For eksempel er det at fire dyregrupper gjennom tiden har lært å fly (insekter, pattedyr, fugler og utdødde urfugler), et godt utgangspunkt for å snakke om evolusjon. Dinosaurtiden i trias, jura og kritt er også populært å ta tak i. Her kan evolusjon også diskuteres ut fra hvordan dyrene ser ut. Videre er det viktig å ta tak i det at dinosaurene faktisk ikke døde helt ut, men lever videre som blant annet fugler. I nyere tid trekker Lene frem Megalodon som levde etter dinosaurtiden. Denne er mer googlet enn Tyrannosaurus rex for tiden, og er populær hos barna. Utviklingen av denne kan være fint utgangspunkt å snakke om i klasserommet.
Ressurser:
Naturfag.no: Dinosaurer og geologisk tid
Besøk gjerne Naturhistorisk museum
NB: Viten.no kommer med et nytt program nå på våren 2024. Følg med på sosiale medier for lansering.
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 22 Apr 2024 - 30min - 27 - Bonusepisode 2: Forskningsnytt fra Hell-konferansen. Naturen som læringsarena for yngste barna og prosjeltet Språksterk.
I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell, november 2023.
I denne andre episoden får dere høre om Adrian Jacobsen sitt doktorgradsprosjekt hvor han sammen med Tuula S. Skarstein ser på naturen som læringsarena for de yngste barna. Dette er et felt som det mangler en del kunnskap på og det er veldig fint at det forskes på de yngste i barnehagen.
Det andre prosjektet vi får høre om er et stort forskningsprosjekt i fem bydeler i Oslo. Språksterk blir presentert av Unni Vik og Guri Langholm. Prosjektet bruker bøker, lek og naturfag når det jobbes med barns språkutvikling i barnehagen.
Mon, 15 Apr 2024 - 16min - 26 - 21. Et dypdykk i kritisk tenkning, med Ragnhild Staberg og Eldri Scheie
I denne episoden dykker vi ned i temaet kritisk tenkning sammen med Eldri Scheie fra Naturfagsenteret og Ragnhild Staberg fra NTNU. Eldri var med i episode 18 og definerte kritisk tenkning for oss. Ragnhild er leder for forskningsprosjektet CriThiSE (Critical Thinking in Sustainability Education) som også Eldri har vært med på.
Episoden starter med at Eldri tar opp tråden fra første episode. Hun tar opp definisjon av kritisk tenkning og snakker om hvordan vi tenker kritisk. Hun trekker frem ferdigheter og disposisjoner, og fremhever at disposisjoner er drivkraften for ferdighetene i kritisk tenkning.
Ragnhild snakker først om CriThiSE-prosjektet. Det et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, med NTNU, Karlstad Universitet, Naturfagsenteret, NIFU og Skrivesenteret. 5 intervensjonsskoler, 60 kontrollskoler i Norge og Sverige var med. Dette prosjektet hadde mellomtrinn som målgruppe. De jobbet med både lærere og elever. Sammen med lærerne jobbet de med hva kritisk tenkning var og de valgte bærekraft som kontekst. Via mange møter og samtaler jobbet de frem et opplegg for kritisk tenkning tilpasset både lærerne og elevene på dette trinnet. Målet var at lærerne skulle sitte igjen med gode strategier og god innsikt i hvordan de kan jobbe med tematikken. Tverrfaglighet ble viktig og er veldig nyttig i arbeidet med kritisk tenkning.
Eldri og Ragnhild viser til noen foreløpige resultater. Det ene er at læreplanen for alle trinn og generelt hadde få koblinger mellom kritisk tenkning og bærekraftig utvikling. Lærere må derfor gjøre disse koblingene selv. Pilotundersøkelsen blant lærerne viste at lærerne fokuserte på de kognitive strategiene, altså ferdighetene, og lite på disposisjoner. En gjenganger er å knytte kritisk tenkning til kildekritikk. Forundersøkelsen før intervensjon viste de samme resultatene som piloten. Det var få disposisjoner representert her også og det er noe av det samme vi ser i læreplanverket, at disposisjonene er lite skrevet frem. Derfor ble det viktig å jobbe med disposisjoner. Når elever ble spurt om hvor åpne de var (åpenhet som disposisjon), viste over 40 % en lukkethet hos elevene. 7 % viste av elevene var lyttende og åpne. Resultatene ble presentert for lærere og brukt i arbeidet videre med intervensjonen. Det å trene elevene på å lytte og være åpne for andres meninger ble en viktig ting å ta med i det videre arbeidet. Resultatene fra effekten av intervensjonen kommer senere.
Tre ting de har lært av prosjektet hittil er:
Det å diskutere undervisning om kritisk tenkning i kollegiet er viktig. Vi bør begynne tidlig med kritisk tenkning Elevene bør jobbe med oppgaver uten fasitsvar.Aktuelle ressurser:
Følg med på Naturfagsenterets nettsider og sosiale medier. Når CriThiSE-prosjektet er ferdigstilt, legger vi ut ressurser om kritisk tenkning når disse er ferdig utviklet.
Andre aktuelle ressurser:
Naturfagsenterets rapportserie Nr 1/23. Bærekraftsundervisning
Vitenprogrammet om virus og vaksiner
Tidsskriftet Naturfag Nr 2/21: Naturfaglige praksiser og tenkemåter
Artikkel på Naturfag.no:
Fremtiden er i klasserommet ditt! - Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftig utvikling.
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 08 Apr 2024 - 42min - 25 - Bonusepisode 1: Forskningsnytt fra Hell-konferansen. Trelisprosjektet og representasjoner i naturfag.
I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023.
I denne første episoden får dere litt info om hva NNN er fra Mari Sjøberg (leder i NNN) og leder for Naturfagsenteret, Merethe Frøyland.
Så får dere innblikk i et prosjekt som heter Trelis. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner finansiert av Forskningsrådet. Idar Mestad fra Høgskulen på Vestlandet og Kirsti Marie Jægstad fra OsloMet forteller om prosjektet.
Til slutt får dere høre om et forskningsprosjekt på representasjoner i naturfag fra Paulie Book og Cato Tandberg fra Høgskolen i Innlandet.
Mon, 01 Apr 2024 - 21min - 24 - 20. Fossilenes fantastiske historier, med paleontolog Jørn Hurum
I denne episoden skal vi langt tilbake i tid. Vi har fått besøk av paleontolog Jørn Hurum som vil snakke om de mange fantastiske historiene fra fortiden.
Jørn snakker først om starten på hans interesse for dinosaurer og hva han nå forsker på. Han har jobbet lenge med svaneøgler og fiskeøgler som han har gravd frem i ulike lag i fjellene på Svalbard. Disse stammer fra overgangen mellom perm og trias, og da skal vi tilbake opp til 248 millioner år. Han studerer hvordan økosystemet kommer seg igjen etter en masseutryddelse. En slik masseutryddelse skjedde for 252 millioner år siden hvor mellom 82-97 % av alt liv forsvinner på grunn av massive vulkanutbrudd i det som i dag er Sibir. Jørn kan ut fra fossilene se hvordan dyrene blir mer og mer komplekse jo høyere opp i lagene han graver de frem. For oppover fjellsiden går man millioner av år i tid, yngre og yngre jo lenger opp.
Jørn snakker om de store linjene i artes utvikling. Det mest naturlige for en art i den store sammenhengen er å være utdødd. De artene som er her nå, har overlevd fem ulike masseutryddelser. Han snakker også om opprinnelsen til mennesket fra 300 mill år tilbake og frem til i dag.
I skole og barnehage er det viktig med de spennende historiene fra fortiden. Det å bruke dinosaurene er en god start både i skolen og i barnehagen. De kan lære om levevis og de kan sortere. Både på hva de har spist og likheter mellom dinosaurene, men også sammenligning mellom dinosaurenes levevis og leveviset til dagens dyr. Tid, platebevegelser, utryddelser og evolusjon er viktige tema å ta opp. For mange barn er dette veldig spennende og det er fra før av mye kunnskap om dinosaurer blant barna.
Jørn Hurum har ledet arbeidet med den nye utstillingen på Naturhistorisk museum. Geologisk museum er pusset opp og utstillingene er helt nye. Her er det mye fint å se på, og mange aktiviteter som er moro for både barn og voksne. De får innblikk i alle de historiene som disse fossilene forteller oss. Det viser jordas utvikling, bergarter og livets utvikling. Det er verdt et besøk. Ta med barna i barnehageavdelingen, skoleklasser eller familien.
Ressurser:
Besøk gjerne Naturhistorisk museum
Naturfag.no: Dinosaurer og geologisk tid
Prikkete, stripete og lag på lag - for både skole: Naturfag.no og barnehage: Forskerfrø.no
NB: Viten.no kommer med et nytt program nå på våren 2024. Følg med på sosiale medier for lansering.
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 18 Mar 2024 - 31min - 23 - 19. Verdensrommet med Anita Grønseth fra Andøya Space Education
I denne episoden trekker vi verdensrommet inn i klasserommet og barnehagen. Til å hjelpe oss med det har vi fått Anita Grønseth fra Andøya Space Education.
Geir, Asbjørn og Kristine snakker først litt om egne erfaringer med verdensrommet og undervisning om dette. Geir trekker frem Andøya Mission Control som er et opplegg hvor elevene løser oppgaver sammen med Andøya. Dette testet de ut på Observatoriet som et sommerskoleopplegg. Naturfagsenteret har en stund hatt et samarbeid med Andøya både med opplegg for skole og barnehage.
Anita snakker først litt om hva Andøya Space Education er. De har som oppdrag å inspirere barn og undommer i barnehage og skole, til å velge realfag, og gjennom aktiviteter inspirere til å utforske verdensrommet. De tilbyr opplegg for skoler og barnehager i hele landet.
Utgangspunktet er at verdensrommet engasjerer. Innholdet i verdensrommet er det samme som innholdet i oss. Det handler om undring, hvor vi kommer fra og stille undrende spørsmål. Temaet rommer mye, er omfattende og må begrenses litt. Konkrete opplegg, for eksempel hvordan kan man bo på månen, er noe som engasjerer barn og unge. De må sammenlinge jorda og månen og hva som gjør at vi kan leve et sted. Det gir perspektiver både på jorda og månen.
Et annet prosjekt er ESERO som er et program som Andøya kjører for ESA. Her er det blant annet mooncamp og trening som astronaut. Elever har også mulighet til å lage koder eller programmer som kan sendes til den internasjonale romstasjonen og testes der.
Andøya Space Education har også mye for barnehage. I barnehagen kjøres det store prosjekter om verdensrommet. Barna kan selv bestemme hvor de vil reise. Barnehagen kan også bruke Paxi som er et lite romvesen som via filmer viser barna ulike stilige ting om verdensrommet og solsystemet.
Tips fra Andøya er å tørre å tenke utenfor boksen. Plukk ut noe som du synes er gøy. Det er masse å ta av, og gjør det gjerne tverrfaglig. Ta kontakt med Andøya Space Education for tips.
Aktuelle ressurser:
Andøya Mission Control - Andøya Space
Andøya Mission Control - Naturfag.no
Forskerfrø - Tema Verdensrommet
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Mon, 04 Mar 2024 - 23min - 22 - 18. Kritisk tenkning i skolen med Eldri Scheie
I denne episoden har vi besøk av førsteamanuensis Eldri Scheie som snakker om kritisk tenkning. Episoden starter med at Kristine, Geir og Asbjørn tenker kristisk på egen kritisk tenkning. Å snakke rundt dette begrepet avslører at det er et kompekst begrep, og vi trenger noen fagfolk som kan presisere litt for oss.
Eldri trekker frem kritisk tenkning som en nøkkelkompetanse som elevene skal lære i skolen. LK20 tar dette inn i både kompetansebegrepet og verdigrunnlaget, og skal derfor inn i alle fag. Begrepet blir definert på forskjellige måter. En av disse er "god tenkning", at det er god kvalitet på tenkningen. Det vil si at en aktivt reflekterer, vurderer og undersøker i tenkningen sin og at man gjør en god vurdering av hva man skal tro eller gjøre. Det er ikke bare å tenke, men også handling. Eldri trekker frem at det handler om noe å gjøre og en måte å være på, eller sagt på en annen måte, kritisk tenkning inneholder ferdigheter og disposisjoner. I dette ligger komponenten at vi tar det aktivt i bruk - viser en handling og egne holdninger.
Av ferdigheter er det seks nøkkelbegreper: Tolke, analysere, evaluere, forklare, ta beslutninger og utøve selvregulering. Disse krever at vi er villige til å være åpne, bruke fornuft, er nysgjerrige og ønsker å være informert. I tillegg er respekt viktig og villigheten til å møte andres synspunkter.
I skolen er det ofte fokus på ferdighetene og ikke så mye på disposisjonene, altså holdninger og verdier som styrer hvordan vi tenker. Litt av utfordringen er at ferdigheter og disposisjoner går litt på tvers og inn i hverandre.
Kritisk tenkning er en grunnkpmpetanse som må læres og er viktig for at mennesker på et godt grunnlag kan vurdere ulike situasjoner og ta ulike beslutninger. I det ligger også å vurdere kritisk det andre sier for ikke selv å bli lurt eller utnyttet.
I klasserommet trekker Eldri frem at vi vil ha aktive kritiske tenkere og da må læreren ha med seg både ferdighetene og disposisjonene og øve på disse. Videre trekker hun frem at lærere burde sette seg mål om at det faktisk skal jobbes med kritisk tenkning. Dette kommer ikke av seg selv, men elevene må øve på dette. Det å jobbe med åpenhet som disposisjon er viktig. Eleven må trene på å være åpne og villige til å lytte og respektere andres synspunkt, men også stille spørsmål til andres argumenter og synspunkter. Det siste er at elevene må få utførste store og små problemstillinger, men starte med de små. Her kan det gjerne brukes tekster eller tegneserier.
Aktuelle ressurser:
Naturfagsenterets rapportserie Nr 1/23. Bærekraftsundervisning
Vitenprogrammet om virus og vaksiner
Tidsskriftet Naturfag Nr 2/21: Naturfaglige praksiser og tenkemåter
Artikkel på Naturfag.no:
Fremtiden er i klasserommet ditt! - Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftig utvikling.
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 19 Feb 2024 - 25min - 21 - 17. Sesongstart med undervisningsopplegget Viten.no
Endelig er vi i gang med ny sesong av Naturfagpodden! Litt forsinket, med vi er i gang.
Suba, Asbjørn og vår hjemvendte sønn Torstein sitter i studio. Torstein er utdannet journalist og har jobbet på Naturfagsenteret også tidligere.
Vi snakker litt om våre egne erfaringer med viten.no. Viten ble opprettet før Naturfagsenteret, og Suba og Asbjørn har selv brukt dette undervisningsopplegget som lærere i ungdomsskole og videregående. Vi har besøk av Wenche Erlien som har vært med fra starten av Naturfagsenteret, har jobbet med Viten.no, jobbet litt med film, før hun kom tilbake til Naturfagsenteret og arbeider med blant annet Viten.no.
Viten.no ble startet opp allerede i 1999 med inspirasjon fra Wise som stammer fra Berkeley i USA. Da Naturfagsenteret ble opprettet, ble Viten lagt under senteret for å sikre driften av opplegget.
De didaktiske prinsippene bak Viten har vært fast hele vegen. Det bygger på et helhetlig arbeid ut fra ett bestemt tema fra læreplanen. Videre lages det en historie og et oppdrag som elevene skal løse. Det brukes animasjoner, filmer, interaktive oppgaver og simuleringer for å visualisere sentrale deler av læreplanen og for å bygge opp under utforskende arbeidsformer. Programmet er delt opp i økter og øktene skal helst gjøres over noen dager. Det er viktig at elevene samarbeider, at lærere er aktive i arbeidet og elevene kan jobbe direkte i programmet med tekster som lærere kan følge med på. Under veis i opplegget er det viktig at læreren oppsummerer ulike deler og introduserer nye deler slik at det innrammes på en fin måte.
Det siste på Viten.no er et opplegg med evolusjon. Utgangspunktet er den store masseutryddelsen for 252mill år siden. Jørn Hurum fra NHM er med og det bygger på hans arbeid med fossilene som han har funnet på Svalbard. Dette er en spennende historie, hvor utgangspunktet er at 82% av alt liv er forsvunnet og nytt liv bygges opp over tid. Dette finner vi i lagene i de sedimentære bergartene på Svalbard.
Wenche trekker frem tre suksesskriterier for lærere som bruker Viten.no. Det første er å lese lærerveiledningen til hvert program. Her er det masse tips. Det andre er å være aktiv lærer. Diskutere, oppsummere og aktivere elevene. Det tredje er å følge med på slutten av året når det nye programmet om evolusjon lanseres.
Aktuelle ressurser:
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 05 Feb 2024 - 20min - 20 - Sesongens første episode kommer snart!Fri, 02 Feb 2024 - 00min
- 19 - 16. Juleavslutning og årsoppsummering med Merethe Frøyland
Merethe, Geir og Asbjørn oppsummerer jubileumsåret 2023!
I denne episoden snakker vi litt om hvordan Naturfagsenteret har feiret 20-årsjubileumet og hvilke utfordringer vi står i nå og i fremtiden. Det er verdt å nevne at vi har lagd et jubileumsnummer av tidsskriftet Naturfag som viser mye av vårt arbeid gjennom 20 år.
Vi reflekterer rundt hvordan didaktikken og arbeidsmåtene til senteret har endret seg gjennom 20 år. Vi snakker om et naturfag i endring og krise, utdanningspolitikk, ny statsråd, PISA-undersøkelsen og veien videre for faget. Vi er bekymret for utviklingen av elevprestasjoner i naturfag og rekrutteringen til realfagene i høyere utdanning. Vi snakker litt om noen ideer om hvordan Naturfagsenteret kan bidra på en god måte for å øke den didaktiske kompetansen hos lærere og hvordan ledelsesnivået kan involveres på en bedre måte.
Vi snakker også litt om hva vi kan forvente av podkasten til våren. Vi får flere eksterne gjester, vi satser på noen dypdykkepisoder og vi skal ta opp mange fine og relevante tema.
Vi ønsker alle sammen en riktig god jul!
Aktuelle ressurser:
Jubileumsnummeret av tidsskriftet Naturfag.
Inkluderende læringsfellesskap
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 18 Dec 2023 - 19min - 18 - 15. Er Greta Thunberg-generasjonen død? Med Marianne Guriby fra Klimahuset
I denne episoden har vi med oss Marianne Guriby som snakker om bærekraft. Hun jobber på Klimahuset som er en del av Naturhistorisk museum ved UiO. Der er hun faggruppeleder og klimapedagog, og tar imot mange barn og ungdom som besøker Klimahuset.
Marianne snakker først om Klimahuset. Det er nytt bygg (3,5 år) med klimarelaterte utstillinger. Disse er interaktive og målgruppen er i hovedsak ungdomsskolen, men de tsar imot barn og unge i alle aldre.
Vi diskuterer utsagnet fra lederen av unge høyre som proklamerte at Greta Thunberg-generasjonen er død. Marianne bruker museets utstillinger til å svare på dette utsagnet. Utstillingene viser de naturlige og de menneskeskapte klimaendringene. De viser konsekvensene av global oppvarming og ulike scenarier knyttet til dette, og de viser løsninger på klimautfordringene. I denne siste har besøkende mulighet til å ta aktive valg i utstillingen gjennom et interaktivt opplegg. Ungdommene velger da de løsningene de selv tror er de beste. De vil da ut fra sine valg bli plassert i ulike kategorier. En av disse er aktivisten. Dette er den profilen som dukker opp flest ganger når de besøkende på museet tar sine valg. Dette er basert på alle besøkende, men det er forskjell på om du er der frivillig, eller om du er med i en skoleklasse hvor du er med fordi du må. Mange av disse havner i kategorien påvirkere og nytenkere. Det er en del teknologioptimisme å spore hos skoleungdommer.
I samtale med ungdommene påpeker Marianne at ungdommene helst ikke vil identifisere seg med ordet aktivist. Det er ikke et ord som er så populært lenger. Siden klimahuset åpnet, er det færre ungdommer som sier at de har demonstrert for klima eller at de identifiserer seg med ordet aktivist. Nå er det flere og flere som ikke vil bruke dette ordet på grunn av de ekstremistiske aksjonene som er blitt mer vanlig i det siste tiden. De tar avstand fra dette fordi aktivisme blir til ekstremisme. Marianne sier også noe om at det var stort engasjement da Greta Thunberg startet sine aksjoner og mange var ute og aksjonerte på den tiden, men det har over tid vært demotiverende å se at det rent politisk og praksis ikke har skjedd så mye.
Marianne får spørsmålet om hvordan lærere kan gjøre undervisning om klima og bærekraft mer spennende. Hun trekker frem mulighetene til å dra til steder som snakker om dette og ikke bare kjører powerpoint om temaet. Det kan være i nærmiljøet, skogen eller i tilknytning til en prosess der det politisk planlegges endringer miljøet som de kan engasjere seg i. De kan besøke bedrifter og snakke om hvordan de jobber med bærekraft i bedriftene. Det å få disse delene til å henge sammen med undervisningen inne er viktig. Det å ha gode for- og etterarbeid er viktig, og det er noe både Klimahuset og Naturfagsenteret er opptatt av.
Ressurser
Tema bærekraftig utvikling for barnehager
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 04 Dec 2023 - 22min - 17 - 14. Naturfagdidaktikkens historie med Anders Isnes
I denne episoden har vi med oss Anders Isnes som var en av grunnleggerne av Naturfagsenteret og ledet senteret gjennom de første årene fra pionerstadiet til et godt etablert senter for naturfagdidaktikk i skole og barnehage.
Episoden starter med at Kristine, Geir og Asbjørn snakker litt om egen kunnskap om skolehistorie. Der er det en del kunnskapshull, så det blir spennende med litt informasjon fra Anders Isnes.
Anders starter med å gå tilbake til 20-tallet med John Dewey sin "Learning by Doing" som har preget undervisning fra den tiden. Han påpeker at Dewey sa "Learning by Doing and Reflection", hvor refleksjonsdelen ble mer vektlagt fra 70-tallet og utover når han startet med å se på undergvisningen. Forsøk på 60- og 70-tallet var preget av gjøringer og at en rapport skulle skrives helt riktig. De de da glemte var refleksjonsdelen. Didaktikk som fag var ikke etablert enda på dette tidspunktet. Undervisning ble derfor preget av mye aktivitet uten refleksjon. Utover på slutten av 70-tallet utvikles didaktikk som eget fagfelt, og refleksjon kommer tyngre inn i bevisstheten. Gjennom nye tanker innen pedagogikken hvor læring skjer i eleven og ikke kan direkte overføres fra en lærer, utvikles nye strategier for læring. Konstruktivisme gjennom Piaget var en av inspirasjonskildene. Målet var at kunnskapen skulle slå røtter i eleven som læring. Videre blir sosialkonstruktivisme og kjente forskere som Vygotsky viktige i å nyansere og videreforedle en god didaktikk. Det er da ikke bare i den enkeltes hode, men at læring også skjer i samspill med andre som blir viktig. Vygotsky vektlegger også det språklige som viktig instrument for læring.
Læreplanene har fulgt utviklingen i didaktikken opp gjennom årene. Samtidig gir læreplanene nye impulser for ny forskning på didaktikk. Derfor påvirker disse hverandre gjensidig oppover i historien. Fra M87 og frem til K06 ble det mer åpne mål i læreplanen. M87 var veldig konkret, mes spesifiserte mål. Etter K06 tenkte man at det bare skulle være små justeringer og ikke store endringer i læreplanen. Men vi så at progresjon og dybdelæring ikke ble godt nok ivaretatt i K06. Dette preger endringen fra K06 til K20. Nå ligger progresjon og dybdelæring i K20.
Reflecting-delen er nå mer ivaretatt gjennom både at kritisk tenkning er tyngre inne og at vi har fått delen med naturvitenskaplige praksiser og arbeidsmåter. I vår hverdag med mye fake news, blir det ekstra viktig å ruste fremtiden med mennesker som tenker kritisk og kan avsløre hva som er fakta og hva som ikke er det.
Ressurser
God naturfagundervisning med LK20
Se ellers naturfag.no og forskerfrø.no
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 20 Nov 2023 - 22min - 16 - 13. Nysgjerrigpermetoden med Gro Wollebæk
I denne episoden har vi fått med oss Gro Wollebæk for å snakke om nysgjerrigpermetoden. Gro er lærer og holder kurs i i denne metoden over hele Norge.
Episoden starter med at Kristine og Asbjørn presenterer vår supervikar Maria Gaare Dahl og vi introduserer kort noen tanker rundt nysgjerrigpermetoden.
Gro Wollebæk snakker først om hvordan hun startet opp nysgjerrigper i eget klasserom. Hun har jobbet med metoden siden 1999 og har fortsatt dette som en viktig del av sin undervisning. Gro liker metoden fordi dette aktiviser alle barn, møter barna på deres premisser, pirrer nysgjerrighet og får frem barns spørsmål på en fin måte.
Nysgjerrigper består av:
1. Dette lurer vi på
2. Lag hypoteser
3. Legg en plan
4. Test hypotesene
5. Drøft og oppsummer
6. Del med andreDet starter med at elevene kommer med noe de lurer på i en egen postkasse. Lærer plukker ut gode og relevante spørsmål som de kan forske på sammen. Noen ganger oppstår dette også spontant ut fra spørsmål elevene kommer med direkte i klasserommet. Elevene lager sine trossvar (hypoteser) som de tester ut. De aktiverer da forkunnskaper og prøver å komme frem til sannsynlige svar på spørsmålet. Det velges ut en del trossvar de prøver å finne svaret på gjennom ulike tester, eksperimenter eller innhenting av informasjon på andre måter. Til sist diskuterer de hvordan trossvarene stemmer med data de har samlet inn.
Gjennom opplegget er elevene selvstendige med veiledning fra lærer. De får bruke fanstasien og kreativiteten sin i arbeidet, samtidig som de bruker både språk, skriving, samfunnsfag, naturfag, matematikk og andre fag i arbeidet sitt. Et god måte å jobbe tverrgfaglig.
Læreren må i arbeidet innse at det kan flyte litt og lærere må kunne tåle å ikke ha full kontroll. Produktiviteten i prosjektene kan variere. Det å henge opp punktene i metoden på veggen er et godt tips som en veileder for elevene i prosjektet. Lærere bør bruke veilederen som ligger på nysgjerrigper.no. Denne er enkel å følge og gir mage gode tips.
Tre suksesskriterier for arbeidet er: Velg ut reelle og gode gjennomførbare problemstillimger som elevene selv har kommet med. Velg en problemstilling som kan gjøres i umiddelbar nærhet. Heng opp metoden og ikke start for store prosjekter.
Vi avslutter episoden med litt refleksjoner rundt barns spørsmål fra tre småbarnsforeldre. Vi blir bombardert med masse spørsmål og det kan være slitsomt, men også gøy å ta tak i.
Ressurser:
Informasjon og veiledning finner dere på nysgjerrigper.no
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 06 Nov 2023 - 21min - 15 - Bonus: Podkast fra Naturfagkonferansen 2023
Naturfagpodden tok opptak under Naturfagkonferansen 2023!
Suba, Geir og Asbjørn intervjuer foredragsholdere og gjester på Naturfagkonferansen 2023 som ble arrangert 19. oktober på UiO. Konferansen markerte Naturfagsenterets 20-års jubileum.
Her er hva vi snakker om og hvem vi snakker med i denne bonusepisoden:
1. Åpning med Merethe Frøyland hvor vi også har intervju med Statssekretær i kunnskapsdepartementet Sindre Lyse og rektor ved UiO Svein Stølen.
2. Kunstig intelligens - enkelt forklart, med Dag Inge Ås. Problemstillinger rundt AI diskuteres med Dag Inge og Geir. Vi intervjuer også zoologikjendis Petter Bøckman.
3. Intervjuer med deltakere på konferansen.
4. Six things to think about when teaching any science to anyone of any age. James de Winter holdt et foredrag over zoom og vi får besøk av Rim Tusvik som sammen med Suba oppsummerer foredraget.
5. Vitenskapshistorie med Vidar Enebakk. Vidar og Geir snakker om å bruke vitenskapshistorie til å skape refleksjon og engasjement. De knytter dette til Observatoriet som forskningens arnested. Geir har i dag ansvaret for Observatoriet.
6. Avslutning med Merethe Frøyland. Vi oppsummerer konferansen.
Medvirkende fra Naturfagsenteret: Suba Ruben, Geir Ramstad Sletvold, Merethe Frøyland, Rim Tusvik.
Intervjuet:
Sindre Lyse - Statssekretær KD Svein Stølen - Rektor ved UiO Dag Inge Ås - AI-ekspert Petter Bøckman - Zoolog ved NHM Vidar Enebakk - Forsker og Idéhistoriker Studenter og lærereProgramleder: Asbjørn Magnar Hov.
Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 30 Oct 2023 - 56min - 14 - 12. Teknologi
Denne episoden snakker vi om praktisk tilnærming til naturfag og har Liv Oddrun Voll som gjest. Hun har i mange år jobbet med teknologi i skolen.
Suba, Geir og Asbjørn snakker først litt om egne erfaringer til tema og trekker inn stortingsmedlinger som sier at undervisningen bør være mer praktisk og variert. Utforskende arbeidsmåter er overførbart til mange fag. Teknologi har fått en mer sentral plass i læreplanen og gir rom for praktiske tilnærminger.
Liv Oddrun har jobbet med teknologi i skolen lenge. Teknologi har vært i skolen lenge, først som sløyd og håndarbeid, men er i de senere år blitt utvidet veldig. Teknologi er nå et kjerneelement i naturfag og skal vise til den menneskeskapte verden. Etter en lang prosess politisk og i UH, ble teknologi tatt inn i LK06.
Skillet mellom de tradisjonelle naturfagene og teknologi blir trekt frem. Teknologi er en del av naturfaget, men egner seg godt som et eget fagområde. I stedet for lab, er det mer snakk om verksted, hvor bruken av ideer, kreativitet og naturfagkunnskap fører til løsninger på noen konkrete utfordringer.
Teknologi gjør naturfaget mer praktiks og variert. Prosjektet skaperskolen ble opprettet for å vise hvordan teknologfaget kan være og for å gi lærere gode ressurser og ideer til prosjekter. Elevene skal være aktive, jobbe praktisk og lærer gjennom å lage. I grunnen er spørsmålet alltid: Hva kan eleven lage for å lære dette? Lærere må derfor stille seg dette spørsmålet før de setter i gang med et tema.
Det er alt for mange elever som kjeder seg på skolen og opplever skolen som lite meningsfull. Forskning viser at elever og oss mennesker generelt finner det meningsfullt å skape noe med hendene våre. Det er en iboende glede det å lage noe med hendene. Skaperskolen bygger på dette.
Teknologifaget kan gjerne brukes tverrfaglig og kan knytte fag sammen, samt knytte til seg den overordnede delen av læreplanen og andre kjerneelementer. Uansett er det viktig at aktivitetene ikke bærer preg av gjøringer, men er elevaktive, praktiske og knytter til seg relevante læreplanmål.
En av innvendingene til de praktiske arbeidsformene er at det ikke er tid til dette. Tatt i betraktning at mange elever kjeder seg på skolen og den tradisjonelle undervisningen derfor ikke fenger og elevene lærer lite, har vi ikke råd til å fortsette med slik form for undervisning. Derfor er de praktiske tilnærmingene bedre og bør prioriteres - gjerne også tverrfaglig. Praktiske tilnærminger gjelder derfor alle fag.
Skaperlæring er et sentralt begrep i skaperskolen. Det besår av teknologisk kompetanse og kreativ kompetanse. I dette ligger det at noe nytt skapes, i hvert fall noe nytt for eleven. Da trengs kreativ kompetanse som elevene bygger gjennom et kreativt klima. Det å gjøre feil er bra, for da lærer vi av disse, og begrepet fantastiske feil er brukt for å tydeliggjøre viktighetene av feilene vi gjør og lærdommen vi kan trekke av dette. Når elever tør ta ta risiko, er kreative og tilegner seg teknologisk kompetanse i et trygt fellesskap, skapes mye læring og gode ideer, og nye produkter.
Geir reflekterer til slutt litt rundt sine egne erfaringer som elev - hvor han kjedet seg og stilte spørsmåle om når man får bruk for det man lærer. De snakker videre om hvordan de praktiske tilnærmingene vil være viktig i undervisningen fremover.
Aktuelle ressurser:
Temaside på naturfag.no om teknologi
Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no
Mon, 23 Oct 2023 - 24min - 13 - 11. Naturen som klasserom
Denne episoden tar for en kjent del av andre læringsarenaer. Vi har med oss Førsteamanuensis Majken Korsager som har forsket på naturen som klasserom i mange år.
Vi starter denne episoden med å reflektere over egen praksis rundt det å ta med oss eleven ut i naturen. Ofte har både Suba, Geir og Asbjørn tatt med elever ut når det er helt opplagt at de skal være ute, men det å benytte seg av naturen ellers har det manglet litt på.
Majken Korsager trekker frem ulike studier på naturen som klasserom og hva både lærere og elever sier om dette. Det er nyttig å knytte elever og læreres lokale kjenskap til området til de problemstillingene som brukes i undervisningen. Elever får variasjon, gode sosiale og faglige erfaringer når de er ute på tur. Elevene slapper også mere av og kjenner på mer glede og motivasjon. De samarbeider på andre måter, men alt dette avhenger av de rammene som lærere gir for opplegge, og hvor godt det er planlagt praksisk og didaktisk.
Uterommet er et nytt prosjekt er satt i gang i ulike skoler. Her er det også knyttet til et forskningsprosjekt som skal se på hva som skal til for at lærere mestrer bruken av naturen som klasserom, og hvilke kompetanse de trenger for at elevene får bruke naturen på best mulig måte.
Utfordringene for lærere er ofte er ressurser som økonomi, mangel på gode steder i nærområdet som egner seg. Tid nevnes også som en viktig faktor. Læreplanen og mulighetene som ligger der er også en utfordring. Skolekulturen generelt har også en del å si. Hva skolen prioriterer styrer mye , da gjennom hvilke støtte det er fra ledelsen eller andre kolleger. Det å være tverrfeglige og bruke naturen som læringsarena på tvers av fagene oppfordres det til i ressursene som er lagt til Uterommet. Det frigir både tid og ressurser på skolen. Det ligger et potensial for dybdelæring ute i naturen hvis lærere er bevisste og velger opplegg som kobler teori og praksis på en god måte.
De tre tingene som Majken trekker frem som suksessfaktorer er:
Gjør det enkelt og bli godt kjent med nærmiljøets muligheter. Integrer teori og praksis med utforskene og praktiske oppgaver. Ha tydelige rammer og mål for opplegget.Ressurser
Naturfagsenteret lanserer i disse dager Uterommet. Der finnes kompetanseuvtiklingsmoduler for hele kollegiet og uteaktiviteter som er lette å gjennomføre i skolens nærmiljø.
For de som er interessert i forskning som Majken henviser til, se artikkelen "Nærmiljø som læringsarena i undervisning for bærekraftig utvikling"
For enda mer litteratur og tips til å bruke naturen som læringsarena, se nettsiden Friluftsliv i skolen.
Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no
Mon, 09 Oct 2023 - 17min - 12 - 10. Språk og begreper i naturfag
I denne episoden har vi fått besøk av førsteamanuensis og barnebokforfatter Unni Vik. Hun jobber både på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet og på Naturfagsenteret med barnehagesatsningen.
Episoden starter med at Kristine, Geir og Asbjørn snakker litt om ord, begreper og faguttrykk, og deres erfaringer rundt dette.
Unni er opptatt av formidling av naturfag til barn. Hun har skrevet en barnebok hvor det å tenke over ord og begreper var sentral i arbeidet med boka. Det å ta barns perspektiv og formidle naturfag gjennom boka på en slik måte at kompliserte begreper og prosesser blir tilgjengelig for barna sto sentralt. Boka er har målgruppen 3-6 år, og begreper relateres til det barn kjenner fra før.
Det er utfordringer knyttet til å forklare begreper på barns nivå. De som jobber med barn i barnehagen eller barneskolen møter utfordringene med å forklare vanskelige begreper på en enkel måte for barna. Barna skal lære begreper og tilegne seg et rikt vokabular, men bør gjøre dette i riktig tempo. Barn kan mange vanskelige ord - for eksempel dinosaurnavn - når de får dette satt inn i en kontekst, har interesse og gjerne når det er knyttet til spennende historier.
Artskunnskap er viktig generelt og også vikrig for barna å kunne. Med tanke på natur- og klimakrise, så er det viktig at barn (og voksne) kan navn på arter, for da får de bli kjent med de og de kan kunne ta vare på naturen. Artskunnskap gir også kjennskap til naturen på den måten at naturen blir noe kjent, som barna ønsker å studere nærmere. Barna liker også å fortelle fra det de opplever i naturen og de trenger da begreper og artsnavn i vokabularet sitt.
Asbjørn trekker inn prosjektet Språksterk 1-6, hvor bøker, naturfagaktiviteter og lek står sentralt i språkarbeidet med barna i barnehagen. Her er det noen ord som det fokuseres på og som settes inn i ulike kontekster for barna. Når barna både blir lest for, leker og gjør naturfagaktiviteter - i tillegg til å snakke med foreldrene sine hjemme om dette - er det grunnlag for god begrepslæring hos barna.
Unni avslutter med tre fine tips: Vær ikke redd for å introdusere og bruke begreper med barna. Prøv å ikke drukne barna i begreper, men bruk det inn i flere settinger slik at det får et meningsinnhold. Ikke forvent at barna bruker begrepene med en gang. De har ofte fått det med seg, men det kan ta tid før barna bruker disse selv.
Kristine og Geir avslutter denne episoden med en liten historie fra en utflukt som Naturfagsenteret hadde, hvor begreper står sentralt for opplevelsen. Noen ganger kan mangel på artskunnskap ødelegge for en naturopplevelse...
Aktuelle ressurser
På forskerfrø.no finnes det flere fagartikler om naturfag og språk.
På naturfag.no er det et tema om begreper og språk.
Naturfagsenteret er med i forskningsprosjektet Språksterk 1-6.
Unni Vik har skrevet boka: "Kan bakteriar bæsje", utgitt av Gyldendal i 2022.
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, ta gjerne kontakt på post@naturfagsenteret.no
Mon, 25 Sep 2023 - 18min - 11 - 9. Utvidet klasserom
I episode 9 introduserer vi et tema vi skal snakke om med flere vinklinger denne høsten. Å ta med undervisningen ut av klasserommet kan berike på mange måter - vi snakker om å ha et utvidet klasserom, eller være på andre læringsarenaer. Geir, Kristine og Asbjørn snakker først kort om assosiasjonene sine og jobben sin knyttet til utvidet klasserom.
Dagens gjest Ingerid Eikeland som er utdannet lærer i biologi og kjemi, og har doktorgrad innen vitensentere og formidling av dagsaktuelle og kontroversielle tema.
Ingrid definerer utvidet klasserom/andre læringsarenaer som det som skjer utenfor klasserommet, altså læringsarenaer som ikke er i klasserommet. Vi skiller mellom designa og ikke designa læringsarenaer. Designa arenaer er for eksempel museer, vitensenter eller dyreparker. Ikke designede kan være parken, naturen, eller andre steder som kan besøkes, men som ikke er tilrettelagt med læring som mål. Fordelen med en deignet læringsarena er at læreren ofte har flere å støtte seg på ved et besøk.
Andre læringsarenaer skaper variasjon, gir nye impulser, nye steder som gir nye inntrykk, som kan pirre nysgjerrigheten på en ny måte.
I en designet læringsarena ligger det en tanke bak det som er der, både for formidling og for å vise frem, men noen ganger er det for eksempel i museer mye som elever ikke kan få røre og det kan bli litt mye prat. Det å gjøre opplevelsen mer elevaktive er da en fordel. Museer blir bedre og bedre på å få til mer interaktive utstillinger hvor elevene aktivt kan ta del i opplevelsen med flere sanseinntrykk. Museene er også en dialoginstitusjon hvor samtalen rundt det som er utstilt i museet blir mer og mer vanlig. Det er også en god måte å involvere elevene på.
Ved besøk ved designede læringsarenaer er det mer og mer vanlig med ferdige for- og etterarbeid. Dette gjør at elevene er mer påkoblede ved besøket og at de kan jobbe godt med tematikken i ettertid.
Eksempler på prosjekter innen utvidede klasserom fra Naturfagsenteret:
Energioppdraget (starter snart opp)
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
Mon, 11 Sep 2023 - 23min - 10 - 8. Skolepolitikk, realfagskrise og Arendalsuka
Naturfagpodden er tilbake!
I denne sesogens første episode av Naturfagpodden er vår egen redaktør Merethe Frøyland gjest. Sammen med Geir, Kristine og Asbjørn, snakker hun om realfagskrise, skolepolitikk, kompetanseheving, og selveste Arendalsuka hvor Naturfagsenteret i år hadde et opplegg.
På Arendalsuka hadde MatNat ved UiO fått tre økter. Naturfagsenteret var så heldige at de hadde fått en av disse øktene til å snakke om realfagskrisa. Representanter fra UH-sektoren, næringslivsorganisasjoner, politikere fra Høyre og AP var til stede og fikk høre om lavt timetall, lave prestasjoner og stort behov for realfagskompetanse i samfunnet. Norge ligger langt under snittet, for eksempel to år under Finland på ungdomstrinnet. Det var stor enighet om at det bør bli satt av flere timer til naturfag. Denne enigheten kom fra både UH, polititikere og næringslivet. Det knytter seg da spenning til den politiske viljen til å endre dette. Et naturfag som er relevant, som bruker utforskende arbeidsmåter og som har nok timer, bør komme på plass. Dette krever også kompetanseheving hos lærere og skoleledere, noe Naturfagsenteret jobber med daglig.
Naturfagsenteret arrangerer Naturfagkonferansen den 19. oktober på Blindern i Oslo. Tema i år er inkluderende naturfag: Hvordan utvider vi naturfaget til å få med de elevene som ikke i utgangspunktet synes faget er interessant eller relevant? Hvilke endringer må faget gjennomgå for å gjøre faget relevant for elever flest? Dette er noen spørsmål konferansen ønsker å sette søkelys på.
På konferansen feirer vi også at Naturfagsenteret er 20 år i år! I den sammenheng kommer et jubileumsnummer av Tidsskriftet Naturfag. Følg med på nettsiden og sosiale medier for utgivelser.
Hva kan lytterne forvente utover?
Vi kommer til å utdype noen tema som vi allerede har snakket om og vi kommer med nye tema. Andre læringsarenaer, språk og naturfag, teknologi, og praktisk naturfagsundervisning er noen aktuelle tema dere vil høre mer om denne sesongen.
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
Mon, 28 Aug 2023 - 18min - 9 - Høstens første episode kommer snart!
Naturfagsenteret fortsetter med Naturfagpodden høsten 2023!
Kristine, Geir, Suba og Asbjørn er superklare for ny sesong, og vi har mange fine og kunnskapsrike gjester klare.
Legg oss til som favoritt, og følg oss på sosiale medier.
https://www.facebook.com/Naturfagsenteret
Første episode kommer om en ukes tid.
Vi høres!
Mon, 21 Aug 2023 - 00min - 8 - 7. Sesongfinale og oppsummering
I denne episoden av Naturfagpodden oppsummerer vi vårens episoder. Vi har ingen gjest i dag, men Suba, Geir og Asbjørn evaluerer etter beste evne denne podden som er et prøveprosjekt fra Naturfagsenteret.
Suba starter med å snakke litt om hvordan gjestene har gitt oss noen nye perspektiver på undervisning sett i lys av den nye læreplanen LK20. Hun trekker også frem episoden med Guri Langholm om hva skolen kan lære av barnehagen. Lek og læring i skolen skal være lystbetont, relevant og meningsfult.
Asbjørn snakker litt om hvordan den nye læreplanen nærmer seg og tar opp mange formuleringer som ligger i rammeplanen for barnehagen. Læreren skal legge til rette for lek, undring og utforskning. De to siste begrepene er nesten ikke nevnt i den gamle læreplanen, men i den nye er de mye mer sentralt inne. LK20 er nå blitt inspirert av Rammeplanen for barnehagene.
Geir tar dette videre og snakker om viktigheten av naturfag tidlig i skoleløpet og å følge opp den gnisten de har for naturfag fra barnehagen. Videre tar han for seg realfagskrisen og hvordan naturfagopplæringen blir viktig utover både i skole og i lærerutdanningene. Naturfagsenteret skal bidra så godt vi kan med å gjøre naturfag aktuelt igjen, for naturfag blir ikke mindre viktig med åra. Naturfag som en tverrfaglig arena blir da også viktig.
Vi håper å være tilbake til høsten. Kanskje da med dypdykkepisoder hvor vi kan dykke lenger ned i temaene sammen med flinke og kunnskapsrike fagfolk.
Sentrale prosjekter på Naturfagsenteret:
Inkluderende læringsfellesskap
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
God sommer!!
Mon, 05 Jun 2023 - 14min - 7 - 6. Elever med høyt læringspotensial
I denne episoden av Naturfagpodden har vi besøk av Ella Idsøe som er psykolog og jobber som professor ved Naturfagsenteret, UiO. Hun har i mange år jobbet med psykisk helse i skolen, med mobbeproblematikk i barnehage og skole, og de elevene som har høyt læringspotensial.
Episoden starter med at Geir, Suba og Asbjørn snakker om de elevene som er litt bråkete i klassen og de som viser at de har mye kapasitet til læring.
Ella snakker først om hva som kjennetegner elever med høyt læringspotensial. Hun beskriver elever som utvikler seg raskere enn andre, som er reflekterte i tidlig alder og som foretrekker voksne. Det er en veldig divers gruppe og hun snakker om hvorfor slike elever blir urolige eller trekker seg tilbake. Dette gjør de fordi de kjeder seg, ikke får tilpasninger på sitt nivå og fordi de ikke finner seg til rette i skolesystemet. Hun skiller mellom de flinke elevene/de høytpresterende som ofte gjør det de skal og følger det læreren sier, versus de med høyt læringspotensial som har høy kapasitet, men hvor dette er skjult bak enten uro eller å være introvert.
Det viktige for lærere er å møte disse elevene med å snakke med de og ha en god dialog hvor læreren avdekker hvilke interesser elevene har. Læreren må også forberede seg på å bli utfordret både faglig og intellektuelt.
Naturfag egner seg godt til å utfordre de elevene med høyt læringspotensial. I LK20 er det å utforske, tenke kritisk og åpne opp for refleksjon viktig, og naturfaget i kombinasjon med det nye læreplanverket gir mye rom for å utfordre disse elevene. De tre faktorene som Ella trekker frem til slutt er å være åpen og nysgjerrige på elevene, gi utfordringer, og ivareta både de faglige, sosiale og emosjonelle siden ved disse elevene.
Elevbeskrivelsen er hentet fra NRK-podkasten Historiske kjendiser - Episoden om Albert Einstein.
Ressurser:
Utforskende læringsressurser på naturfag.no
Bok:
Elever med akademisk talent i skolen av Ella C. Idsøe.
Har du tips eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
Mon, 22 May 2023 - 19min - 6 - 5. Energi
I denne episoden av Naturfagpodden snakker vi om energi. Gjest i studio er Maria Vetleseter Bøe som er førsteamanuensis i fysikkdidaktikk ved skolelaboratoriet i Fysikk ved UiO.
Kristine, Geir og Asbjørn starter denne episoden med å snakke om egne erfaringer med energi, både fra et personlig, naturfaglig og samfunnfaglig synspunkt.
Maria Vetleseter Bøe snakker først om hva energi egentlig er. Hun tar for seg definisjonen om at energi er noe som kan få noe til å skje. Energi er svaret på nesten alle naturfaglige spørsmål, og inngår og driver masse prosesser. Hun tar for seg både klassisk fysikk opp mot matematikk, som hvordan man kan regne på potensiell energi. Endringer i kvaliteten på energi snakkes det også mye om, hvor energien bevares, men kvaliteten endres. Kvalitet på energi er hvor godt energien klarer å utføre et arbeid. For eksempel har elektrisk energi god kvalitet - den kan utføre en rekke typer arbeid. I energikrise som det snakkes om i dag, er det høykvalitetsenergi som er mangelen, ikke energi generelt.
Maria snakker også om hva elever synes er vanskelig innen tema energi. Det kan være litt abstrakt og kan være litt vanskelig å få tak på. De yngste barna kan ofte assosiere energi med noe som lever eller at det er bevegelse. Noen barn ser for seg at energi er et slags stoff. Litt senere i skoleløpet er vanskelig å skille fysikkbegreper presentert i klasserommet med begreper som brukes i dagligtalen. Å diskutere begrepene og lære å skille disse er en fordel.
Ressurser
I episoden nevnes disse ressursene:
Tidsskriftet Naturfag:
Nummer 1/19 - Energi og materie
Undervisningsopplegg på naturfag.no:
Tema energi og materie med bandt annet karbon, bevegelse og elektrisitet
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
Mon, 08 May 2023 - 20min - 5 - 4. Hva kan skole lære av barnehagen?
I denne episoden av Naturfagpodden spør vi: Hva kan skolen lære av barnehagen? Gjest i studio er Guri Langholm som er førstelektor ved Naturfagsenteret.
Suba, Kristine og Asbjørn starter denne episoden med å snakke om egne erfaringer fra å ha barn i både barnehage og småtrinnet på skolen. De snakker også litt om forskjellen på hvordan læring skjer i skole vs barnehage.
Guri Langholm snakker først om hvordan læring skjer i barnehagen og noen momenter som gjerne kan trekkes opp i skolen. Hun tar opp læringssyn og utforsking i barnehagen og hvordan en barnehagepedagog bruker barnas nysgjerrighet og undring til å fremme læring. Så snakker Guri om lek og viktigheten av lek for barnas læring. Vi oppsummerer med at medvirning og læringssyn, utforskende arbeidsmåter og lek, er kjerneelementer fra barnehagen som skolen gjerne kan ta med seg.
Ressurser
I episoden nevnes disse ressursene:
Aktuelle artikler fra forskerfrø.no:
Nysgjerrighet? Du ser det i blikket.
Hva er nysgjerrighet i barns lek?
Utforskende samtaler i barnehagen
Forskningsartikkel fra Nordisk Barnehageforskning:
Hvordan underviser barnehagelærere? Eller gjør de ikke det i barnehagen?
Forsknings- og utviklingsprosjekter som bruker bøker, lek og naturfag/STEM:
Fra Norge: Språksterk - The Oslo Early Education Study (OEES)
Fra Austalia: Conceptual Playworld
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
Mon, 24 Apr 2023 - 19min - 4 - 3. Utforskende arbeidsmåter
I denne episoden av Naturfagpodden snakker vi om utforskende arbeidsmåter. Gjest i studio er Sonja Mork som er professor i naturfagdidaktikk ved Naturfagsenteret.
Vi starter denne episoden med å introdusere vårt fjerde redaksjonsmedlem Suba! Vi reflekterer litt over egen praksis med tanke på utforskende arbeidsmåter og koblingen til dybdelæring. Å gjøre et oppskriftsmessig forsøk, er det utforskende? Hva er utforskende i naturfag?
Sonja Mork starter med å rydde litt i begrepet utforskende, som kan oppleves om et ullent begrep. Utforskende arbeidsmåter kan kobles til forskeres arbeidsmåter og Sonja snakker om hva utforskende betyr for læreren og for eleven. Videre kobles utforskende arbeidsmåter og naturvitenskaplige praksiser, og sammenhengen mellom disse. Dette med utgangspunkt i blandt annet nye standarder i fra USA. Naturfaglige praksiser og tenkemåter som ligger som et nytt kjerneelement i læreplanen og blir en konkretisering av utforskende arbeidsmåter.
Ressurser
I episoden nevnes disse ressursene:
Tidsskriftet Naturfag 2/21: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Artikkel NorDiNa: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter – på vei mot et tolkningsfellesskap
Bok: Nøkkelbegreper i utforskende arbeid
Realfagsløyper: Utforskende arbeidsmåter, modul for barnetrinn, ungdomstrinn og videregående
Naturfag.no: Utforskende arbeoidsmåter, med plansjer
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
Tue, 11 Apr 2023 - 14min - 3 - 2. Dybdelæring i naturfag
I denne andre episoden av Naturfagpodden snakker vi om dybdelæring i naturfag. Gjest i studio er leder på Naturfagsenteret, Merethe Frøyland.
Kristine, Geir og Asbjørn starter denne episoden med å mimre tilbake til naturfagundervisningen da de selv gikk på skolen, og de reflekterer over egen undervisning som ferske unge lærere.
Vår gjest Merethe Frøyland snakker om hvorfor vi er opptatt av dybdelæring i naturfag: Hun snakker om hvilke koblinger det er mellom uforskende arbeidsmåter og dybdelæring, forskjellen mellom dybdelæring og overflatelæring, og hvilke kriterier som ligger til grunn for god undervisning slik at elevene lærer på best mulig måte.
Ressurser
I episoden nevnes disse ressursene:
Bok: Jal Mehta, Sarah Fine (2019): In Search of Deeper Learning - The Quest to Remake the American High School. Harvard, 452 pp.
Temaside om dybdelæring på naturfag.no: https://www.naturfag.no/tema/vis.html?tid=2269147
Tidsskriftet Naturfag:
- Kjernen i god naturfagundervisning: https://www.naturfagsenteret.no/c1515376/tidsskrift_nummer/vis.html?tid=2221927
- Praksiser og tenkemåter: https://www.naturfagsenteret.no/c1515376/tidsskrift_nummer/vis.html?tid=2342104
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
Fri, 24 Mar 2023 - 12min - 2 - 1. Velkommen til Naturfagpodden!
Første episode av Naturfagpodden er på plass!
Kristine, Geir og Asbjørn sitter i studio og er veldig glade for å endelig komme i gang med podkast. I denne episoden snakker vi om hva vi vil med Naturfagpodden. Vi snakker om hva Naturfagsenteret gjør, hvilke ressurser vi kan tilby skole og barnehage, og hvordan episodene blir lagt opp utover. Vi tar også opp en aktuell sak fra nyhetsbildet. Podkasten skal være en kort introduksjon til et naturfaglig tema, ofte innen didaktikk. Vi inviterer ulike fagpersoner som gjester, som kan gi oss en innføring i sentral didaktikk i ulike fagdisipliner. I neste episode skal vår leder Merethe Frøyland snakke om dybdelæring i naturfag.
Ressurser:
Dere finner en oversikt over Naturfagsenterets ressurser her: naturfagsenteret.no
I skolen brukes naturfag.no og viten.no mest og til barnehagen har vi forskerfrø.no
Send oss gjerne tips til tema eller tilbakemeldinger til: post@naturfagsenteret.no
Sun, 12 Mar 2023 - 12min - 1 - Naturfagpodden kommer snart!
Snart kommer Naturfagpodden!
Gjennom Naturfagpodden ønsker Naturfagsenteret å gi tips til naturfagundervisingen gjennom ulike aktuelle tema. Vi vil snakke om naturfagdidaktikk i de ulike fagdisiplinene, aktuelle ressurser som Naturfagsentret utvikler, komme med aktuelle nyheter, og tips om kurs og konferanser.
Naturfagpodden kjøres som et pilotprosjekt nå i vår. Hvis responsen er god håper vi at dette blir en fast del av vårt tilbud.
Legg oss til som favoritt i dag.
Vi høres!
Sun, 05 Mar 2023 - 00min
Podcasts similaires à Naturfagpodden
- Forklart Aftenposten
- AksjeSladder AksjeSladder
- AVHØRT Batong Media og Bauer Media
- Langkjøring med Geir Schau Bauer Media
- Morgenklubben med Loven & Co Bauer Media
- Relasjonspodden Bauer Media
- På innsiden av psychohoder Bauer Media og Monster
- Dine Penger - Pengerådet Dine Penger
- Børsmorgen & Økonominyhetene Finansavisen
- HENLAGT - Espen Lee & Andy Larsgaard Henlagt AS
- Siri og de gode hjelperne KLYNGE og Bauer Media
- Leger om livet Lege Annette Dragland & Acast
- Uforklarlig med Lilli Bendriss Lyder Produksjoner
- Hjernesterk Moderne Media
- Frokostshowet på P5 P4-gruppen
- Misjonen med Antonsen og Golden P4-gruppen
- Abid & Nadia: Skyld og Skam PLAN-B & Acast
- Jan Thomas og Einar blir venner PLAN-B & Acast
- ForsvinningsFredag Podkast Sara Høydahl og Bauer Media
- Synnøve og Vanessa Vanessa Rudjord & Synnøve Skarbø
- Giæver og gjengen VG
- Krimpodden VG
- Viaplay Premier League Pod Viaplay
Autres podcasts de Éducation
- Historier Som Endret Norge Gjenklang & Acast
- Mysterier fra Norge NRK
- Historier Som Endret Verden Gjenklang & Acast
- Historiska brott historiskabrott
- Мужчина. Руководство по эксплуатации Радио «Маяк»
- Historia.nu med Urban Lindstedt Historiska Media | Acast
- Destinasjon Glede med Bjørg Thorhallsdottir
- Konspirationsteorier Viviann Le & Aida Engvall
- Podcasten uten navn Dag Thomas Rogstad
- Bevissthetspodden Magasinet Medium
- Les récits de Stéphane Bern Europe 1
- Dirty Sexy History Jessica Cale
- En lang historie kort Asger Wille
- Historiepodden Acast
- Radio Naukowe Radio Naukowe - Karolina Głowacka
- LA MASKEN FALLE Mai Camilla Munkejord
- Undersåttene Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen
- Przemek Górczyk Podcast Przemek Górczyk
- Learn Italian Help Me Learn
- Jakt- og fiskepodden Statskog SF