Finansredaksjonen

Hva skjer med rente-, aksje-, valuta- og kryptomarkedene etter Trumps valgseier? Hør Finansredaksjonens ferske episode.

Valgkampen som har sugd all oksygen ut av alle andre nyheter de siste månedene, endte med at Donald Trump blir USA 47. president. Det kan man jo mene mye om, men hva vi mener betyr ingenting. 

Det vi er opptatt av er hvordan renter, valuta, aksjer og kryptomarkedet reagerer på Trump-seier

Det er tema for ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Nordmenn som eier globale indeksfond kan juble over Trumps seier (i alle fall på kort sikt), for førbørshandelen på S&P 500 er opp og dollaren styrker seg. Men baksiden av at dollaren styrker seg og at kronekursen svekkes, er at Norges Bank kanskje må skyve rentekuttet lenger frem i tid. 

Bitcoin-entusiaster (altså ikke oss) kan også glede seg. Kursen er opp åtte prosent i dag og har steget mye den siste tiden. Er det en hedge mot det lite bærekraftige amerikanske budsjettunderskuddet, lurer børskommentator Thor Christian Jensen på.

Hvis Republikanerne – i tillegg til å få presidenten – kan de også vinne både Representantenes hus og senatet. Det kalles «red sweep», og betyr at politikken partiet vil implementere møter lite motstand. Da vil det ikke bli satt noe tak på hvor mye den amerikanske staten kan låne, sier finansredaktør Terje Erikstad. 

Hør den ferske episoden om økonomiske konsekvenser av det amerikanske valget her. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oktober er en skummel måned. Ikke bare er det Halloween. Det er også fremleggelse av tredje kvartals resultater.

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hvorfor tredje kvartal er en sannhetens time for mange selskaper.

I tredje kvartal begynner selskapene å gjøre opp status for året. Har de klart å nå målene de satt ved inngangen av året eller ikke. Signaler sendes ut til analytikerne i meglerhusene som følger selskapene og selv om det selvfølgelig ikke kan gis konkrete tall om det kommende resultatet, så forsøkes det nok å si noe om stoda. 

– Analytiker-massasje, kaller børskommentator Thor Christian Jensen det. 

For Daytradere er resultatsesongen en god mulighet til å tjene raske gevinster. Resultater skaper ofte kursbevegelser – i en eller annen retning – og volatilitet er dopet daytradere er avhengig av. 

Tirsdag kveld leverte det første av de store amerikanske tech-selskapene resultat, Alphabet (Google). Selskapet fortsetter å tjene vanvittig med penger, og ble sendt rett opp på Wall Street. 

I Norge har det kommet en rekke resultater som har slått analytikernes forventninger. Orkla overrasket positivt og fikk en belønning på fem prosent kurshopp på børsen. Endelig begynner strategien å virke, sier Jensen. 

Telenor, DNB, Equinor, Storebrand, Gjensidige og Kongsberggruppen har også levert svært gode resultater for tredje kvartal. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har hatt gjester denne uken. Vi kan uten tvil si at det er verdi for pengene å høre på. 

Aksjemarkedet er på en historisk opptur. Det siste året har den bred amerikanske indeksen S&P 500 steget med 40 prosent, 40 prosent! 

Det er noe alle nordmenn som har fulgt Finansredaksjonens evigvarende råd om å investere i globale indeksfond bør være ekstremt glad for. 

Men denne uken snakker Finansredaksjonen med to svært erfarne forvaltere – som ikke forvalter indeksfond, for å si det sånn – for å høre deres tanker om det eksepsjonelt gode aksjemarkedet, som til tross for alle negative spådommer har vært mer høytflyvende og robust enn Erling Braut Haaland foran mål.

Vi sender i dag live fra Kåkånomics i Stavanger, og våre gjester er senior porteføljeforvalter Beate Bredesen i Odin Forvaltning, tidligere porteføljeforvalter i SR-Forvaltning og Skagenfondene og Øyvind Schanke, investeringsdirektør i det familieeide selskapet TD Veen, tidligere administrerende direktør i Skagenfondene og investeringsdirektør i Oljefondet.

Lytt og lær!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oslo Børs er en kork på opprørt hav og nå brygger det opp til en ny storm. Stormen har fått navnet Kina.

Onsdag ble det lagt frem en rapport fra det internasjonale energibyrået, IEA . Eller ikke bare en rapport, men en bibel. Finansredaksjonen har sin egen IEA-tolker, finansredaktør Terje Erikstad. 

I ukens episode av Finansredaksjonen forteller Erikstad om budskapet fra IEA. 

Kortversjonen er at oljens tidsalder som energikilde er på hell. Etterspørsel avtar, mens tilbudet vil øke. 

Kinas manglende etterspørsel bidrar sterkt til utviklingen i oljemarkedet. Mens Kina var det som løftet global handel etter finanskrisen i 2009, er landet med på å dempe den gjennom lavere etterspørsel etter olje og rask oppbygging av fornybare kilder som sol og vind. 

Børskommentator Thor Christian Jensen forteller hvordan dette kommer til å påvirke «korken» Oslo Børs. 

Neste episode av Finansredaksjonen kommer først neste fredag. Torsdag kveld har vi livepod fra Kåkånomics i Stavanger (Nordens morsomste økonomifestival). Hint: Vi har gjester og det blir gitt råd om hvordan du bør investere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Equinor har kjøpt nær ti prosent i havvind-selskapet Ørsted. Det liker aksjonærene dårlig. Men er ikke kjøpet helt i tråd med Equinors mål da?

Equinor har falt med over seks prosent på Oslo Børs denne uken. Mye skyldes mandagens nyhet om at selskapet kjøper nær ti prosent i det danske fornybarselskapet Ørsted (tidligere oljeselskapet Dong).

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast fra oss her i DN. 

Børskommentator Thor Christian Jensen mener kursfallet skyldes at Equinor kjøper i fornybar som har lavere forventet avkastning enn olje. 

 Eikas investeringdirektør Gaute Eie tror også at aksjonærene blir sure av at Equinor opptrer som et investeringsselskap og kjøper andeler i andre selskapet. Jensen sier at Eie intervjues av Finansavisen. Det er feil. Det er E24! Rett skal være rett. 

Finansredaktør Terje Erikstad sier det er tidlig å avgjøre som oppkjøpet er en fiasko eller en genistrek, men kjøpet er jo i tråd med selskapets ambisjoner på fornybar-fronten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva mener investeringsdirektør Robert Næss i Nordea og NHH-professor Karin Thoburn skiller gode og dårlige selskaper - og hvorfor er kryptovaluta helt uinteressant?

I en spesialepisode av Finansredaksjonen spilt inn live på NHH i Bergen, har vi med investeringsdirektør Robert Næss i Nordea og NHH og Wharton School-professor Karin Thoburn som gjester.

Næss forteller om den viktigste enkeltfaktoren han leter etter i jakten på nye investeringer og Thoburn, som er rangert som verdens sjette beste konkursforsker, forteller hva slags kjennetegn selskaper som er på vei mot stupet har, og hvilke selskaper det er verdt å redde. 

Thoburn forklarer hvorfor Oljefondssjefen Nicolay Tangen kalte henne "Norges dyreste person". Og Næss hvorfor kryptovaluta er et meningsløst spekulasjonsobjekt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en kraftig eskalering av krigen i Midtøsten. Hva betyr det for verdensøkonomien og aksjemarkedene?

Ukens episode spiller vi inn foran et «live audience» som det heter. Finansredaksjonen er på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Stedet som har sendt ferdigutdannede økonomer ut porten i snart 90 år.

Konflikten i Midtøsten har vart omtrent like lenge.

Nå er vi inne i en ny – og svært farlig – fase i konflikten. Ett år etter Hamas terrorangrep på Israel, har konflikten eskalert til det største angrepet fra Iran mot Israel noensinne.

Hva betyr det for verdensøkonomien?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fastrentene har falt, bankene opplever et rush av kunder som vil binde renten. Er det riktig eller feil å binde?

Nå er vi i «den» perioden i rentemarkedet igjen. Perioden hvor fastrenter er lavere enn flytende renter og økonomer (og kommentatorer) sier at nå er det smart å binde renten.

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om fordeler og ulemper ved rentebinding. 

Kort oppsummert sier vi at dersom målet ditt er å få gevinst av å binde renten nå, altså at du vedder på at renten om tre eller fem år fortsatt ligger høyere enn renten du binder lånet ditt på nå, er det ikke sikkert du bør binde renten. 

Les også: Fastrenterush: – En tidobling i antall henvendelser

Men hvis målet ditt er enten å forsikre deg mot at den flytende boliglånsrenten blir enda høyere enn den er i dag, eller at du vil ha en romsligere økonomi nå og dermed forskuttere rentekuttene som er ventet de neste årene, kan det være riktig å binde renten. 

Les også: Vanskelig å ikke anbefale fastrente nå

I sin siste pengepolitiske rapport har Norges Bank en kurve som viser hvordan de mener boliglånsrenten vil utvikle seg fremover. I den ligger renten på rundt 4,5 prosent i 2027. Hvis Norges Bank får rett, vil det å binde renten på boliglånet i tre år i dag, være en god idé. 

Les også: Sjeføkonom om fastrente: – En «no-brainer»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor kuttes renten i USA, men ikke i Norge?

Den amerikanske sentralbanken klinte til med et rentekutt på 0,5 prosentpoeng onsdag kveld. Norges Bank holdt renten uendret på sitt rentemøte torsdag.

Les også: «Just perfect» for både Harris og oss

Åtte måneder etter «alle» trodde den amerikanske sentralbanken skulle begynne å kutte renten, har den gjort det. Og det med et halvt prosentpoeng, som er mye i en verden hvor kvartinger er sentralbankenes go to -kutt.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache lot renten ligge rolig, men endret ordlyden og rentebanen litt – bitte litt – i retning av at renten kan bli satt ned i desember, selv om det aller mest sannsynlige er at det først skjer mars neste år. 

Les også: Her er Norges Banks nye rentebane: – En kalddusj for markedet

Svak kronekurs og høy lønnsvekst er begrunnelsene for å holde renten i ro. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Får vi lavere eller høyere renter i Norge med Harris eller Trump som president?

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN. 

Natt til onsdag norsk tid braket presidentkandidatene Kamala Harris og Donald Trump sammen i den første- og kanskje eneste – tv-debatten før valget.

Les også: Rett i strupen på Trump

 Mange mener mye om hva som ble sagt der. Det vi i Finansredaksjonen er opptatt av, er at den økonomiske politikken til begge presidentkandidatene kan være negativt for Norge. 

Hør episoden her. 

Les også: Økonomiprofessor undres over Harris' skattepolitikk: – Vil neppe innfri noen av målene

Vi snakker også om neste ukes rentemøte i Norges Bank og om LO-Roger og hans insisterende argumenter om at Norges Bank har satt opp renten for mye.

Les også: LO-Rogers omvendte klassekamp

Les også: LO traff blink der DN bommet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I motsetning til Nvidia som svever høyt på en ny teknologi, svever Kongsberggruppen høyt på noe som er grunnleggende gammelt, lands behov for å krige seg til mer land.

Databrikke-selskapet Nvidia stupte nær ti prosent på den amerikanske børsen tirsdag, men aksjekursen er fortsatt opp rundt 120 prosent i år. Den andre sektoren som har hatt en voldsom oppgang de siste årene, er våpenindustrien. Man kan kanskje si at Kongsberggruppen er Norges svar på Nvidia. Selskapet er opp 134 prosent i år. 

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Nvidia – og Kongsberggruppen. 

Finansredaktør Terje Erikstad sier om Nvidia at det er verdenshistoriens raskest voksende selskap på grunn av investorenes redsel for å gå glipp av KI-revolusjonen.

 «Enten har finansmarkedet rett og da er vi inne i verdenshistoriens største teknologirevolusjon. Eller så tar finansmarkedet feil og da er vi inne i verdenshistoriens største aksjeboble».

Børskommentator Thor Christian Jensen er ikke tvil om at dette er en aksjeboble. 

Kongsberggruppens sterke kursoppgang er dessverre ikke basert på en boble, men på et behov for å bygge opp forsvaret i en tid med geopolitisk uro. Men Kongsberggruppen har også en stor divisjon som leverer avansert teknologi til shippingbransjen. En bransje som har vært i opptur noen år nå, men som historisk er kjent for sterke konjunktursvingninger. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Karl Johnny Hersvik kynisk og frekk? Bør Equinor tvinges til å investere i fornybart? ONS er tema i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Oljemessen ONS har preget Stavanger – og DN – i uken som har vært. Det startet med at Karl Johnny Hersvik, toppsjef i Aker BP, sa i et intervju med DN at oljebransjen måtte få en ny støttepakke. Reaksjonene var mange. Equinors manglende fornybarsatsing ble også et tema – og selvfølgelig MDGs forslag om en konkret sluttdato for oljeleting.

Dette snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen. 

Børskommentator Thor Christian Jensen er ikke overrasket – i det hele tatt – at Aker og Kjell Inge Røkke har satt i gang lobbykampen for å få mer statlig hjelp til å tjene penger. 

Finansredaktør Terje Erikstad har vært i Stavanger hele uken og har blant annet intervjuet IEAs Toril Bosoni. Se intervjuet her. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aksjemarkedet er på vei opp. Rentene på vei ned.

Aksjemarkedene verden over har klart å riste av seg det store fallet for drøye to uker siden. Men vi er overhodet ikke på tørr mark ennå. Rentemarkedet har ikke hentet seg inn og geopolitisk er det dessverre ingen bedring.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Siden panikken tok børsene verden over i starten av august, har den brede amerikanske S&P 500 – indeksen steget med åtte prosent, mens Oslo Børs har steget med fem prosent. Men investorene har gjort noen endringer. De har flyttet penger fra teknologi-aksjer og til tryggere selskaper innen helse, merkevarer, finans og industri.

Legenden Warren Buffett har flyttet mer og mer penger ut av aksjemarkedet og inn i kontanter, fordi han ikke finner selskaper han mener er undervurdert og underpriset. Et faresignal?

Under oppgangen i aksjemarkedene ligger det også en forventning om at Federal Reserve kutter renten i september. Etter at notatene fra juli-møtet ble offentliggjort denne uken, er det enda mer sikkert. Ja, helt bankers, ifølge Finansredaksjonen. 

Hva med Norges Bank? Niks. Her blir det neppe rentekutt før neste år. Men når sentralbankene i Europa og USA begynner å sette ned renten, er det gunstig for Norges Bank, fordi det kan styrke den norske kronen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Milliardærarvingen dro på ferie med bobil og vil ikke vil flytte til Sveits. Alenemoren mener vi må tåle litt rot og har bedt statsministeren om brød på sms.

Hva skjer om næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og hotelleier Emilie Stordalen drar på bobilferie sammen? Ville de blitt enige om turistskatten som skal fremmes som et forslag i høst.

Jorun S. Aartun, journalist og redaksjonssjef Astrid Randen i Dagens Næringsliv ber om svar disse to sterke kvinnene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten blir usedvanlig spennende tid i verdens aksjemarkeder. Det er mange faktorer som kan skremme eller berolige investorene.

Mens noen (les: børskommentator Thor Christian Jensen) investerer penger i brukt flaggstang på Finn.no, velger svært mange nordmenn å sende sparepengene sine til utlandet (globale indeksfond). 

Det er bra – og noe vi alltid anbefaler – men samtidig er det en av mange faktorer som bidrar til svak kronekurs.

Kronekursen er et av temaene i uken episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Denne uken spilte vi inn podden foran et publikum i DN-teltet i Arendal. 

Men hovedtema er aksjemarkedet. Etter forrige mandags sterke bevegelser har det roet seg betraktelig. Men faktorene som bidro til fallet har ikke blitt borte. 

Og hva gjøre Federal Reserve med renten? Det er nesten bombesikkert at rentekuttet kommer i september. Men dessverre for norske boliglånskunder kommer neppe Norges Bank til å følge etter. 

Jensen mener selv Durek Verrett ikke klarer å forutse hva denne høsten kommer til å by på utvikling i aksjer, renter og valuta. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Økonomisk kriminalitet har fått en ny og farligere dimensjon i den senere tiden. Samtidig står Norge overfor et stadig mer komplekst landskap av hybride trusler. Hvordan påvirker disse utfordringene Norges nasjonale sikkerhet, næringsliv og samfunn?

Disse spørsmålene stilte DN journalist Osman Kibar i Dagens Næringsliv-teltet under Arendalsuken 2024. To eksperter med unik innsikt i feltet: Gunnar Ringen, nasjonal leder for gransking og compliance i PwC Norge, med bred erfaring fra Økokrim og politiet, og Hedvig Moe, advokat og tidligere assisterende sjef i PST, med bakgrunn fra både nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsarbeid ga sine svar til Osman Kibar i DN-teltet.

Dette intervjuet får du som en spesialutgave av podkasten Finansredaksjonen. Hør hvordan trusselbildet har endret seg, hvilke verktøy vi har for å møte disse utfordringene, og hva som må gjøres for å styrke Norges motstandskraft i årene som kommer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken i august. Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan lytte til i sommerukene.

Nederland har mistet nesten all urørt natur. Dagens Næringsliv journalist Ola Jordheim Halvorsen dro på jakt etter den nye villmarken - hør historien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag var det panikk på verdens børser. Tirsdag ser panikken ut til å ha lagt seg. Det kan bli en urolig høst på verdens børser.

Finansredaksjonen har selvfølgelig fulgt med i uroen på verdens børser de siste dagene. I ukens episode snakker vi om de tre viktigste årsakene til det kraftige kursfallet mandag. 

Tesla, Apple, Alphabet, Nvidia, Microsoft, Amazon og Meta er ekstremt høyt priset og utgjør en stor andel av verdien av det amerikanske aksjemarkedet. De siste ukene har flere av dem lagt frem resultater som har skuffet investorene. I

Fredag kom det svakere arbeidsmarkedstall enn ventet i USA. ISM-indeksen som viser hvordan innkjøpssjefene i det amerikanske markedet ser på fremtiden. var også litt svakere enn ventet. 

Investorer har lånt penger til lav rente i Japan, for å investere i markeder med høyere rente og avkastning i USA eller andre steder. Når den japanske sentralbanken plutselig satt opp renten i forrige uke utløste det storstilt salg av verdipapirer. 

I tillegg snakker vi om de ventede rentekuttene fra den amerikanske sentralbanken og hva som skjer på Norges Banks rentemøte neste uke. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken i august. Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan kose dere med i sommerukene. 

Hør om: Sjakalen - eller gullsjakalen som forekommer i Sørøst-Europa og i østover i sørlige deler av Asia har erobret europa i rekordfart. Dagens Næringsliv journalist Ola Jordheim Halvorsen fulgte dyrets spor fra Svartehavet til Nord-Norge. Hør han lese sin historie om Norges nye rovdyr.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har tatt sommerferie, men her kan du høre en reprise av ntervjuet som politisk redaktør Frithjof Jacobsen gjorde med Nato-sjef Jens Stoltenberg i april i år.

Krigen i Ukraina er fastlåst, og Russland har forsprang i rustningskappløpet. I Europa er flere redde for at alliansen med USA skal bli svakere. Midt i alt dette sitter Natos generalsekretær Jens Stoltenberg som er ukens gjest i Den Politiske Situasjonen.

Programleder er Frithjof Jacobsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er sommer og halve året har gått. For å gi dere lyttere litt innsikt i hva vi tror blir det viktigste å følge med på, i økonomien og politikken det neste halvåret, har vi har samlet ekspertene i våre to podkaster Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen.

Kommentator Anita Hoemsnes, børskommentator Thor Chr. Jensen, finansredaktør Terje Erikstad, kommentator Eva Grinde og politisk redaktør Frithjof Jacobsen svarer blant annet på spørsmålene:

Podkasten kommer i to deler - Dette er del 2 - Del 1 ble publisert 10. juli - God lytting og god sommer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er sommer og halve året har gått. For å gi dere lyttere litt innsikt i hva vi tror blir det viktigste å følge med på, i økonomien og politikken det neste halvåret, har vi har samlet ekspertene i våre to podkaster Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen.

Kommentator Anita Hoemsnes, børskommentator Thor Chr. Jensen, finansredaktør Terje Erikstad, kommentator Eva Grinde og politisk redaktør Frithjof Jacobsen svarer blant annet på spørsmålene:

Podkasten kommer i to deler - dette er del 1 - god lytting og god sommer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har tatt sommerferie, men her kommer en reprise av episoden hvor det ble diskuter hvorfor det ikke finnes noen store norske teknologiselskaper.

Magnificent 7 er et knippe amerikanske tech-aksjer som nærmest har fått verdensherredømme det siste året. I Norge – og i Europa – er det knapt noen.

Denne ukens opptak er live på DNs konferanse Penger og Teknologi. En konferanse hvor mange norske flinke tech-hoder har snakket om KI og bærekraft og fintech og så videre. Men få av dem kommer fra store norske teknologiselskaper.

Hvorfor er det sånn? Er det som Oljefondsjef Nicolai Tangen sa i et intervju med FT i forrige uke, at mindre reguleringer og høyere evne til å ta risiko gjør USA mer attraktivt som investeringsland?

Investeringsdirektør Robert Næss Nordea skrev i DN i vinter at dersom du satt alle pengene i norske teknologiaksjer for knappe 30 år siden, har du fått masse risiko og en avkastning som knapt kan handle opp med risikofrie renter.

I USA er du blitt belønnet for det. 100.000 kroner investert i teknologiaksjer ville ha vokst til hyggelige 3,4 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som den nest beste sektoren.

I Norge ville du derimot endt opp med ynkelige 0,38 millioner kroner, som knapt nok hadde slått risikofrie lange renter.

Men – hadde du plassert de 100.000 kronene dine i Nordic Semiconductor, ville de ha vokst til 14 millioner i dag. Men problemet er at det har vært så mange norske teknologiselskap som ikke har lykkes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har tatt ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken som starter 12. august. 

Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan lytte til i sommerukene.

De to neste uke leverer vi to spesialutgaver med Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen - hvor vår kommentatorer Anita Hoemsnes, Eva Grinde, børskommentator Thor Chr. Jensen, finansredaktør Terje Erikstad og politisk redaktør Frithjof Jacobsen ser på dagens situasjon i krysningen mellom finans og politikk.

Men først - historien om: Bingoarven og den hjelpsomme bankrådgiveren

De var Drammens store bingomillionærer. Da ektemannen døde, satt Gerd Ninni Allum (86) igjen med 110 millioner kroner. Hun hadde et nært forhold til ekteparets tidligere bankrådgiver. Han kjørte henne til legen, lagde mat og de har feiret julaften sammen. Noen år senere døde hun. Da var bankkontoen nærmest tom. Hva skjedde med bingoarven?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Si hei til gjeldslavene USA, EU-land, Kina, Japan. Den samlede gjelden i verden har aldri vært så høy. 

Det heteste tema i verdens finansmarkeder for tiden er den astronomiske gjelden landene har klart å bygge opp. Gjelden gikk greit å håndtere da renten var lav, men med høy rente, er situasjonen en helt annen. USA bruker nå mer penger på å betale renter enn de gjør på forsvar. 

Gjeldsnivået har aldri vært så høyt før, men er det et problem? Kan vi se for oss en situasjon som vi hadde da eurokrisen inntraff for et tiår siden?

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Onsdag fikk 12 EU-land smekk på lanken av EU-kommisjonen fordi de har for høy gjeld og for store underskudd på statsbudsjettet. Frankrike er særlig ille ut, og både aksje- og rentemarkedet har reagert kraftig den siste uken.

Norge er som vanlig en ensom svale i dette selskapet, og trenger ikke ta opp gjeld. Vi tetter underskuddet i statsbudsjettet med oljepenger. Vi tar likevel opp noe gjeld, men det er mest for å legge til rette for et obligasjonsmarked som gir prissignaler inn i rentemarkedet. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Solcelleselskapet Otovo har hatt et tøft år. Samtidig har det aldri vært så store investeringer i solenergi i verden som nå. 

Otovos aksjekurs har falt over 80 prosent det siste året. Etterspørselen etter solcellepaneler fra husholdninger og bedrifter har falt i takt med lavere strømpris i alle land Otovo er etablert i. 

Samtidig investeres det på verdensbasis mer i solenergi enn i noen annen elektrisitetskilde.

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om Otovo – og solinvesteringer. Og en helt oppsiktsvekkende rapport om oljemarkedet fremover fra IEA.

Rapporten «Oil 2024 – Analysis and forecast to 2030» ble publisert onsdag morgen. Det internasjonale energibyrået (IEA) har neppe noen gang levert en så dramatisk langtidsprognose for oljemarkedet. 

Les også: Sjokkprognose fra IEA: Det vil flomme over med olje

Hovedbudskapet er at de neste seks årene vil produksjonskapasiteten øke langt mer enn etterspørselen etter olje. Det vil presse oljeprisen ned, noe som er dårlig nytt for Norge og statsfinansene, men godt nytt for klimaregnskapet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kampen mellom kapital og arbeidere er tema i ukens episode av Finansredaksjonen.

Pilotene i Norwegian var villige til å streike for høyere lønn, selv om det går utover selskapet og tusenvis av flypassasjerer. Teslas eier Elon Musk er kjempesur fordi han ikke får 494 milliardene han føler han har krav på. Styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen gir blaffen i at regjeringen vil ha moderate lederlønninger.

Her går Finansredaksjonen altså inn på et av de heteste temaene siden Karl Marx ga ut det kommunistiske manifest på 18oo-tallet, nemlig fordelingen av overskudd mellom eierne og ansatte. 

Børskommentator Thor Christian Jensen refererer DNB Markets flyanalytiker Ole Martin Westgaard. som mener pilotene bør få tildelinger av aksjer i selskapet, slik at incentivet til å holde flyene i luften og ikke på bakken øker. 

Finansredaktør Terje Erikstad har skrevet om Elon Musk krav på 494 milliarder kroner i lønn fra Tesla. Musk er forresten sterkt i mot fagforeninger, og har bidratt til den lengste streiken i Sverige siden 1940-tallet. Teslas bilmekanikere vil ha tariffavtale. Nei, sier Musk. Selv om Musk krav er vanvittig høyt, kan man si at den gjennomsnittlige lønnen til en amerikansk toppsjef på 15,7 millioner dollar, også er høyt. 

Langt høyere enn de norske topplederlønningene. Regjeringen vil at de skal være lavere og at ledernes bonus skal krympes. Denne uken gjorde styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen et aldri så lite opprør mot dette. Han mener lønnen må settes slik at man beholder og motiverer lederne til å bli i selskapet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pølser, pizza, boller og potetgull var på vei mot børs, så ble det stopp.

Jordanes – eieren av blant annet merkevarene Sørlandschips, Peppes Pizza, Synnøve Finden og Backstube trakk børsnoteringen fredag ettermiddag, to dager etter at de meldte om en overtegnet emisjon. 

Onsdag la de frem resultat som viser at de trenger penger som bare det.

Hva i all verden har skjedd her?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Sjokk og vantro er reaksjonen i finansmiljøet etter Jordanes sin merkelige manøver fredag ettermiddag. De stoppet børsnoteringen, selv om den fortsatt var fulltegnet. Enda rarere er DNB Makets-sjef Alexander Opstads forsøk på å forklare hvorfor de rådet Jordanes til å kaste inn håndkle.

– Bøkene var fortsatt fulltegnet da meldingen ble sendt ut fredag ettermiddag, men for at en børsnotering skal være forsvarlig, vil du ha en kursutvikling den første dagen som ikke er dramatisk negativ, sier Opstad.

Men – hvem ville kjøpt aksjer for 29 kroner i en emisjon, for så å dumpe aksjen på Oslo Børs første handledag?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Meme-aksjene som hadde sin storhetstid under pandemien, kom på et kvikt besøk i forrige uke. Det er uansett ikke disse aksjene du skal eie for livet. 

Det er noe som heter «dead cat bounce» i aksjemarkedet. Det vil si en aksje som faller i verdi, mens som plutselig gjør et hopp. Forrige uke skjedde det med det amerikanske videospill-selskapet Gamestop, og artig nok var det finfluencer Roaring Kitty som fikk aksjen til å hoppe med en høyst kryptisk tweet.

- Helt sykt, sier finansredaktør Terje Erikstad. 

Les også: Torsdagen krakket Gamestop 30 prosent – fredag raste kursen nye 20 prosent

Det er kanskje gøy å investere i denne type aksjer, men risikoen er skyhøy. Hva med å heller velge noen få selskaper av typen tradisjonelle og beholde dem for livet? Eller «mann med hatt»-aksjer som børskommentator Thor Christian Jensen liker å kalle dem. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

I DN i helgen viser investor Arne Magnus Ulland (31) og forvalter Bernt Berg-Nilsen hvordan de velger aksjer som sikrer dem god avkastning på lang sikt. 

Og ja, Warren Buffet blir selvfølgelig nevnt. 

Les også: Arne Magnus Ulland (31) tjener rått på langsiktige aksjevinnere. Slik finner han dem

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De siste dagene har det kommet flere bevis på at alt det den nylig fylte 80 år gamle John Fredriksen tar i blir til gull. 

John Fredriksen fylte 80 år forrige helg, men vil på ingen måte trappe ned. Det er på mange måter forståelig, siden han har fått ferten av et gullkantet marked i tank. 

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om John Fredriksens imponerende og beinharde vei til å bli en av verdens rikeste personer. 

DNs dokumentar i helgen viser at Fredriksen er like dedikert i utviklingen av virksomheten sin nå, som da han var yngre. 

Les også: «Industribygger», «rottweiler» og «genetisk medfødt teft»

En av de om er intervjuet sier at: «Han kan lese shippingmarkeder og fremtiden på en slik måte at man av og til lurer på om han er synsk. Han vet presis når han skal selge skip før et marked går ned, like mye som han vet når han skal bestille nye skip i påvente av en oppgang i markedet.»

Fredriksen har en ordrebok på inntil 37 skip nå. Det er liten tvil om at han tror på et godt marked fremover. Og det vil han følge tett på hver dag. Han har på ingen måte tenkt å slutte og jobbe, selv om bursdagskaken i år hadde 80 lys.

Les også: Avance Gas betaler milliardutbytte etter rekordkvartal

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Magnificent 7 er et knippe amerikanske tech-aksjer som nærmest har fått verdensherredømme det siste året. I Norge – og i Europa – er det knapt noen.

Denne ukens opptak er live på DNs konferanse Penger og Teknologi. En konferanse hvor mange norske flinke tech-hoder har snakket om KI og bærekraft og fintech og så videre. Men få av dem kommer fra store norske teknologiselskaper.

Hvorfor er det sånn? Er det som Oljefondsjef Nicolai Tangen sa i et intervju med FT i forrige uke, at mindre reguleringer og høyere evne til å ta risiko gjør USA mer attraktivt som investeringsland?

Investeringsdirektør Robert Næss Nordea skrev i DN i vinter at dersom du satt alle pengene i norske teknologiaksjer for knappe 30 år siden, har du fått masse risiko og en avkastning som knapt kan handle opp med risikofrie renter.

I USA er du blitt belønnet for det. 100.000 kroner investert i teknologiaksjer ville ha vokst til hyggelige 3,4 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som den nest beste sektoren.

I Norge ville du derimot endt opp med ynkelige 0,38 millioner kroner, som knapt nok hadde slått risikofrie lange renter.

Men – hadde du plassert de 100.000 kronene dine i Nordic Semiconductor, ville de ha vokst til 14 millioner i dag. Men problemet er at det har vært så mange norske teknologiselskap som ikke har lykkes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

USAs sentralbank holdt som ventet renten uendret, men hva var det egentlig sentralbanksjef Jerome Powell sa om fremtiden?

Onsdag kveld holdt den amerikanske sentralbanken renten uendret. Det var ventet. Spenningen knyttet seg til det sentralbanksjef Jerome Powell sa i talen sin. Det – og hva ordene hans betydde for aksjemarkedet, er tema for ukens episode fra Finansredaksjonen, en podkast fra oss i DN.

Hør episoden her. 

En sterk amerikansk økonomi, solid lønnsvekst og en inflasjon som fortsatt er over målet, har bidratt til å dempe forventningene til rentekutt kraftig. Den amerikanske «tiåringen» holder seg sterk. Det får effekt for alle andre land.

Dette er renten som bestemmer renten i Norge

Selv om veksten i Norge ikke er like sterk som den amerikanske, er det ingen grunn til å tro at sentralbanksjef Ida Wolden Bache rører renten fredag 3. mai. En endring i Norge ville sendt kronekursen til enda svakere nivå enn den er i dag. 

Les også: Oslo Børs faller med oljeprisen – Otovos aksjekurs raser

I Finansredaksjonen denne uken knuser vi også myten «sell in May and go away» (fra aksjemarkedet).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rundt 300.000 nordmenn får glede av sterk utvikling i kryptovaluta. Investorer i Magnificent 7-selskapene har fått en liten kalddusj. 

KI og kryptovaluta er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Det siste året har bitcoin-kursen (som er den dominerende kryptovalutaen blant de 23.000 som finnes i markedet) steget med 153 prosent. Mye skyldes at det amerikanske Finanstilsynet åpnet opp for ETF, som gjør handelen av kryptovaluta enklere. Og mye skyldes at kursene på kryptovaluta dilter etter kursutviklingen i andre aktiva, som aksjer og gull. 

For det er fortsatt ingen selvstendig verdi i kryptovalutaen. Det er kun et spekulasjonsobjekt som handler om at investorene må finne noen som er villig til å betale mer enn de har gjort for valutaen, sier finansredaktør Terje Erikstad og børskommentator Thor Christian Jensen.

Hør ukens episode av Finansredaksjonen,

Hva har skjedd med fjorårets historie om Magnificent 7? Det er en viss avmatning. Tesla har levert svakere resultater enn ventet. Dessuten stiger lange renter. Det gjør verdsettingen av selskapene lang vanskeligere. 

Det er naturlig med kursfall for selskaper som knyttes til KI, uten at alle nødvendigvis har en forretningsmodell som vil dra nytte av den teknologien. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljeprisen reagerte ikke på Irans missiler. De lange rentene i USA stiger igjen og dollaren styrkes. Det påvirker Norge. Hør hvordan i Finansredaksjonen. 

Ukens episode i Finansredaksjonen handler om de store linjer i verdensøkonomien. Oljeprisen pleier å være et sterkt signal ved geopolitisk uro, men da Iran skjøt 350 missiler og droner mot Israel, reagerte den overhodet ikke. 

Les også: Oljemarkedets gjesp

De lange rentene i USA stiger. Det er egentlig en gla'nyhet. Men samtidig styrkes dollaren ytterligere mot kronen ( og andre valutaer). Det er en ikke så god nyhet for nordmenn med lån. 

Les også: Visvas om kronekursen

DNB Markets og flere andre tror nå Norges Bank første rentekutt vil bli i desember. Finansredaktør Terje Erikstad sår tvil om det blir et kutt. Kanskje det blir nok en renteøkning?

Les også: Ferske DNB-prognoser: Utsetter rentekutt til desember

Alt henger sammen med alt, sier børskommentator Thor Christian Jensen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljeprisen er på det høyeste siden i fjor høst. De gode tidene i oljesektoren har bidratt til en ny pikant krangel, hvor Christen Sveaas er innblandet – igjen.

Oljeprisen har bikket over 90 dollar nå. Det er 12 dollar høyere enn ved inngangen av året. Som en god og oljesmurt økonomi tjener Norge gode penger på det. Det gjør også selskapene som leverer varer og tjenester til oljebransjen – oljeserviceselskapene. 

Hva er årsaken til oljeprisoppgangen? 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN.

I episoden snakker vi også om en av de mer spektakulære kranglene i finansmiljøet på mange år – med unntaket av krangelen mellom Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas om Solstad Offshore i fjor. 

Denne gangen handler krangelen om Siem Offshore – og igjen er Christen Sveaas en av partene.

Lytt til episoden og hør hvorfor. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Analytikerne – de som analyserer selskaper og gir anbefaling om å kjøpe eller selge – bommer på kursmål i halvparten av analysene. 

DN har sett på 17.000 aksjeanbefalinger som analytikere i ulike meglerhus har gjort. De tar feil om kursmål i halvparten av tilfellene, og kun i syv prosent anbefales det salg av en aksje. 

Det snakker vi om i ukens episode av podkasten Finansredaksjonen, den som lages av oss i DN. 

Børskommentator Thor Christian Jensen er ikke overrasket. Han leser gjerne analysene analytikerne kommer med, men mener ingen bør ta kursmålene som settes på alvor. Selv om det skal være vanntette skott mellom analyse- og corporateavdelingene, er det en «sannhet» at få analytikere legger frem en negativ analyse med salgsanbefaling dersom meglerhuset har selskapet som kunde i forbindelse med kapitalinnhenting eller andre ting 

Finansredaktør Terje Erikstad er enig, men roser likevel analytikerne for å bidra til god informasjon om selskapene. 

Les også: Er analytikere verdiløse når de bommer så mye?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne ukens utgave av Finansredaksjonen får du et intervju med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

En utsatt allianse

I Europa er flere redde for at alliansen med USA skal bli svakere. Midt i alt dette sitter Stoltenberg.

Hør intervjuet gjort av Dagens Næringslivs politiske redaktør Frithjof Jacobsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Akkurat nå har folk med lån den høyeste renten på boliglånet sitt siden 2008. Hvor lenge blir det sånn?

 Helårseffekten av de seks renteøkningene Norges Bank gjennomførte i fjor er kommet inn i privatøkonomien til folk. Sammen med selvfølgelig økningen i alle andre kostnader. Alt folk ønsker seg nå er lavere rente. Men – det kan drøye.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

For tre måneder siden trodde mange at den amerikanske sentralbanken skulle kutte renten seks ganger i år. Nå er det flere som tror renten bare skal kuttes to ganger.

Norges Bank har rentemøte torsdag med fremleggelse av Pengepolitisk rapport. Det blir neppe endringer i renten, men det blir klart om sentralbanksjef Ida Wolden Bache gjentar at renten sannsynligvis skal ned på slutten av året, eller ikke. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter valget i november kan Donald Trump lede USA igjen. Det er få som synes det er en god idé her til lands, men hvor stor betydning vil det egentlig få i Norge?

I Finansredaksjonen har vi snakket mye om hvor stor innflytelse det som skjer i USA har på norsk økonomi og Oslo Børs. Men er det den amerikanske presidenten eller den amerikanske sentralbanksjefen som har mest påvirkning?

Det er tema for ukens episode av podkasten som lages av oss her i DN.

Donald Trumps uttalelser er i alle fall egnet til å påvirke enkeltselskaper. Tirsdag denne uken sa Trump at Facebook var en "folkefiende", noe som førte til at aksjen falt 4,5 prosent på den amerikanske børsen. Trump ble utestengt fra Facebook i to år etter angrepet på Kongressen 6.januar 2021. 

Forrige uke gjorde Donald Trump rent bord på den såkalte supertirsdag og det er ingen tvil om at han blir republikansk kandidat i presidentvalget i november. Sittende president Joe Biden holdt samme uke State of the union-talen, hvor han virket mer på hugget enn tidligere. Men meningsmålingene har ikke vært helt i hans favør. 

Hør hva slags økonomisk politikk Trump varsler at han vil føre, og hvordan det kan smitte over til Norge i ukens episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringens havvind-eksamen nærmer seg. Da blir det klart om energiminister Terje Aasland klarer å omsette 23 milliarder blanke subsidiepenger fra staten til vindmøller på havet.

Om en drøy uke vil det bli klart hvilke selskaper som vil være med i auksjonen om å bygge ut havvind i området Sørlige Nordsjø II. Statkraft og Equinor er to selskaper som har fått tydelige signaler fra energiminister Terje Aasland om å legge inn bud. Det ser ikke investorene i Equinor til å like noe særlig.

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i DN. 

Equinor-aksjen har falt kraftig den siste tiden. Det største fallet kom etter selskapet kapitalmarkedsdag, hvor investorene begynte å mistenke at lavere utbytte betydde at selskapet isteden skulle bruke pengene på ulønnsomme prosjekter innen fornybar energi. 

Energiminister Terje Aasland bidrar ikke til å oppklare en eventuell misforståelse. Han sa dette til DN i forrige uke:

– Hvorfor eier vi en så stor andel i Equinor, og hvorfor eier vi Statkraft? Det er fordi vi ønsker at de skal bidra til den positive utviklingen og bidra til nye teknologier.

Børskommentator Thor Christian Jensen reagerer slik på Aaslands uttalelse:

– Aaslands uttalelser er livsfarlig for alle aksjonærer og skadelig for den norske stat. 

Kommentator Bård Bjerkholt mener Aasland sprer usikkerhet om den norske eierskapspolitikken fortsatt gjelder. 

– Skal de statlige selskapene nå styres etter Aaslands nye linje, der det gjelder å bidra til de prosjektene politikerne ønsker seg?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskjellen på utviklingen i kursene på Oslo Børs og den amerikanske aksjemarkedet kan tegnes som en ordentlig diger haikjeft.

 Årsaken er selvfølgelig utviklingen i KI-selskapene, særlig Nvidia i USA, og den sørgelige mangelen på KI-relaterte selskaper på Oslo Børs. Nvidias-rakettfart på den amerikanske børsen og gullstøvet det drysser over mange andre markeder, er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv.

Les også: Oslo Børs kunne gjort seg med en dash KI

I forrige uke la det amerikanske selskapet Nvidia, som lager prosessorene som brukes til å trene opp og drifte programmer som baserer seg enorme mengder data, som for eksempel Chat GPT, frem et fantastisk resultat. Verden rundt forsøker selskaper å klistre seg til Nvidias suksess. Det ser ut til å lykkes godt. I Norge klarte Telenor å få en rask kursoppgang på en liten investering på 100 millioner kroner i Nvidia-teknologi.

Les også: Telenors KI-stunt økte markedsverdien med fem milliarder kroner

Det er bred oppgang i det amerikanske, europeiske og japanske aksjemarkedet. Alt skyldes nok ikke Nvidia, men selskapet er på en måte lik selskapene som produserte hakker og spader til gullgraverne i «den ville vesten», ifølge børskommentator Thor Christian Jensen. De tjente penger, selv om ikke alle gullgraverne som kjøpte hakker og spader gjorde det samme.

Bortsett fra at det Nvidia produserer er vesentlig mer avansert enn en spade, påpeker finansredaktør Terje Erikstad. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norwegian har gått fra konkurs til å levere tidenes resultat og statens redningsaksjon i Norwegian er blitt en økonomisk gullgruve.

Flyselskapet Norwegian har steget som en rakett på Oslo Børs i år. Så langt er aksjen opp over 60 prosent. Det var det få – aller minst børskommentator Thor Christian Jensen – som hadde tro på da selskapet gikk konkurs i pandemien. 

Hør om Norwegians fantastiske "reise" i ukens episode av Finansredaksjonen her. 

Mirakelmannen (og konsernsjef) Geir Karlsen klarte å sy sammen en god restruktureringsplan og pandemien kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Staten bidro med ordinært lån og konvertibelt lån. Mange var kritiske til det, men nå kan støtten vise seg å være det smarteste denne regjeringen har gjort. Et lån med en rente på ti prosent og muligheten til å konvertere lån til aksjer med en gevinst på over 80 prosent med dagens aksjekurs, gir god betaling for risikoen det tross alt var å gi Norwegian lånet. 

I tillegg har Norwegian fått drahjelp av Flyr-konkursen for ett år siden, og fremover kan oppkjøpet av Widerøe bidra til enda bedre resultater. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kongsberg Gruppen tjener godt på krig - og på å bevare fred.

Kongsberg Gruppens aksjekurs har steget med over hundre prosent siden Russland gikk til angrep på Ukraina. Men veksten startet ikke da. Selskapet som er langt mer enn kun en våpenleverandør, har truffet tidsånden med sine produkter de siste årene. 

Les også: Verdens våpenprodusenter har stappfulle ordrebøker

Selskapet har skapt nær 30 milliarder kroner i aksjonærverdier bare i år. 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om krig og fred - og norsk våpenproduksjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har historisk vært en stor sjøfartsnasjon. Er vi det lenger? Ja, heldigvis, for nå er det oppgangstider i hele bransjen.

I ukens episode av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss her i DN, snakker vi om den voldsomme oppturen innen shipping. Siden bunnpunktet under pandemien – da nær all handel stoppet – har shippingindeksen på Oslo Børs steget med over 850 prosent. 

Årsaken er at tilbudet av skip er lavt, mens etterspørselen etter frakt er høy. 

En som alltid har hatt nese for konjunkturoppgangen i bransjen, er mannen, myten og legenden, John Fredriksen. Onsdag kom nyheten om at han har bestilt seks nye store tankskip (VLCC) og tatt opsjon på to til. 

Hør historien om Fredriksen og de andre rederfamiliene, samt hvordan bransjen har vært preget av oppturer og nedturer i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dramatiske nyheter fra verdens største oljeselskap gir smell på Oslo Børs. Børsåret 2024 har begynt skikkelig trått.

Hva har uttalelser fra Energidepartementet i Saudi-Arabia å si for Oslo Børs? Langt mer enn hva man skulle tro. 

Verdens største oljeprodusent, Saudi Aramco, har fått et direktiv fra energidepartementet om å opprettholde maksimal kapasitet på 12 millioner fat råolje per dag, og dermed ikke fortsette å øke kapasiteten til 13 millioner fat per dag.

Les også: Trøims riggbaby stuper

Høres ikke ut som en stor nyhet, men det førte til kraftig kursfall for selskaper som Borr Drilling, Subsea 7 og andre tilsvarende selskaper verden over.

Oslo Børs er en olje- og gasstung børs, som rammes lett av slike nyheter. I tillegg er gassprisene på vei ned. Det senker blant annet Equinor. Selskapet som står for mesteparten av avkastningen på børsen i fjor. Det lover ikke godt for børsåret 2024.

Les også: Det ser mørkt ut for 2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor kjøper vi fortsatt aktive fond? DN har laget en oversikt over hvordan det har gått med aktive fond versus indeksfond. Resultatet er like nedslående som før. 

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

DN har laget en oversikt som viser at kun fire av totalt 62 norskforvaltede globale aksjefond slo avkastningen til DNBs indeksfond i fjor. Dette er en tendens som har vært i mange år. Det er svært vanskelig å finne de aktive fondene som klarer å gi høyere avkastning enn indeksen. 

Til tross for at indeksfond er blitt fremmet som det beste alternativet for småsparere i mange år, viser tall fra VFF (Verdipapirfondenes forening) at kun 29 prosent av småsparernes penger går inn i et indeksfond. Tallet endrer seg veldig når man ser hva proffene gjør. De institusjonelle investorene hadde 47 prosent av pengene i indeksfond i fjor. Er det fortsatt sånn at bankene setter aktive fond fremst i hyllen, mens indeksfondene står bak? 

Men – det er bra det finnes aktive fond. For hvordan kan man ellers få priset aksjemarkedet riktig? Ved aktiv aksjeplukking får gode selskaper penger, mens dårlige selskaper står tomhendt. Når alle kjøper alle selskapene i en indeks, får både gode og dårlige selskaper penger. Det er dumt. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidligere oljefondsjef Yngve Slyngstad skulle hente inn 1000 milliarder kroner til forvaltning i Akers kapitalforvaltningsselskap ICP. Nå har en rekke ansatte sluttet og fondet utsatt.

DN har skrevet flere saker denne uken om at Akers satsing på kapitalforvaltning ikke akkurat har tatt av. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om Yngve Slyngstad mål fra 2021 om å hente inn 1000 milliarder kroner til et grønt fond.

Les også: Nøkkelpersoner forlater Akers storsatsing på kapitalforvaltning

Er satsningen på kapitalforvaltningselskapet ICP en fiasko? Ja, mener børskommentator Thor Christian Jensen. Nei, sier finansredaktør Terje Erikstad. 

Hør diskusjonen og hvorfor i all verden Aker og Kjell Inge Røkke skal få investorer til å putte penger i et infrastrukturfond for grønne investeringer.

Les også: Akers nye gigasatsing skal endelig investere – begynner med noterte aksjer

Og hvor mange nuller er det egentlig i 1000 milliarder kroner? Det får du også svaret på. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året har startet med prognoser som viser at både norsk og internasjonal økonomi går inn for myk landing, men hva hvis det ikke skjer?

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i Dagens Næringsliv, skal vi dyrke pessimisten i oss. 

På NHOs Årskonfranse tirsdag gjentok statsminister Jonas Gahr Støre budskapet fra nyttårstalen sin om at 2024 kommer til å bli året da økonomien blir bedre for folk og bedrifter.

 Men blir det det?

Geopolitiske trusler henger over oss som Voldemorts desperanter. Referansen til Harry Potter kom Støre også med onsdag. Ifølge Eurasia Groups rapport «Top risk of 2024», kan det geopolitiske året 2024 bli " the Voldemort of years».

Israel/Hamas, Russland/Ukraina og USA/USA (Presidentvalget) er de største risikofaktorene. 

Finansredaktør Terje Erikstad har i tillegg sin egen fempunkts over elendigheten som kan hjemsøke 2024.

Krig mot, eller blokade av TaiwanTrump taper igjen, men godtar ikke tapetNord-Korea går til krig, kanskje med kjernevåpenKlima er ute av kontrollKunstig intelligens kan komme ut av kontroll, og det verste marerittet er utslettelse av menneskehete

Ha en ellers fin dag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted har ikke ligget på latsiden det siste drøye året. Investorene jubler.

Skogen Lund har siden november 2022 fylt opp Schibsteds kasse med salg av eierandeler i rubrikkselskapet Adevinta, for så å bruke noe på et mislykket kjøp av eierandeler i Viaplay, men før jul kom den virkelige store nyheten. Schibsted selger ut VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende, samt svenske storaviser og en rekke lokalaviser og medier til Stiftelsen Tinius. Det betyr at det som er igjen i Schibsted i hovedsak er Finn.no i Norge og tilsvarende nettsteder i Norden. 

I årets første episode av Finansredaksjonen snakker vi om Schibsteds djerve strategi.

Investorene – og børskommentator Thor Christian Jensen – jublet over nyheten. Jensen har lenge ment at Schibsteds ledelse har mishandlet aksjonærene ved å holde mediene og Finn.no i samme selskap. Nå kan det bli utbyttefest i stedet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aksjer, renter, krypto, gull – alt har steget i 2023. Eller – ikke boligprisene da.

Hvorfor det, og hva skjer videre? Det skal vi snakke om i årets siste episode av Finansredaksjonen. 

For ett år siden forsøkte vi å se inn i spåkulen og si noe om hvordan 2023 ville bli. Det er jo en risikosport, men vi kom ikke så aller verst ut av det. 

Vi sa: «Rentetoppen nås tidlig i 2023, inflasjonen faller, arbeidsledigheten går litt opp og boligmarkedet faller – og aksjemarkedet vil være som en eneste lang berg-og-dal-bane»

Rentetoppen var ikke nådd, så der tok vi feil – og selv om aksjemarkedet for mange bød på både opp- og nedturer, endte det med en solid oppgang i USA, og med en mer beskjeden oppgang på Oslo Børs.

Hør hele oppsummeringen og hva vi tror om 2024 i podepisoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges Banks overraskende renteøkning fikk god effekt på kronekursen. Men vil det vare?

Året 2023 har bydd på mange ting, men noe av det det har vært mest av, er forklaringer på hvorfor renten må settes opp. Forrige uke kom svaret fra Norges Bank. Den settes opp fordi kronekursen er for svak.

Effekten av den overraskende renteøkningen fra Norges Bank har vært at kronekursen styrket seg. Det får finansredaktør Terje Erikstad til å takke sentralbanksjef Ida Wolden Bache for å ha satt opp renten, mens jeg lurer på om renteøkningen var nødvendig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krangelen om restruktureringen av rederiet Solstad Offshore er ikke bare spekket med finansiell akrobatikk, men også av to kamphaner av ypperste sort.

Tirsdag ble nettsiden Solstadskandalen.no opprettet av Kistefos og hovedeier Christen Sveaas, for å samle så mange aksjonærer som mulig i forkant i kampen mot Aker og hovedeier Kjell Inge Røkke. 

Hør om den elleville krangelen og hva som kan skje videre i ukens episode av Finansredaksjonen.

Krangelen handler – enkelt forklart – om restruktureringen av gjeldstyngede Solstad Offshore. Bare noen dager etter at Sveaas kjøpte seg opp i supplyrederiet, kom nyheten om at det etableres et datterselskap hvor 34 skip pluss Aker-skipet Norman Maksimus legges inn. I tillegg går Aker inn med 2.25 milliarder kroner og blir dermed en stor eier i rederiet. De andre aksjonærene – inkludert Sveaas – blir i stor grad vannet ut. 

Dette finner ikke Sveaas seg i. Han kaller transaksjonen for grisete og går til erstatningssøksmål mot Solstad og Aker. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gullprisene er historisk høye. Bitcoin-kursen har skutt fart igjen. Hvorfor skjer dette nå?

Gullprisen har steget med 100 prosent de siste fem årene. Bitcoin- kursen har steget med 1555 prosent i samme periode. I femårs-perioden har det gått mye opp og ned ( mer for bitcoin enn gull), men nå er det rakettfart på begge investeringsobjektene. 

Hvorfor det?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Hør episoden her.

Det er flere årsaker til at gullprisene stiger, blant annet at geopolitisk uro fører investorene til «safe havens». Dollarsvekkelsen og rentenedgang bidrar også til økt gullpris. Hør hvorfor i episoden. 

Bitcoin-kursens nye himmelfart har ikke like mange forklaringer. Finansredaktør Terje Erikstad sier at kursene stiger fordi det er flere krypto-optimister enn det er pessimister. Slik fungerer bevegelsene i et rent spekulasjonsobjekt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eller – er rentetoppen nådd? Den nærmer seg i alle fall med stormskritt. 

Nå er det jubel i alle leire av rente- og aksjemarkedene. I USA har november vært den beste børsmåneden på tre år. Årsak: verdens viktigste rente – den tiårige statsrenten – er på vei ned fra rekordhøye nivåer. 

For å si det med børskommentator Thor Christian Jensens ord:

Lavere renter gir alt annet like, høyere aksjekurser, både fordi rentepapirer som alternativ investering blir mindre attraktive, og at lavere renter betyr høyere nåverdi på selskapenes kontantstrømmer. Dette er altså spesielt potent for vekstaksjer, der det vesentligste av inntjeningen og kontantstrømmen ligger langt frem i tid.

Hør om renteutsiktene og nyttårsrakettene (ikke de som skytes opp nyttårsaften) i ukens episode av Finansredaksjonen

Men – selv om den gjennomsnittlige børsavkastningen er på et høyt nivå, er det fortsatt i stor grad tech-selskapene, de som kalles the Magnificent Seven, som står for det meste av oppgangen. 

I Norge har ikke børsoppgangen vært like sterk, men ser man på september, oktober og november til sammen er det ikke så galt. Det er oljeprisfallet som får skylden for lavere avkastning, og i motsetning til USA hvor det er syv selskaper som drar oppgangen, er det ett på Oslo Børs, the one and only Equinor. Når oljeprisen faller, drar Equinor med seg børsen nedover. 

I episoden snakker vi også om at det er på tide å investere i årets taperaksjer. Investorenes trang til å pynte på portefølje-avkastningen før nyttår, gjør at selskaper med negativ avkastning plutselig kan få rakettfart mot jul. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oppdrettsbransjen har hatt nok en runde med dårlige presseoppslag, men det tåler den gjerne?

Oppdrettsnæringen provoserer mange, særlig har miljøproblematikk og dyrevelferd fått mye oppmerksomhet. Samtidig er den en fantastisk eksportvare, og populær middagsmat. 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om bransjens utfordringer, hvordan selskapenes verdi har beveget seg siden lanseringen av grunnrenteskatten, også tar vi en runde for å finne ut av om finansredaksjonens medlemmer selv spiser oppdrettslaks?

De siste månedene har flere saker om dårlig dyrevelferd og selvdød laks som selges som menneskemat fått mye oppmerksomhet. I forrige uke tok NRKs Debatten opp temaet.

For å ivareta matsikkerheten, miljøet og dyrevelferden er det avgjørende at vi har et velfungerende kontrollsystem. Da kan ikke oppdrettsbransjen forvente at Mattilsynet skal varsle før de kommer på tilsyn. Samtidig har kanskje folk flest glemt litt hvor maten kommer fra, og at avliving og innvoller også er en del av all animalsk matproduksjon? Thor Christian tar ansvar, og tar oss gjennom diverse realiteter fra både jakt og fiske.

Hør episoden her:

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det danske energiselskapet Ørsted var mer verdt enn Equinor. Det er det på ingen måte lenger.

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om havvind og det grønne skiftet generelt og det danske energiselskapet Ørsted spesielt – og når vi er inne på danske selskaper, så må vi også ta for oss suksessen Novo Nordisk

Ørsted var for et par år siden mer verdt enn Equinor – løftet av lave renter og investorenes lyst til å investere i grønn energi. Nå er rentene høye og kostnadene ved utbygging av havvind har økt kraftig. Det har sendt Ørsted-aksjen ned over 75 prosent på København-børsen.

I likhet med flere andre selskaper har Ørsted trukket seg fra regjeringens prekvalifisering til havvind-prosjektet på Sørlige Nordsjø II på grunn av manglende tro på at utbyggingen kan bli lønnsomt i fremtiden. Etter at episoden ble spilt inn ble det kjent at syv ulike konsortier har søkt om å bli prekvalifisert for å delta i auksjonen om å bygge ut Sørlige Nordsjø II.

Ørsted er på bunn, mens det danske selskapet Novo Nordisk produksjon av «slankepiller» er på topp i markedsverdi. Selskapet bidrar alene til at den danske økonomien vokser. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selskapene tyr til kreative metoder og store rabatter for å få tak i mer penger. Det kan bety store tap for aksjonærene.

Det er blitt rene vill vest på Oslo Børs de siste årene, der rettede emisjoner helt har overtatt som bransjestandard, og med stadig mer fantasifulle forklaringer på hvorfor styret må avvike fra regelen om likebehandling av aksjonærene.

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Høy rente gjør det tøffere å hente inn penger til selskapene som enten trenger penger for å vokse eller for å holde seg flytende. Det har satt fart i kreativiteten til selskapenes rådgivere. 

Otovo og Norse Atlantic er to selskaper som har stupt på Oslo Børs etter at de sa de skulle hente inn penger, men ikke hvor mye og ikke når. Norse gjennomførte etter noen dager en rettet emisjon mot de største eierne. For de andre på aksjonærlisten er verdiene redusert med en tredjedel. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han jobbet for en statseid bank, men satt i London og veddet mot regjeringen.

Torsdag 10. desember 1992, rett før klokken 09:00, meldte Norges Bank at kronekursen ikke lenger ville bli holdt fast mot europeiske valutaer. Det var en beskjed Tor Vollaløkken både hadde ventet på og veddet på.

Han var da sjef for valutatradingen til DNB (den gang DnC), som var 100 prosent eid av den norske stat. Likevel valgte banken å vedde mot regjeringens politikk, som var en fast kronekurs.

Vollaløkken er fortsatt aktiv etter 45 år i valutamarkedet. Han er kanskje den privatpersonen som i størst grad kan flytte kronekursen opp eller ned. Kundene hans er hedgefond og familieformuer, som kan stille opp med over 100 milliarder kroner i posisjoner i markedet for norske kroner.

I denne spesialepisoden av Finansredaksjonen forteller Tor Vollaløkken om hvordan kronemarkedet fungerer og hvorfor privatpersoner ikke bør gjøre det samme som han gjør.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har gått bedre enn fryktet i aksjemarkedet de siste to månedene. Men gjennomsnittet skjuler både tapere og vinnere.

I ukens episode av Finansredaksjonen utfordres børskommentator Thor Christians mørkesyn på aksjemarkedet og aksjemarkedet sammenlignes med en vimsete hund. Finansredaktør Terje Erikstad snakker om forskningen som viser hvordan aksjemarkedet påvirkes av irrasjonelle investorer som veksler mellom optimisme og pessimisme. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han regnes som en av verdens fremste unge økonomer. Gabriel Zucmans forslag er kontroversielle.

Den 37 år gamle franskmannen fikk i april i år The John Bates Clark Medal fra den amerikanske organisasjonen for økonomer (AEA).

Det er en pris som går til den økonomen under 40 år som arbeider i USA og som har "gitt det viktigste bidraget til økonomisk tenkning og kunnskap". 14 tidligere prisvinnere, deriblant Paul Krugman og Joseph Stiglitz, har senere fått Nobelprisen.

I en spesialutgave av podkasten Finansredaksjonen forteller Zucman om hvorfor han mener det er så viktig å forske på skatt og ulikhet. Han startet i 2021 det uavhengige forskningsinstituttet EU Tax Observatory ved Paris School of Economics.

Sammen med den norske skatteeksperten Annette Alstadsæter, som er professor ved NMBU, lanserte Zucman nylig en global skatterapport. Blant forslagene i rapporten er en global minimumsskatt på 25 prosent for selskaper og en formuesskatt for dollarmilliardærer på to prosent.

I podkasten lanserer Zucman et forslag om at Norge bør innføre en langvarig eksilskatt for å hindre at skatteflukten til Sveits fører til store tap av skatteinntekter for Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjedde egentlig da Aker-systemet puttet inn 2,25 milliarder kroner i Solstad Offshore denne uken?

I denne ukens episode av podkasten Finansredaksjonen skal vi inn i finansbransjens toppliga. Der hvor Kjell Inge Røkke, John Fredriksen, Tor Olav Trøim og Christen Sveaas beveger seg. 

Selskapet som forener denne trioen er Solstad Offshore, selskapet som nok en gang ser ut å ha bli reddet fra avgrunnen. Men i denne kompliserte transaksjonen sitter Røkke igjen som en vinner – og kanskje Fredriksen også, mens taperen ser foreløpig ut til å bli Sveaas (og de av oss som la Solstad inn i Fantasyfond-porteføljen).

Les også: Hvorfor i himmelens navn kjøpte Trøim og Sveaas seg inn i denne suppen?

Hør børskommentator Thor Christian Jensen og finansredaktør Terje Erikstad forklare hvordan restrukturering og refinansiering foregår i toppligaen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veddet virkelig Sindre Finnes mot den norske økonomien? Gjør Folketrygdfondet og Oljefondet noe galt i å låne ut aksjer? 

Shorthandel er nok en gang et hett tema i aksjemarkedet. I Sindre Finnes-saken blir det påstått at Finnes handlet mot den norske økonomien under pandemien og at det var umoralsk. I forrige uke gikk tidligere alpinist Kjetil Jansrud ut mot Folketrygdfondets utlån av Ultimovacs-aksjer, et selskap som forsker på kreftvaksine. 

Er shorthandel umoralsk? Det rungende svaret fra Finansredaksjonen er – NEI.

Hør ukens episode om hvorfor shorthandel er bra for aksjemarkedet og hvorfor det er helt riktig av både Folketrygdfondet og Oljefondet og låne ut aksjer – i både «snille» og «slemme» selskaper. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny tragisk hendelse har rystet verden i form av Hamas angrep på Israel og gjengjeldelsen i etterkant. Samtidig fortsetter Ukraina-krigen for fullt. Hva betyr det for aksjemarkedet?

Lørdag gikk palestinske Hamas til et sjokkerende terrorangrep på Israel, som gjengjeldte med kraftige bombeangrep på Gazastripen. Konflikten eskalerer fortsatt og det er uvisst hva som kommer til å skje. Det vi vet er at det er ufattelige lidelser på begge sider.

Det kan kanskje virke kjølig å snakke om økonomiske konsekvenser i en sånn situasjon, men Finansredaksjonen er en podkast som snakker om hendelser som påvirker økonomien. En undersøkelse fra Oxford Research viser også at geopolitisk uro er øverst på selskapenes liste over største risikofaktorer.

Det er forståelig, men samtidig viser historien at markedene ikke nødvendigvis reagerer så mye på geopolitisk uro. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er fest i oljå! Men hvor lenge varer det denne gangen?

Oljeprisen har steget med over 20 dollar fatet siden juli og oljeselskapene investerer som aldri før. 

Hovedårsaken til høy oljepris er at Saudi-Arabia og Russland kniper igjen på produksjonen. Hvor lenge kan de gjøre det før aktiviteten i verdensøkonomien tar skade av det? Analytikere både i Pareto og Arctic Securities mener vi er inne igjen en ny supersyklus og tror oljeprisen skal godt over 100 dollar fatet. 

Vel, er det noe vi vet, så er det at prognoser rundt oljeprisen ofte ikke slår til. 

Uansett fører høy oljepris og sterk aktivitet på norsk sokkel – blant annet som følge av den sjenerøse oljeskattepakken under pandemien – til at Norges Banks ønske om at veksttakten i norsk økonomi skal ned ikke slår til. Det kan bety høyere rente lenger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdens kanskje fremste ekspert på verdsettelse av selskaper gir sine beste råd.

Aswath Damodaran er professor i finans ved Stern School of Business, New York University. Han er eksperten som bare kaller seg for en lærer, og som fritt deler sine verdivurderinger på egen hjemmeside.

Onsdag 27. september holdt han foredrag på en konferanse i regi av Oslo Business Forum. I denne spesialutgaven av podkasten Finansredaksjonen forteller Damodaran om sine egne forsøk på å verdivurdere Tesla og børsraketten Nvidia. Samtidig gir han også oppskriften på hvordan man bør tenke og handle hvis man selv vil investere i børsnoterte selskaper.

"Du må være villig til å ta feil", sier finansprofessoren. Å anslå verdien av et selskap handler om å gjette på hva som skjer i fremtiden. Den usikkerheten bør man helst like, eller i hvert fall lære seg å leve med.

Å betale noen for å gjøre verdivurderingen for seg er bare en måte å unngå å ta ansvaret selv for usikkerheten, mener Damodaran. Han roser Oljefondet, men advarer norske politikere mot å la fondet få lov til å investere i unoterte selskaper, såkalt private equity. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når det er så ekstreme utslag i rentene som nå, er det alltid et eller annet som smeller. Men hva? Blir det eiendomsmarkedet? Oljeprisen? Teknologiaksjene?

Den amerikanske tiårs-renten er på sitt høyeste nivå på nær 20 år. "Higher for longer" er det heteste begrepet i markedene. De store smellene i aksjemarkedet har historisk kommet i oktober. Kan det skje igjen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Glem det politiske bakteppet i Finnes -saken. Det vi i Finansredaksjonen vil snakke om er om Sindre Finnes' investeringsstrategi var smart. 

Vi kommer ikke utenom ukens store snakkis. Sindre Finnes handlet 3640 ganger i aksjer og andre børsinstrumenter i de årene kona Erna Solberg satt som statsminister. Det var travelt på hjemmekontoret der, for å si det sånn. 

Sinnes har både kjøpt og solgt aksjer i stort omfang, men også tatt stor risiko ved å gire sine investeringer. Blant annet ved å investere i produktet Bull OBX X10.

Hva slags aksjehandel er det Finnes egentlig har drevet med? Og hvor god investor har han vært?

Han har, ifølge han selv, fått en samlet gevinst på 1,8 millioner kroner av et brutto investeringsbeløp på 112 millioner kroner. Det siste tallet er fra Nordeas investeringsdirektør Robert Næss. Er det en god gevinst eller ikke?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært en oppfatning (eller kanskje en ønskedrøm) at Norges Bank vil settes styringsrenten ned nesten like raskt som den er blitt satt opp. Vel, det ser ikke helt slik ut.

Norges Bank har satt opp renten 12 ganger de siste to årene – to av gangene med 0,5 prosentpoeng. Den er ventet at den 13. gangen kommer på rentemøte neste torsdag.

Da skal styringsrenten toppes ut på 4,25 prosent. Det betyr at boliglånsrenten ligger mellom fem og seks prosent.

Det er heftig for dem som har boliglån. Og det kan bli heftig lenger enn det man trodde?

Mens man tidligere har trodd at renteutviklingen ville være omtrent som Mount Everest, raskt opp og raskt ned, er det flere som nå tror den blir mer som det sørafrikanske fjellet Taffelberg. Et fjell som har en bratt stigning, men som så har en lang flat overflate, før nedstigningen begynner. 

Omdannet til renteutviklingen betyr det at styringsrenten kan bli liggende på toppnivået 4,25 prosent frem til slutten av neste år, før Norges Bank begynner å sette den ned.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utenriksminister Anniken Huitfeldts mann har handlet aksjer. Det har vi fått detaljert beskrevet de siste ukene. Men hva slags informasjon er det egentlig han har handlet aksjer på?

Det er to hovedmåter som brukes for dem som skal kjøpe og selge aksjer. Det ene er teknisk analyse og det andre er fundamental analyse. 

Huitfeldt sa hennes mann, Ola Flem, «stort sett» brukte teknisk analyse i de godt over 100 handlene han har gjort siden hun ble utenriksminister. Ved teknisk analyse trenger du ikke vite noen ting om selskapet du investerer i. Du handler kun på kvantitative mønstre i aksjen. Handles for eksempel aksjen over gjennomsnittskursen fra de siste 200 dager (MA200), betyr det erfaringsmessig at aksjen skal videre opp. Motsatt hvis den handles til lavere kurs.

Fundamental analyse er å analysere selskapets virksomhet, regnskap og makroøkonomiske faktorer som kan påvirke selskapet. 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om teknisk analyse – eller horoskop for menn, som børskommentator Thor Christian Jensen liker å kalle det – og så snakker vi om innsidehandel.

Vi har ingen grunn til å si at Huitfeldt har gitt sin mann kursdrivende informasjon om enkeltselskaper som han har handlet på, bare så det er sagt. 

Men hva er egentlig innsidehandel, og når blir det ulovlig innsidehandel? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ukens episode har vi en treretters meny. Kahoot-bråk fra Norge, inflasjons-usikkerhet fra USA og ny sesong av Fantasyfond fra DN.

Oppkjøpsforsøket på e-læringsselskapet Kahoot går på ingen måte etter planen. Børskommentator Thor Christian Jensen kaller budet på selskapet både «togrøveri» og «mikke mus-prosess». Hør hvorfor i ukens episode av Finansredaksjonen. 

I forrige episode lovet vi å komme tilbake møtet blant USAs sentralbanktopper i Jackson Hole i forrige uke. Finansredaktør Terje Erikstad mener sentralbanksjef Jeremy Powells sa to ting: Stol på meg og Jeg er ikke sikker på noe. 

Powell har fortsatt målet om å få ned inflasjonen mot to prosent, men er usikker på hva som skal til av renteøkninger og hva renten vil føre til for den økonomiske veksten. Nye tall for antall ledige jobber i USA peker i retning av at bedriftene nå begynner å stoppe nyansettelser. Det kan tyde på lavere vekst. USA-børsen tok i mot nyhetene med å sende kursene rett opp.

 I Norge er usikkerheten like stor, men sentralbanksjef Ida Wolden Bache tror inflasjonstoppen er nådd nå. Det har Norges Bank trodd mange ganger det siste halvannet året, og tatt feil hver gang. Men nå er sannsynligheten for at inflasjonen avtar større, sier Erikstad.

Og aller sist i episoden, snakker vi om den nye sesongen av Fantasyfond. En av profilene i år, er Rødts Mimir Kristjanson, en mann som sjelden uttrykker begeistring over dem som tjener sine formuer på børsen. Sjekk ut de andre profilene her. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For ett år siden varslet den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell at kampen mot inflasjon ville føre til svekket økonomi og økt arbeidsledighet. Det skjedde ikke. Hva sier han nå?

Denne uken møtes den amerikanske økonomi-eliten med sentralbanksjef Jerome Powell i spisse for 46. år på rad til Jackson Hole-symposiet. I fjor snakket han om «smerten» kampen mot inflasjon ville påføre den amerikanske økonomien med høy arbeidsledighet og svak vekst. 

Ett år senere viser det seg at smerten ikke var så stor. Arbeidsledigheten er stabil og økonomien har vokst. Hva sier han i år? 

I Norge er situasjonen mye lik den amerikanske. Veksten i økonomien har riktignok dabbet av, men sysselsettingen er høyere enn noen gang og inflasjonen er på vei ned. Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank kaller det «Goldilocks-scenarioet». En situasjon hvor økonomien er i balanse. Gullhår for Norge altså. 

Aksjemarkedet har også klart seg oppsiktsvekkende bra gjennom alle renteøkningene. Men børskommentator Thor Christian Jensen mener det har lite med økonomien å gjøre, men mer med KI (kunstig intelligens)-hypen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum ringt hotelleier Petter Stordalen - for det har den svenske finansministeren gjort. Hør Stordalen utfordre finansministeren om formuesskatten og hvordan Slagsvold Vedum forsvarer den. Liveopptak fra DN-teltet i Arendal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør den hete og livlige skattedebatten mellom eiendomsinvestor Christian Ringnes og konstituert rødt-leder Marie Sneve Martiniussen fra DN-teltet under Arendalsuken.

Dabatantene var uenige om det meste, men begge synes borgerlønn til de fattigste er en god ide. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeidslinjen har vært under angrep i år. Det skjønner administrerende direktør Anne – Kari Bratten i Spekter ingenting av. 

I debatt med seniorforsker og direktør ved Frischsenteret, Simen Markussen i DN-teltet i Arendal, mener Bratten at angrepet på arbeidslinjen fra venstresiden – inkludert deler av Arbeiderpartiet - i år er helt meningsløs. 

– Det er enkelt. Skal vi ha de tjenestene vi har i samfunnet, gode veier og sykehus, trengs skatteinntekter. Da må folk jobbe, sa Bratten.

Nav-direktør Hans Christian Holte la frem tall som viser at de siste tre årene har 50.000 personer som sto utenfor arbeidslivet, fått jobb. Holte skulle ønske han kunne si at det utelukkende var Navs fortjeneste. Godt arbeidsmarked betyr mest. 

Markussen sier det aller viktigste grepet for å få flere inn i jobb, er å gi dem kompetanse. Manglende kompetanse er årsaken til at mange som vil jobbe, ikke får jobb. Kompetanse i form av kortere kurs eller delstudier er veien å gå, mener Markussen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For oss som er interessert i økonomi og hva som beveger finansmarkedene, har det vært et relativt spektakulært år. Blir det neste året også det? Det skal vi snakke i denne liveutgaven av Finansredaksjonen fra DN-teltet i Arendal.

Siden i fjor så har, prisene steget med 5,4 prosent, styringsrenten er 3,75 prosent, opp fra 1,25 for ett år siden. Oslo Børs hovedindeks har falt med 0,5 prosent og boligprisene har falt med 0,2 prosent.

Oljeprisen har falt med nær 13 prosent, til rundt 84 dollar fatet. Gassprisen med 80 prosent , ifølge den nederlandske TTF gassbørsen.

Tallene er kanskje tørre, men bak dem skjuler det seg et helt spesielt år i norsk økonomisk historie. Finansredaksjonen skal komme innom alle disse nøkkeltallene og snakke om hva vi tror vil skje fremover. Mer enn noen annen gang har vi de siste par årene sett hvor vanskelig det er å forutsi hva som skjer i økonomien, men hey - hvem vil ha det lett?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avtroppende direktør for Finanstilsynet Morten Baltzersen har vært profesjonelt bekymret i snart 12 år. Hør hva han angrer mest på.

I en spesialepisode av Finansredaksjonen har vi snakket med avtroppende direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet om hans rolle som overvåker av den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. 

Baltzersen var bekymret for nordmenns høye gjeld da han startet i jobben 2011, og noe av det første han gjorde var å anbefale en innstramning av bankenes mulighet til å gi lån. Siden har utlånsforskriften blitt strammet inn en rekke ganger – men nordmenns gjeld har fortsatt å øke.

Flere av innstramningene ble stoppet av Finansdepartementet. Hvor dumt synes Baltzersen at det var?

Hør han snakke om presset fra politikere og næringsaktører og feilen Finanstilsynet gjorde under pandemien. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det siste året har vist oss hvor tett politikk og økonomi henger sammen. Derfor har vi for første gang samlet folka bak DNs to podkaster, Finansredaksjonen og Den Politiske situasjonen for å gi lytterne våre den beste analysen av norsk økonomi og politikk nå.

I denne delen av podkasten snakker vi blant annet om de viktigste konfliktlinjene i norsk politikk, hvor sannsynlig det er at Ap og Sp klarer å løfte seg frem til lokalvalget i september og hvor stor betydning folks stadig mer slunkne lommebok får for hva de stemmer. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken i august. Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan lytte til i sommerukene.

Siden starten på Russlands krig mot Ukraina, har ukjente kjøpere samlet en flåte på over 130 tankskip som nå går i trafikk på russiske havner og frakter olje for Russland. Hør Dagens Næringslivs journalist Gøran Skaalmo lese sin historie om RUSSLANDS SKYGGEFLÅTE.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken i august. Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan lytte til i sommerukene.

Nederland har mistet nesten all urørt natur. Dagens Næringsliv journalist Ola Jordheim Halvorsen dro på jakt etter den nye villmarken - hør historien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken i august. Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan lytte til i sommerukene.

Hør historien om: Bingoarven og den hjelpsomme bankrådgiveren

De var Drammens store bingomillionærer. Da ektemannen døde, satt Gerd Ninni Allum (86) igjen med 110 millioner kroner. Hun hadde et nært forhold til ekteparets tidligere bankrådgiver. Han kjørte henne til legen, lagde mat og de har feiret julaften sammen. Noen år senere døde hun. Da var bankkontoen nærmest tom. Hva skjedde med bingoarven?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken i august. Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens Næringsliv og D2, som dere kan kose dere med i sommerukene. Først ut er historien om: Sjakalen - eller gullsjakalen som forekommer i Sørøst-Europa og i østover i sørlige deler av Asia har erobret europa i rekordfart. Dagens Næringsliv journalist Ola Jordheim Halvorsen fulgte dyrets spor fra Svartehavet til Nord-Norge. Hør han lese sin historie om Norges nye rovdyr.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Renteregningen er blitt en vond lommebok-sak for regjeringen. Verre kan det bli.

Var det ikke slik at vi alltid kunne regne med lav rente?

Nei, nå snakker vi om boliglånsrenter på fem og seks prosent mot slutten av året.

Det sier programleder Anita Hoemsnes i den første av to spesialepisoder av podkastene til Dagens Næringsliv. For første gang er det en samsending mellom podkastene Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen.

Renten er tema i den første av to podkaster. Den politiske situasjonen foran lokalvalget i september i den andre episoden, som publiseres senere i sommer.

Hvem har egentlig skylden for at styringsrenten er satt opp til 3,75 prosent, og at Norges Bank er nødt til å varsle ytterligere renteøkninger? Og hvorfor er kronen så svak?

Hør podkasten hvor finansredaktør Terje Erikstad, kommentatorene Bård Bjerkholt og Eva Grinde, samt politisk redaktør Frithjof Jakobsen deltar sammen med kommentator Anita Hoemsnes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges Bank er tradisjonelt den institusjonen i Norge folk har mest tillit til. Nå har det begynte å snike seg inn en tvil. Prisene bare fortsetter å stige, til tross for at renten settes opp raskt og kraftig. Skal ikke høyere rente dempe inflasjonen da?

Norges Bank har satt opp renten elleve ganger på knappe to år. I samme periode har prisveksten gått fra rundt to prosent til nær syv prosent, samtidig har den norske kronen svekket seg kraftig. Kommer Norges Bank til å klare å gjøre jobben de er satt til?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hovedproblemet med utbygging av havvind er at det skal løse for mange problemer – og blir hinsides dyrt. 

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i DN, har vi tenkt å rydde opp litt i forvirringen rundt havvind. 

Er utbygging av havvind «klin kokos bananas», som kommentator Bård Bjerkholt mener eller er det «helt nødvendig for å nå klimamål», som finansredaktør Terje Erikstad sier?

Et hovedproblem når havvind er tema er at det skal løse både politiske og industrielle mål. For det første skal det bidra til å kutte utslipp, slik at Norge når klimamålene vi har satt. For det andre skal det sikre økt kraftproduksjon til industriutbygging på land. For det tredje skal det sikre nordmenn lave strømpriser. 

Det går ikke opp. Havvind virker mer som et problem enn en løsning nå. Equinor stopper prosjekter fordi det ulønnsomt, mens regjeringen pøser på med subsidier for å få i gang byggingen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vanligvis faller børsene når renten settes opp og frykten for resesjon tiltar, men nei da. Sånn er det ikke i år.

Den brede amerikanske S&P-indeksen har steget med 13 prosent i år. Hvis man ser på historisk utvikling på den amerikanske børsen, så skulle de raske renteøkningene og sterke inflasjonen det siste året sendt børsen ned, ikke opp.

Men er det noe vi har erfart de siste årene er det at økonomiske teorier og historiske sammenligninger er blitt ganske ubrukelige. 

Det er likevel to viktige forklaringsfaktorer for børsoppgangen. Den ene heter KI og den andre grådighetsinflasjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hotellene er fulle, flyene likeså. Boligprisene fortsetter å stige. Er det ingenting som biter på folks pengebruk?

Hvis noen hadde tatt en stresstest på nordmenns økonomi for et par år siden, og lagt inn dagens rentenivå og inflasjon, er det grunn til å tro at varsellampene ville lyst rødt.

For en del husholdninger gjør det absolutt det, men hvis man ser på alle norske husholdninger under ett går det relativt greit. Mye skyldes et godt arbeidsmarked, men også at mange tærer på sparepengene fra pandemien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Øystein Stray Spetalen kaller kronen «pill råtten». Hans navnebror og tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen skjønner ikke hvorfor folk hisser seg så mye opp over svak krone nå. 

Kronesvekkelsen vil ingen ende ta. Det vil heller ikke spekulasjonene i hvorfor den fortsetter å svekkes.

Sist ut er Spetalen. Han var ute med storsleggen. Som så ofte før er det politikerne som står lagelig til for hugg. Denne gangen har de skylden for svak kronekurs.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kommer gjeldstaket i USA til å bli hevet? Hvis nei, blir det en finanskrise à la den i 2008? 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om det «alle» snakker om nå. Hvorvidt USA kommer til mislighold sin gjeld eller nok en gang heve gjeldstaket. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

…. Hvor bør du putte pengene dine da, tro?

Mai har et særdeles dårlig rykte i aksjemarkedet. Kanskje mer i år enn noen gang før og så har risikofrie investeringer i renter begynt å se mer attraktive ut enn på mange år. Men vil det vare?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Stammer virkelig uttrykket «Sell in may and go away – until St.Legers day» fra hesteveddeløp for det britiske aristokratiet på 1800-tallet? Ja – er det korte svaret. Hør det litt lengre i Finansredaksjonen. 

Det amerikanske aksjemarkedet har i snitt gi god avkastning så langt i år, men i realiteten er det kun noen få selskaper som drar av gårde. KI (kunstig intelligens)-hypen bidrar til at de store techselskapene løfter seg kraftig. På Oslo Børs har det kun vært en avkastning på rundt to prosent så langt i år. 

Hva med å putte pengene i bankene isteden? For første gang på lenge så er det et reelt alternativ. Med innskuddsrenter på over fire prosent, er det mange som har flyttet penger over fra aksjer til renter. Bør innskuddet låses over flere år? Kanskje, for ifølge IMF (det internasjonale valutafondet) vil perioden med høye renter være kortvarig. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

 Finansredaksjonens ambisjon i ukens episode er å gi den ultimate forklaringen på hvorfor den norske kronen er så svak og hva det betyr for deg, næringslivet og aksjemarkedet.

For et år siden kostet en euro litt i overkant av ti norske kroner. I dag koster den nærmere 12 kroner. Dollaren som for et år kostet i underkant av ti norske kroner, koster i dag nærmere elleve kroner.

Mange eksperter – svært mange – har gitt ulike forklaringer på hvorfor kronen er så svak. Det vanligste argumentet har vært at Norge har en liten, åpen, råvaredrevet økonomi som er utsatt for svingninger i verdensøkonomien, men det har vi jo alltid hatt, så det kan ikke være forklaringen. 

Men det spiller likevel inn på den grunnleggende årsaken, som er rentedifferansen mellom Norge og utlandet (EU, USA). Da styringsrenten i Norge lå over rentene i EU og USA, lokket det til seg aktører i valutamarkedet som så en gevinst i norsk krone til tross for at norsk økonomis avhengighet av oljepris gjør at valutaen har en høyere risikopremie enn andre valuta.

Nå er styringsrenten i Norge på nivå på styringsrenten i ECB (den europeiske sentralbanken), og langt under den amerikanske styringsrenten. Det får investorene til å velge bort den norske kronen fremfor mer stabile valutaer som euro og dollar. 

Er det dumt at kronen er så svak? Burde vi bundet oss til euroen? Vel, hør episoden så får du vite fordeler og ulemper med dagens valutasituasjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

XXL har foret nordmenn med sportsutstyr i over 20 år og konkurrert ut andre sportskjeder. Nå ser aksjekursen ut som unnarennet i Holmenkollbakken. Vil XXL overleve?

I 2017 gikk nær én av tre kroner nordmenn brukte på sportsutstyr i kassen på XXL. Aksjekursen var over 70 kroner og selskapets varehus i Sverige og Finland gikk bra. Strategien var å utvide enda mer, og XXL etablerte seg i Østerrike. 

I etterpåklokskapens lys var det en dårlig idé, og i år vil XXL legge ned virksomheten i Østerrike etter store tap. 

Men det er ikke bare derfor selskapets resultater er elendige. Store varelagre som ble kjøpt inn da pandemien økte omsetningen av sportsutstyr, er blitt liggende. Da resultatet for første kvartal ble lagt frem onsdag, var det med et underskudd på nær 300 millioner kroner. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Investorene kaster penger etter AI-selskaper, mens forskere roper varsko om menneskenes undergang. 

I Finansredaksjonen denne uken snakker vi om erfaringer med Chat GPT og Snapchats AI-funksjon. Ikke fordi vi er eksperter på det. På ingen måte. Men når vi ser at investorene i markedene oppfører seg på en måte de ikke har gjort siden 2001 … Da blir vi interessert. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljeprisen har falt kraftig det siste året og frem til før påske så det ut til at prisfallet skulle fortsette, men så vedtok Opec pluss produksjonskutt og vips er oljeprisen opp over 80 dollar fatet igjen. Kan det vare?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter et halvt år med kritikk, fakkeltog langs kysten, elendige meningsmålinger og børsskrell for oppdrettsselskapene la regjeringen frem et nytt skattesystem for havbruksnæringen tirsdag.

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. For hva var det egentlig som ble lagt frem tirsdag? Var det så mye nytt?

Nei, egentlig ikke. Litt mindre skattesats, litt større bunnfradrag og litt mer penger til kommunene og fylkene hvor oppdrettsselskapene holder hus. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alle» markedssignaler peker i negativ retning. I tillegg viser forskning at tidligere finanskriser har oppstått i lignende situasjoner som i dag. 

Blir det finanskrise? Det er det spørsmålet flest stiller seg akkurat nå. Juryen er fortsatt ute, men det ser ikke bra ut. Det er ruskete så det holder, men det som er aller mest skjørt er psyken til investorene der ute. 

Det er ikke så rart. Som under finanskrisen vet man ikke hvilke banker som har lik i lasten (balansen). Det skremmer investorene fra å kjøpe bankaksjer og obligasjoner – og det får usikre kunder til å løpe i flokk for å ta ut pengene sine. 

Bruk en halvtime på Finansredaksjonens episode denne uken, så vil du bli litt klokere på hva som egentlig foregår i økonomien og markedene nå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er tidenes korteste bankkrise et faktum eller er det flere banker som har mer å skjule? 

Ukens episode av Finansredaksjonen er spilt inn på konferansen DN Finansteknologi. I salen sitter derfor mange som kan kjenne hvordan innskuddskundene (hovedsakelig teknologiselskaper i Silicon Valley) i Silicon Valley Bank hadde det når de fikk beskjed om at banken ikke lenger kunne betale ut innskuddene deres. 

Heldigvis ble kundene reddet av de amerikanske finansmyndighetene som utstedte en garanti for innskuddene. Investorene og ledelsen i Silicon Valley Bank fikk på ingen måte den samme garantien og taper alt.

Hva skjer fremover? Børskommentator Thor Christian Jensen er helt sikker på at det finnes «søppel» igjen i flere banker (altså obligasjoner som har en langt lavere verdi enn de er bokført til). Finansredaktør Terje Erikstad sier det i alle fall er liten grunn til å tro på bankanalytikernes spådommer om hvilke banker som er solide. Kun én uke før Silicon Valley Bank gikk nedenom anbefalte 12 av 24 analytikere kjøp av aksjen. Bare én anbefalte salg av aksjen.

Og hva skjer med renten fremover? Kollapsen i SVB kan faktisk føre til at boliglånsrentene i Norge ikke blir så høye som man har spådd bare for noen dager siden. Hør podkasten, så får du vite mer om hvordan en til nå ukjent bank i California kan påvirke hva slags rente verdens sentralbanker setter fremover. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den norske kronen er så svak, så svak. Det gjør utenlandsturene og importvarene dyrere, mens eksportbedriftene kan glede seg. 

Økonomene skjønner ikke helt hvorfor kronen er så svak. Det gjør ikke vi heller, men i ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om de viktigste årsakene. 

Ifølge DN Investor må du i dag ut med 11,26 kroner for en euro, 10,69 kroner for en dollar og 12,65 for et pund. Det til tross for at den norske økonomien er solid og i vekst, og oljeprisene holder seg sterk. Hvorfor er den norske kronen blitt upopulær?

Finansredaktør Terje Erikstad har dypdykket i historiske valutakurser og funnet at det skjedde noe med kroneverdien etter oljeprisfallet fra 2014. Selv om oljeprisene steg igjen, kom aldri den norske kronen seg helt. Kanskje forventningene om at det grønne skiftet vil gjøre oljenæringene mindre relevante bidro til dette?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

President Joe Biden i USA og partiene Rødt og SV har dannet felles front mot tilbakekjøp av aksjer. Det mener superinvestor Warren Buffett kvalifiserer til å bli kalt økonomisk analfabetisme. 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om bakgrunnen for den rørende enigheten som har oppstått over Atlanteren mellom president Joe Biden og de norske partiene på venstresiden. 

En fellesnevner er at de begge ønsker å skattlegge børsnoterte selskaper som kjøper opp egne aksjer i markedet. Biden for å «straffe» oljeselskapene, fordi de ikke bruker penger på å produsere mer olje istedenfor å kjøpe egne aksjer. Rødt og SV fordi de mener tilbakekjøp er for skattegunstig sammenlignet med utbytte. Biden har allerede innført en skatt på én prosent på tilbakekjøp, noe  til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Det er mye annet å si om tilbakekjøp av egne aksjer enn at det er et nytt mulig skatteobjekt. For eksempel at analyser viser at selskapene er omtrent like dårlig på timing ved aksjekjøp som alle andre investorer. Det betyr at de kjøper tilbake egne aksjer når de har høy kurs, mens de ikke gjør det når kursen er lav. 

Vi snakker også om den seiglivede myten om at aksjekursen stiger når selskapene kjøper tilbake egne aksjer. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.