Lektor Lomsdalens innfall

Reprise fra 21. juli 2020. Et gjennomgående eller tilbakevendende tema for podkasten gjennom hele dens historie har vært hvordan vi skaper en bedre skole for de elevene som ikke trives i skolen. En av de mest populære episodene om dette temaet er intervjuet mitt fra 2020 med Dag Nordanger fra RVTS Vest. Mange elever opplever skolehverdagen som utrygge, og hva betyr det for deres skolegang og for klasserommet? Hvordan skaper vi en skole som legger til rette for at alle elevene kan være trygge? Dette var blant temaene når jeg snakket med Dag i 2020. Han er psykologspesialist ved RVTS Vest og professor ved OsloMet.

Som lærer skal du beherske mange disipliner. Du skal være faglig sterk og du skal sørge for å planlegge gode didaktiske undervisningsopplegg. Hvordan blir din egen selvinnsikt da et pedagogisk verktøy og hvordan kjenne deg selv godt nok til å kunne utnytte dine egne styrker og la egne svakheter få mindre plass i klasserommet? Jeg snakker med Bente Vetland om selvinnsikt for lærere.

Reprise fra 17. juli 2020. Hvor er norsk skole i dag og hvor vil vi med skolen? Hvilke prinsipper ligger til grunn for utdanningspolitikken, skolen og læring i dag? Hva betyr egentlig tillit og hva har alt dette med Star Trek å gjøre? Hva er arven fra Hernes? Jeg snakket i 2020 med Tom Are Trippestad, professor ved Høgskulen på Vestlandet, om norsk skole, skolestyring, læring, og hva elevene trenger å lære på skolen.

Kan elever som knapt kan lese lære noe om internasjonal politikk? Er historisk kunnskap relevant for en førsteklassing, og er det lurt å følge spiralprinsippet i undervisningen? Hvilken plass kan læreboken ha på småtrinnet, og hvilke nye muligheter gir digital teknologi for samfunnsfagundervisningen? Jeg snakker med Kari-Mette Walmann Hidle fra NLA Høgskolen om boken hun har vært redaktør for om begynneropplæring i samfunnsfag.

Reprise fra 21. januar 2020. Hvordan bør samfunnet innrettes for å møte et større tros- og livssynsmangfold og hvilken plass bør religion og livssyn få inn i offentlige institusjoner og regler? Hva innebærer dette for skolen? Dette er tilbakevendende tema for særlig religionsfagene i skolen, men i realiteten har dette stor betydning for alle fagene i skolen. Jeg snakket i 2020 med professor Sturla Stålsett ved MF vitenskapelig høyskole som i sin tid ledet arbeidet med NOU 2013: 1, “Det livssynsåpne samfunn”. Vi snakker sammen om hva det vil si at et samfunn er livssynsåpent og hvilke premisser det gir og som ligger til grunn for det. Denne NOUen dannet også grunnlaget for ny tros- og livssynssamfunnslov som kom i 2020 og danner også grunnlaget for alle partienes tros- og livssynspolitikk i ettertid.

Hva betyr det egentlig å gi tilstrekkelig språklig støtte til nyankomne elever? Hvordan kan skoler lage gode planer for inkludering i skolefellesskapet? Hvilke fordeler og ulemper ser vi ved å undervise nyankomne elever i egne klasser kontra ordinære klasser? Hvordan kan lærere bedre forberede seg på andrespråkslæring og støtte elevene både sosialt og faglig? Hva kan skolene gjøre for å styrke relasjonsbygging mellom nyankomne elever og resten av elevmassen? I denne episoden snakker jeg med Berit Lødding, forsker 1 ved NIFU. Vi snakker om prosjektet «Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever», bestilt av Utdanningsdirektoratet. Rapporten belyser utfordringene og mulighetene i opplæringen for barn og unge som nylig har kommet til Norge.

Reprise fra 17. desember 2019. Hva kjennetegner den nye generasjonen, de født etter år 2000? Vi har hørt mye om ironigenerasjonen, født mellom 1960 og 1980, og generasjon prestasjon, født mellom 1980 og 2000. Professor i sosiologi, Gunnar C. Aakvaag ved Universitetet i Tromsø, forsøkte i 2019 å gi meg et sosiologisk inntrykk av hva han mente at vi kunne se om denne generasjonen.

Espeland fangeleir er Norges eneste bevarte fangeleir fra 2. verdenskrig og en del av vår nasjonale historie, og internasjonal krigs-og okkupasjonshistorie, men hvordan kan vi jobbe med menneskerettigheter, demokrati, og medborgerskap i skolen? Hvilken tilleggsverdi har en slik alternativ opplæringsarena for denne undervisningen? Jeg snakker med Ole Johan Hauge i Espeland fangeleir venneforening om dette arbeidet.

Reprise fra 10. mars 2020. Hva svarer vi som lærere når elevene stiller spørsmålene “hva stemmer du, lærer?” eller “hva tror du på, lærer?”? Hva vil det si å være en profesjonell lærer i disse spørsmålene? Hva når vi har et offentlig eller aktivt engasjement i politikk eller religion? Dette er et viktig spørsmål for meg, men sikkert også for mange andre lærere. Hvordan håndterer vi disse situasjonene? Derfor samlet jeg i 2020 et panel for å prøve å finne ut av dette. Daværende lektorstudent Sara Berge Økland (nå lektor ved Metis videregående skole) lurte på hva og hvordan hun som aktiv politiker skulle svare elevene i fremtiden. Førsteamanuensis Helene Eide og daværende stipendiat Øyvind Wiik Halvorsen (nå førsteamanuensis) fra lærerutdanningen på Universitetet i Bergen, lektor og tidligere leder av Ottar Bergen, Ane Kristine Aadland, og meg selv prøver å besvare dette spørsmålet.

Hva er det som skal til for at lek skal være lek, for de det gjelder selv? Altså for barna. Er lekbasert læring lek for elevene eller er det undervisning? Hva skal til for at de anser det for å være lek? Hva skiller dette og hvordan kan vi jobbe best mulig med lek i skolen? Jeg snakker med Maja Reinåmo Olsson, førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU om dette.

Reprise fra 11. februar 2020. Hva kan den ordinære skolen lære av andre skolevarianter? Hva kan vi lære av der de gjør ting litt annerledes? Hvis vi tar utgangspunkt i folkehøgskolene, hva er det folkehøgskolene gjør annerledes enn vanlige skoler? Hva innebærer deres elev-, lærings- og skolesyn? Hva kan dette bidra med for elevene? Og hva kan vi andre lære av dem? Dette var blant temaene når jeg i 2020 snakket med folkehøgskolelærer og rektor Geir Ertzgaard. Han var da ved Solborg Folkehøgskole.

Hvordan kan frilek, uteskole, og lekbasert læring gjøre skolen til en mestringsarena og læringsarena for flere elever? Hvordan kan dette se ut når man tar frileken og den lekbaserte læringen på alvor? Hvordan tar vi høyde for at seksåringene er så små som de er? Jeg snakker denne gangen med Tina Nordbotten Olsen i Tønsberg kommune. Der jobber hun i PP-tjenesten, blant annet med prosjektet Lekende lett skolestart.

Reprise fra 14. april 2020. Undervisningen i den ordinære skolen blir stadig mer preget av digitalisering og nettbaserte hjelpemidler. Hva om undervisningen foregår i en setting hvor man ikke har tilgang på internett og ikke skal ha tilgang på internett? Eller hvor det er begrenset hvilke programmer man får lov til å bruke? Jeg snakket i 2020 med Anne Høy Horsberg fra Vestland fylkeskommune som arbeider med nettopp dette for fengselsundervisningen og kriminalomsorgen.

Tilpasset opplæring er en av norsk skoles viktigste prinsipper, men hvordan skal dette påvirke undervisningen og hva innebærer det? Hvordan kan vi sørge for at skolen er en mestringsarena eller har aktiviteter som i seg skaper mestringsarenaer for både de elevene som trenger mer bistand og for de som trenger ekstra utfordringer? Jonas har tatt arbeidet med tilpasset opplæring inn i arbeidet med sal og scene, og har mange spennende refleksjoner om det å lage rom for elevene. Nå snakker han om "Pupilway, ikke Broadway". Jonas Langeby er lærer i musikk, sal og scene (og mye mer!) på Ådnamarka skole i Bergen.

Reprise fra 26. mai 2020. Hva bidrar gruppearbeid med inn i skolen? Gir det en merverdi for elevene? Er det en belastning for elevene? Er det positivt eller negativt for læringen? Blir det 2+2=5, 4, eller 3? Jeg snakket i 2020 om dette med daværende prorektor og førsteamanuensis Therese Egeland (dengang: Sverdrup) ved Norges Handelshøyskole om hva vi vet om gruppearbeid. Nå har hun blitt professor, men jeg mistenker at det ikke forandrer på viktigheten av temaet.

For mange som kommer til Norge, er skolesystemet en av de første institusjonene de møter. Hvilket ansvar har skolen for å sikre integrering og hvordan ivaretar de dette ansvaret? Integrering er i utgangspunktet et begrep om individers tilpasningsprosesser til sosiale grupperinger, til ulike institusjoner og til samfunnet. Hvordan kan det jobbes med dette og hva er det viktig å tenke og fokusere på? Jeg snakker med Line Torbjørnsen Hilt, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen om dette.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold. Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen. Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra. Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten Sammendrag av artikkelen: Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og med mange ulike perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering og nasjonale verdier. Debatten handler om det som skjer både i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er egnet til å belyse de ulike perspektivene som fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og jeg viser til behovet for mer forskning om tematikken i de skandinaviske landene.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold. Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen. Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra. Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten Sammendrag av artikkelen: Fritaksretten i grunnskolen gir elever en mulighet til å ikke delta i opplæringsaktiviteter i skolen som de opplever som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som de med bakgrunn i det samme opplever som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og vi har veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg mangler i datamaterialet fra min masteroppgave og drøfter hvorfor nettopp disse sakene mangler. Jeg gjør også noen frempek mot fremtidig forskning som er nødvendig for å forstå hvordan fritaksretten påvirker praksisfeltet.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold. Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen. Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra. Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten Sammendrag av artikkelen: Hvordan skal skolen håndtere det når foreldre på religiøst grunnlag ber om fritak fra en lærer? I dette kapittelet undersøker jeg hvordan inkludering og felles verdiformidling utfordres av enkeltfamilier. Jeg ser på hvordan fritaksparagrafen i opplæringsloven, §2-3a, har vært anvendt i en sak i Rogaland. I denne saken har et foreldrepar ansett det som problematisk at deres barn skal lære om seksuelt mangfold. En problemstilling som forsterkes av at faglæreren til eleven selv er homofil.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold. Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen. Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra. Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten Sammendrag av artikkelen: Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn.

Reprise fra 7. april 2020. Debatten knyttet til vold mot lærere (og medelever) i skolen har økt de siste årene. Dette har vært en debatt som har gått over flere år, men som nå ser ut til å øke i styrke. I 2020 snakket jeg med daværende førsteamanuensis Børge Skåland ved OsloMet om dette med utgangspunkt i hans forskning og med Clemens Saers-saken og usikkerheten rundt kapittel 9A i opplæringsloven i bakhodet. Vi snakket da om hvor utstrakt vold mot lærere egentlig er. Vi snakket også om det er noen forskjeller ut i fra hvor man jobber og hvem elevene som utfører volden er.

Hva vil det si å være studieklar etter videregående? Hvilke ferdigheter trenger elevene våre på studiespesialiserende å ha når vi sender de fra oss? Hva forventer de der i den andre enden? Hva vil det si å være en fagperson i et fellesskap slik man er tenkt å være i høyere utdanning? Jeg snakker med Stefan Fisher-Høyrem, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Agder om dette.

Reprise fra 10. desember 2019. Et utgangspunkt for utdanning historisk sett har vært muligheten for oppadgående sosial mobilitet, men lykkes egentlig skolen med dette og hva ligger til grunn for den sosiale mobiliteten vi ser i samfunnet? Hva bidrar skolen med og når kan den bidra? Dette var utgangspunktet når jeg intervjuet Sigrun Gjerløw Aasland i 2019. Hun var da i Tankesmien Agenda, men er i dag statssekretær i Energi- og klimadepartementet. Vi snakket blant annet om hva som skal til for å skape sosial mobilitet og hvilke faktorer som må ligge til grunn. Basert på hennes da siste bok, “Det trengs en landsby”.

Noen av elevene i skolen får veldig mye oppmerksomhet, dette er ofte elevene med utagerende adferd i skolen på ulike måter. Hva da med de stille elevene, de med en innagerende adferd? De barna som ofte blir borte i en hektisk hverdag i barnehage og skole, og som noen ganger kan være litt for lett å gå forbi. Hvordan håndterer vi dem og hvordan kan vi jobbe med dem? Hvordan skal vi jobbe for at de også får det utbyttet de skal av skolen når det er så lett å gå forbi dem i klasserommet, hastende til elevene med utagerende adferd? Jeg snakker med Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, om dette.

Reprise fra 24. mars 2020. Når skal egentlig vi lærere og skolene skrive bekymringsmeldinger til barnevernet? Hva er kriteriene for dette og hvordan skal vi håndtere dette? Når kan vi bryte taushetsplikten og hva er kriteriene for dette? Jeg snakket i 2020 med jurist og førsteamanuensis emerita Bente Ohnstad ved Høgskolen i Innlandet om god og dårlig praksis knyttet til dette i skolen.

Hvordan er det egentlig å være skeiv elev i norsk skole og hva skal til for at skeive elever ivaretas? Hva kan det være greit at vi lærere og skoleeiere vet? Proffene i Forandringsfabrikken har vært med på å lage et hefte med råd og informasjon til skoler om det å være skeiv i skolen og i denne episode snakker jeg med proffene Andy og Christoffer og prosjektleder Leon Bell om dette.

Reprise fra 17. mars 2020. Et gjentagende tema både i debatten og på podkasten er hvordan skolen håndterer de som ikke passer inn i skolesystemet og hva de skal gjøre. Et aspekt ved dette er den såkalte gutta-debatten om den noe økte andelen gutter som ikke passer inn i skolesystemet, med rundt 10%-poeng høyere andel gutter som ikke fullfører skolen innenfor 5-årsgrensen. I 2020 skrev psykolog Andrine Bruland et leserinnlegg om å la gutta jobbe. Jeg snakket med henne da om de elevene som ikke passer inn i skolesystemet og hva vi skal tilby dem.

Hvilken rolle spiller egentlig barnekonvensjonen og menneskerettighetene for det vi driver med i barnehagen (og forsåvidt i skolen også)? Hvilke rettigheter har man som barn og hvordan finner vi ut av dette? Hvordan skal vi tenke rundt barnets beste og hva er egentlig barnets beste? Denne ukens episode er et intervju med Helene Kløcker og Malin Albrechtsen van der Hagen om dette.

Reprise fra 9. juli 2019. Hvordan utvikler vi oss som skole? Hvordan sørger vi for at lærerne har det samme kompetansenivået og at lærerne får oppdatert sin kompetanse? Hva vil det si at skolen er en kunnskapsorganisasjon? Hvilken rolle skal partssamarbeidet og lærernes autonomi spille i utviklingen av skolen? Hva betyr det at amerikanske managementteorier har kommet inn i norsk skole? I 2019 snakket jeg med professor Eirik J. Irgens ved NTNU om ledelse av og i den norske skolen om dette.

Hvordan kan AI være en del av skriveopplæringen? Hvilke utfordringer skaper denne teknologien og hvordan skal vi lærere forholde oss til den? Hvordan kan den bidra positivt og hva kan den hjelpe til med? Hvordan lever vi med denne teknologiske utviklingen heller enn å stritte i mot? Jeg snakker med forfatter Agnar Lirhus om inntoget av kunstig intelligens i skriveopplæringen.

Reprise fra 23. juli 2019. Podkasten har mange gjennomgangstemaer, og en av de som har dukket opp en gang i mellom er hvordan vi skal drive en undervisning og en skolevirksomhet som fremmer inkludering og mangfoldskompetanse i skolen? Når vi da skal gjøre det, hvordan kan pedagogikken vår være interkulturell? Hva vil det si at pedagogikken er antirasistisk og interkulturell? Et annet spørsmål i dette handler om hvilke ressurser er det som ligger i morsmålslærerne som allerede er i skolen, klarer vi å utnytte disse ressursene og inkluderer vi morsmålslærerne i den vanlige skolevirksomheten? Hvilket ansvar har skolen for dette? For å snakke om dette så intervjuet jeg i 2019 Frédérique Brossard Børhaug. Hun jobbet da ved NLA Høgskolen i Bergen, men er i dag professor ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger.

Hvilke faktorer er det som får lærere til å bli i jobben i tiår etter tiår? Hva er det som trekker oss til jobben og gir oss motivasjon til å stå i den? Diskusjonen om lærere som blir og forsvinner går i bølger, kombinert med andre diskusjoner i samtiden, men det som sjelden snakkes om i sammenhengen er hva det er som får de fleste av oss til å bli i yrket. I denne episoden snakker jeg med Åsta Haukås, professor ved Universitetet i Bergen om dette.

Reprise fra 13. august 2019. Hva betyr skolevalgene og hvilken påvirkning har de? Hva kan vi lære av de og hva kan elevene lære med og av skolevalgene? Er dette en særnorsk tradisjon eller noe mer vanlig? I 2019 snakket jeg med Julie Ane Ødegaard Borge som da var undervisningsleder ved Raftostiftelsen om skolevalg. Hun skrev doktorgrad om skolevalgene og er i dag førsteamanuensis ved NLA Høgskolen.

Hvordan håndterer vi det når elever står for antidemokratiske holdninger eller lefler med ekstremisme? Hva når det kommer til uttrykk i skolehverdagen eller undervisningen? Hvordan håndterer vi dette med tanke på elevene det gjelder og med tanke på medelevene? Hvordan håndterer vi demokratigapet og hva er egentlig det? Hva betyr det at skolen har et demokratisentrisk verdensbilde og hvilke følger får skolens formålsdokumenter? Hva er empatisk nyfikenhet og empatisk greensesetting i skolen? Og ikke minst, hvordan håndterer vi det når vi tråkker i salaten? For å finne ut mer om dette snakker jeg med Christer Mattson, Universitetslektor ved Gøteborgsuniversitetet og direktør for Segerstedtinstitutet.

Reprise fra 24. september 2019. Hva vil det si å være norsk, europeisk og vestlig? Hvordan henger dette sammen med hvordan vi forstår faginnholdet i samfunnsfag og historie i skolen? Dette var blant temaene når jeg snakket med daværende stipendiat Mari Kristine Jore, som er stipendiat ved Høgskolen på Vestlandet, om hennes doktorgradsarbeid knyttet til dette. Hun er nå universitetslektor ved Universitetet i Agder. Vi snakket også om hva grunnloven har med dette å gjøre, inkludert jødeparagrafen? Vi snakket også om nordisk eksepsjonalisme.

Hvordan jobber vi for å skape en inkluderende skole slik at ingen opplever ufrivillig skolefravær? Hvordan jobber vi best mulig for å få elevene som opplever ufrivillig skolefravær tilbake i undervisningen? Hva er de underliggende problemstillingene som skaper ufrivillig skolefravær eller skolevegring? Hvordan jobber vi for å håndtere dette best mulig. I Sunnfjord kommune har de et prosjekt for å nettopp arbeide med dette. Jeg snakker med prosjektleder Cecilie Udberg-Helle om prosjektet og arbeidet med det.

Reprise fra 12. november 2019. En av de større trendene innenfor utdanningspolitikk og pedagogikk de siste årene har vært elevaktive arbeidsformer og arbeid for å sikre større grad av fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, men hvordan kan man egentlig drive med dette i skolehverdagen? Hva vil det si at læringen er fysisk og aktiv? Hva skiller det fra annen læring og hvordan kan det være en fordel for elevene? Hva kan det bidra med? Jeg snakket derfor i 2019 med Geir Kåre Resaland, professor ved Høgskulen på Vestlandet og senterleder for Senter for fysisk aktiv læring.

I denne episoden av podkasten, dykker vi ned i temaet hverandreundervisning i lærerutdanningen, basert på boken boken "Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education". Episoden undersøker læringsfordelene ved å la studenter ta på seg lederroller i undervisningen. Dette gir lytterne en grundig forståelse av hvordan kollektiv medundervisning kan revolusjonere måten vi tenker på læring og undervisning. For å lære om dette har jeg snakket med dosent Rolf Baltzersen ved OsloMet.

Reprise fra 20. august 2019. Et viktig tema i media og i skolen er stressnivået hos elever og deres psyiske helse. Tidligere har man coinet begrepet generasjon prestasjon, men hva har dette for en sammenheng? Hva eller hvem er generasjon prestasjon og hvorfor er ungdommen i dag så stressa? Eller er de så stressa? Er livsmestring som et nytt tema i skolen riktig medisin eller er det bare nok en ting å fikse for elevene i skolen? Hvordan har ungdommen det? For å håndtere dette som et tema på podkasten snakket jeg i 2019 med Ole Jacob Madsen, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Visste du at det er noe som heter APD, eller Audio Processing Disorder? Hva innebærer dette og hva skiller dette seg fra andre diagnoser? Hvordan kan denne diagnosen og utfordringene den angir forveksles med andre, og mer kjente, diagnoser som ADHD? Hva behøves det av tilpasninger og hvordan kan vi jobbe med dette i skolen? Jeg snakker i denne episoden med Tone Stokkereit Mattson ved Ålesund Øre-Nese-Hals som har en doktorgrad i disse utfordringene.

Reprise fra 29. oktober 2019. For de aller fleste av oss er friskolene bare noe som eksisterer der, ved siden av eller som en del av det totale skolesystemet i Norge, men hvordan er egentlig disse skolene, hvorfor finnes de, og hvem er elevene som går der? Vet vi egentlig noe om dette? Den største gruppen friskoler er de kristne friskolene og sist jeg sjekket var dette også den gruppen friskoler som vokste raskest. Hvem er egentlig elevene på kristne friskoler? Er det bare kristne elever? Finnes det forskjeller mellom disse skolene? Hva er i så fall forskjellene? Hva er forskjellen mellom disse og den offentlige skolen? og hvorfor velger noen disse skolene fremfor den offentlige skolen? Jeg snakket i 2019 med professor emerita Gunhild Hagesæther, professor emeritus Njål Skrunes og tidligere NLA-rektor Bjarne Kvam om de kristne friskolene i Norge. Dette er snakk om veteraner på fagområdet.

Hvordan underviser vi egentlig om livsmestring og slikt i skolen? Hva fyller vi disse temaene med og hvordan velger vi ut hva vi skal jobbe med for å oppfylle læreplanene best mulig i dette? Hvordan kan det gjennomføres? Dette er jo ikke et nytt fag, og det skal være en del av alle fag, hva betyr det? Jeg snakker med Anne-Hilde Lystad, som er prosjektleder for Livet&Sånn. Anne Hilde Lystad er barnevernpedagog med videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, og master i helse – og sosialfag med fokus på kliniske hjelperelasjoner. Livet&Sånn er et gratis opplæringsmateriell for folkehelse og livsmestring, utarbeidet av Ålesund kommune med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Reprise fra 10. september 2019. Seksualitetsundervisningen og fremstillingen av det skeive skaper stadig større oppmerksomhet og debatt, men hvordan ser egentlig dette ut i lærebøkene? Hvordan fremstilles skeive i norske norsklærebøker? Eller fremstilles de i det hele tatt? Hvilken betydning eller fokus har eventuelle skeive historier vi finner i lærebøkene? Hvorfor er dette et viktig tema? I 2019 snakket jeg med Yvonne Demirel, som er lærer ved Katedralskolen i Bergen, om funnene hun gjorde i forbindelse med hennes masteroppgave om temaet. Temaet er ikke blitt noe mindre viktig selv om datamaterialet var lærebøker fra den forrige læreplanen. Samtidig kan en oppdatert studie være et interessant mastertema for noen andre.

Vi ser en økning i ufrivillig skolefravær og det snakkes mye mer om enn tidligere, men hvordan ser det egentlig ut hjemmenifra? Hvordan håndteres og oppleves dette fra et foresattperspektiv? Hvordan er det å være foresatt i denne situasjonen? Hva vet vi egentlig om dette? Jeg snakker med stipendiat Maiken Marie Jordal ved Høgskulen i Volda om dette.

Reprise fra 25. juni 2019. En vanskelig situasjon i mange klasserom er når elever kommer med fordomsfulle, hatefulle, eller negative utsagn om andre elever i klassen, grupper som er representert i klassen, eller i samfunnet generelt. Hvordan håndterer vi dette? Hva skal vi som skole gjøre når elever kommer med utsagnet basert på negative fordommer i klasserommet? Og når det er rettet mot andre elever? Hvordan skal vi som lærere og skoler reagere? Hva er en del av skolens mandat og forventninger? Jeg snakket i 2019 med Solveig Moldrheim, som da var stipendiat ved Universitetet i Bergen og seniorrådgiver ved Raftostiftelsen, og vi diskuterte hvordan skolen bør og kan reagere på negative fordommer. Nå er hun undervisningsleder ved Raftostiftelsen.

Hvordan kan vi jobbe med kritisk tenkning i skolen og hvilken rolle har skolebibliotekene i dette arbeidet? Hvordan kan de bidra og hvilke ressurser er tilgjengelig? På Mailand videregående skole jobber Anne Brit Ingholm (bibliotekar) og Kristin Aamodt (bibliotekspedagog) som sammen driver skolebiblioteket og driver nettsiden Rysjedamene. Jeg snakker med dem om arbeidet og prosjektet.

Reprise fra 16. juli 2019. Hvordan fungerer skolesystemet og er det til det beste for læring og elevene? Kan vi komme bort i fra at karaktersystemet legger opp til en konkurranse mellom elevene som ødelegger for mange? Kan det være at skolen i seg selv er satt opp på en måte som gjør at noen blir tapere? Kunne vi ha valgt en annen modell og funksjon for skolen enn at den skal sortere folk ut på forskjellige videre utdanningsspor etter skolen? Hva hvis det å gå på skole i større grad hadde mål på seg for å være litt mer som det å ta sertifikatet, at alle skulle gjennom med et mininimumsnivå? Jeg snakket i 2019 med professor Espen Schaanning ved Universitetet i Oslo om hvordan skolen er bygget opp og hvordan den kunne være.

Hvordan skal vi håndtere skoleangst når det forekommer? Hva fører til angst for skolene? Hvordan håndterer vi disse utfordringene? Har vi ressurser nok til det? Kan det være at skolesystemet er en utfordring? Hva kan nivådeling bidra med i dette? Må vi forlate ideen om enhetsskolen for å oppnå en god skole for alle eller er enhetsskolen løsningen? Jeg snakker med Torill Fjæran-Granum i SPISS om dette.

Reprise fra 18. juni 2019. Evnerike elever, elever med høyt eller ekstraordinært læringspotensiale, eller høyt begavede elever. Uansett hva man kaller dem, hvordan tilpasser vi skolen på en god måte for disse elevene slik at også de får utbytte av skolen og opplever mestring i skolen? Hva når de har utfordringer eller diagnoser som kompliserer bildet? I denne reprisen fra 2019 henter jeg frem intervjuet med Cecilie Udberg-Helle for å se på hvordan vi møter disse elevene, både de evnerike elevene og de såkalte 2e-elevene (twice exceptional).

Hvordan skal kommuner håndtere oppgaven med å føre tilsyn med undervisningen som føres hos familier som fører hjemmeundervisning? Hvilke rammer finnes og hvordan skal dette gjennomføres? Hvilke fallgruver finnes det for kommunene som tilsynsmyndighet i dette? Hva har grunnloven med dette å gjøre? Hvorfor er det et poeng? Jeg snakker med hjemmeunderviser, lektor, og tilsynslærer Geir Engdahl om dette.

Reprise fra 1. januar 2019. En viktig debatt i skole-Norge de siste tiårene er innføringen, implementeringen, og bruken av digitale verktøy i undervisningen. En kraftig endring kom med innføringen av 1:1 dekning med iPader, nettbrett, Chromebooks, og laptoper når det ble mulig. Dette er en debatt som bølger frem og tilbake, og som vi nok ikke har sett slutten av. I begynnelsen av 2019 publiserte jeg dette intervjuet med Simen Spurkland, hvor vi snakket om hvordan man skulle håndtere implementeringen av 1:1 dekning med digitale verktøy i skolen. Om enn noe datert så er det likevel mye å hente og diskutere fremdeles i dette intervjuet.

Hva er egentlig woke? Er det i det hele tatt noe og hva betyr det i så fall? Er ikke woke noe som stort sett fremheves av de som er i mot det heller enn de som er for det? Er skolen woke? Jeg snakker med Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk om hva jeg som lærer trenger å vite om woke.

Reprise fra 15. januar 2019. Et gjennomgangstema de siste tiårene har vært skolens møte med psykisk uhelse og psykisk helse som tema. Dette har samtidig fått større plass i skolen, nå sist ved innføringen av folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i de nye læreplanene. Men hvordan holder dette seg i møtet med generasjon prestasjon og et ønske om å perfekte liv? Hva er i så fall livsperfeksjonisme og hvordan påvirker det våre liv? Hvordan påvirker det de unges liv? Denne uken henter jeg frem mitt intervju med Per Einar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

Hvordan kan vi best drive undervisning om 22. juli? Hvordan kan vi forstå det som hendte der og hvordan det opplevdes for de som ble utsatt for terrorangrepet 22. juli? Hvordan driver 22. juli-senteret undervisningen sin? Jeg snakker med Stine Furan fra 22. juli-senteret og Maja Gudim Burheim, tidligere ansatt ved samme senter, nå ved Norsk PEN, om hvordan 22. juli-senteret driver med undervisning om 22. juli og deres bruk av vitner i denne undervisningen.

Reprise fra 12. mars 2019. Leksefrie skoler, leksebevisste skoler, og "Lekseskoler". Det er mange begreper ute og går, og vi er nok rimelig enige om hva de ulike begrepene innebærer. Men likevel, vet vi det? Hva vil det si å bli en leksefri skole og hvordan blir man det? Var det motstand i så fall og hva handlet det om? hvordan løste man det? I 2019 intervjuet jeg daværende rektor ved Sælen oppveksttun i Bergen, Lisbet Morland, om prosessen ved skolen for å bli en leksefri skole. Lurer du på bildet så er dette det som kommer hvis du spør ChatGPT om å lage et bilde av hvordan en leksefri skole ser ut. Jeg er usikker på hva dette forteller oss om alt det som er skrevet om lekser og leksefrie skoler på internett. Jeg er også usikker på om dette er utopisk eller paradisisk.

Om en fisk skylles på land, vil den sprelle febrilsk. Er det fisken det da er noe galt med, eller konteksten den befinner seg i? Kan vi forvente at fisk fungerer godt i treklatring? Har vi skapt en skole som gjør det vanskelig å være barn? I hvert fall for noen barn eller kanskje til og med alle? Er det fokus som er feil eller er det i det hele tatt mulig å skape en god skole for alle elevene i den samme skolen? Jeg snakker med forsker Cecilie Evertsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Reprise fra 19. mars 2019. Har du tenkt over hvilket skoletilbud norske fengelsesinnsatte får og hvilke begrensninger det ligger på denne typen utdanning? Hvordan er egentlig utdanningssituasjonen for de innsatte og hva gjør vi for å bedre den? Hvordan foregår egentlig skolevirksomheten i norske fengsler og hvilke særlige utfordringer er det hos elevgruppen? Hva kan ordinær skoledrift lære av dette? I denne reprisen har jeg hentet frem intervjuet mitt med daværende førsteamanuensis, nå professor, Lise Øen Jones fra Universitetet i Bergen om temaet. Hun tok doktorgraden sin på innsattes lese- og skriveferdigheter.

Hvordan innretter vi elevrådene og hva er formålet for dem? Hvordan kan de brukes til læring og hvilken påvirkning har faktisk elevene? Hva kan vi gjøre med elevrådene og hvilket potensiale har de faktisk? I denne ukens episode snakker jeg med Bjørnar Østerhus Dahle fra Demokratiakademiet og masterstudent Julie Wermundsen. Vi snakker om elevrådene og deres potensiale med utgangspunkt i Julies masteroppgavearbeid og det hun har undersøkt som en del av dette.

Hvordan håndteres vold i skolen og hva er det som utløser den? Har skolene ressursene til å håndtere dette og det som måtte ligge bak? Hvordan møter skolen elevene som utøver vold og de ansatte og elevene som utsettes for dette? Hvordan ivaretar man alle de som skal være en del av skolen? Temaet for panelsamtalen var voldsutøvelse fra elever i skolen og skolens ressurser til å ivareta disse elevenes behov før det kommer dithen at de utøver vold. Synliggjøringen av vold fra elever i Bergensskolen kommer samtidig som det politisk sett settes stramme rammer for økonomien. Dette skaper en ytterligere utfordring for lærerne til å gjennomføre lovpålagte pliktene og å sikre elevenes trygge og gode psykososiale miljø. Dette er en lokal debatt, men tjener også som eksempel på en større utfordring på landsbasis hvor mange tall peker i samme retning som i Bergen. Panelet: Bente Myrtveit, Utdanningsforbundet i Bergen Janne Gro Rasmussen, Høyre Hildegunn Hodneland, Mobbeombod i Vestland fylke Julie Farestveit Andreassen, RVTS

Hvordan skal vi tilpasse skolen og arbeidslivet for nevromangfold? Hvordan ivaretar vi at alle får vise frem sin kompetanse og en mulighet til å mestre og være en del av samfunnet? I dag snakker jeg med Jens T. Kanden fra Unicus om viktigheten av tilpasninger og mangfold i arbeidslivet etter at Kanden i flere anledninger har tatt til orde for viktigheten av nevromangfold i arbeidslivet.

Reprise fra 22. mars 2019. Som skole lærer vi nok fremdeles å leve med de nye læreplanene og hvordan de fungerer, men vi begynner nok å forstå dette nå på en god måte. Kanskje enda rarere er nok dette å forstå for de som ikke til daglig driver med skole, og i mange diskusjoner jeg er i så er det fremdeles selve kompetansemålene de er mest opptatt av mens jeg er opptatt av teksten som kommer i forkant og den overordnede delen. Når vi likevel skal forstå hvordan læreplanen fungerer så er det kanskje lurt å se på de tverrfaglige temaene. I 2019 snakket jeg med Claudia Lenz ved Menighetsfakultetet og HL-senteret som satt i læreplangruppen for de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Hun er professor i samfunnsfag med vekt på forebygging av rasisme og antisemittisme. Jeg snakket med henne som en del av DEMBRA-konferansen om dette temaet, og hvordan vi skulle forstå og operasjonalisere dette som en del av undervisningen vår etter fagfornyelsen.

Hva er egentlig en klinisk pedagog og hvordan blir man i så fall det? Hva innebærer dette for den som er lærer og hva jobber man egentlig med som en del av yrket? Hva kan man i så fall bidra med inn i skolen og til barn og unge? Jeg snakker med Stine Løvereide i Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør. Der er hun spesialrådgiver og studieleder for pedagoger i Spesialistundervisningsprogrammet.

Reprise fra 11. juni 2019. Hvordan skal skolen være og hvem skal styre den? Det har vært gjennomgangstemaer gjennom podkastens historie. En av de klareste på dette området kan ha vært Eldar Taraldsen som snakket om marionetteskolen. Spørsmålet blir jo i så fall kanskje, hvem er marionettene og for hvem? Er det lærerne på oppdrag fra politikere og skolebyråkrater, eller skaper vi nye marionetter gjennom pedagogikken vår? Skal pedagogikken være indrestyrt eller ytrestyrt, og hva skal vi legge vekt på av verdier og mål med undervisnignen? Dette var blant temaene når jeg snakket med førstelektor Eldar Taraldsen ved Nord Universitet.

Hvordan skal vi håndtere taushetsplikten når vi interagerer med andre etater og tjenester? Hvilke opplysninger kan, må, og bør vi dele i ulike samarbeidskonstellasjoner som lærer? Hva kan vi ikke si og dele? Hva må vi vite om dette som en gjennomsnittslærer? Hva innebærer alt dette for oss som lærere? Det er et uttalt politisk mål å skape en velfungerende samordning i velferdstjenestene. Brukerne skal møtes av helhetlige og sammenhengende tjenester. Hvordan gjør vi egentlig det? Jeg snakker med Liv Henriette Altmann og Kari Paulsrud om dette. Liv Altmann er utdannet sosionom og er førstelektor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Innlandet (HiNN). Kari Paulsrud er utdannet barnevernspedagog og jurist/advokat og driver advokatpraksis i Advokatkollegiet Kindem & Co i Oslo.

Reprise fra 26. mars 2019. Noen spesialpedagogiske og pedagogiske utfordringer er kjente, i hvert fall av omtale, om ikke også som en bestanddel i utdanninger og kompetanse. Andre utfordringer er sjeldnere eller det er mindre kjennskap til. Selektiv mutisme er nok en slik en. Vet du hva selektiv mutisme er for noe? Jeg pratet i 2019 med Dag Hellesund, som den gang var leder i Foreningen for selektiv mutisme i Hordaland om hva dette er for noe. Vi snakket ikke minst om hvordan vi kjenner igjen dette og hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen for elever i denne gruppen.

Hvordan sørger vi for gode sosiale forhold i høyere utdanning? Hvordan hindrer vi ensomhet når mange kommer fra helt andre steder og sammenhenger og nå skal studere, til dels, sammen på et sted? Klarer vi å fortelle hverandre at vi er ensomme eller sliter på andre måter? Denne ukens episode handler om prosjektet Sammen, et prosjekt der lærerstudenter skal få mulighet til å møtes og hjelpe hverandre med å bekjempe ensomhet og utenforskap. Jeg snakker med student Magnus Brendeløkken og universitetslektor og doktorgradsstipendiat Espen Hoff ved NTNU om dette prosjektet.

Reprise fra 5. mars 2019. Skeive tema på podkasten er tilbakevendende og en av de virkelig store øyeblikkene for meg personlig var når jeg fikk intervjuet Kim Friele om hennes perspektiver på skeiv norsk historie før hun døde. Det var veldig spennende for meg for min egen del, og jeg tror det ble et godt intervju også. Og hva trenger egentlig elever og lærere å vite om kampen for rettighetene til norske skeive? Hva må de vite om legaliseringen av homofili, om fjerningen av diagnoser, om prosessen og arbeidet? I denne episoden snakket jeg med pioner i norsk homobevegelse, Karen Christine (Kim) Friele om disse temaene. Vi snakket også om “Til Helhet” og omvendelse av homofile, og om Nina Karin Monsens kritikk mot teaterstykket om Kim Friele, Kim F..

Hva må rektor vite om utdanningsrett? Hvordan håndtere saker som for eksempel relatert til kapittel 9A? Hvordan skal rektor tenke om og forstå jus? For rektor er jo sjelden jurist, men hva må hen vite om det likevel som en del av jobben? Et av de viktigste temaene innenfor skoleledelse og utdanningsledelse er spørsmål knyttet til det juridiske. Dette spenner fra ganske tydelige tolkninger i opplæringsloven til skjønnsmessige vurderinger om fritak, tiltak og oppfølging. De siste årene har endringer gjennom blant annet opplæringslovens kapittel 9A, som handler om elevenes rett til et godt skolemiljø, gjort at rektors handlingsrom har blitt mindre. I intervjuet snakker jeg med Jeffrey Hall og Ann Elisabeth Gunnulfsen, som begge to er førsteamanuensiser ved Universitetet i Oslo.

Hvordan tjener russeindustrien penger og hvordan utnytter de ungdommene våre? Hva ligger i kontraktene og hvordan fanger de inn ungdommene? Hvorfor er russeindustriens skole-Norges udiskuterte #metoo-skandale? Hva trenger vi å vite som lærere, foreldre, og elever om de som står bak russetiden? Om det som skjer bak kulissene og superbussene. Jeg snakker med forfatter og journalist Ivar Brandvol fra VG som nå har sluppet boken Fitte og Diesel - Russens egne historier om det hemmelige livet på bussene.

Hvordan forholder vi oss til og sikrer god opplæring til de som har kort botid i Norge? Hvordan ivaretar vi de rettighetene og behovene de har? Hva med de som i tillegg ikke har nevneverdig skolegang fra sine hjemland? Hvordan gjør vi dette og hva må vi tenke på når vi driver med dette? Jeg snakker med Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU om dette.

Reprise fra 5. februar 2019. Er det nødvendig med lekser? Hver gode lekser? Hva er en leksebevisst skole? Lekser og diskusjonen om lekser skal være en del av skolens praksis har vært et gjennomgående tema i norsk politikk over mange år. Også i denne podkasten. En av de viktigste stemmene i så måte er Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold og her på podkasten har hun vært med for å snakke om leksebevisste skoler, leksefrie skoler, og premissene i debatten. Det første intervjuet som klargjør nettopp dette blir her gjort til en reprise på podkasten. Jeg snakket den gang da henne om hva som er problemet med lekser, hva som vil kunne gjøre lekser bedre, og hva skoler bør tenke gjennom når det kommer til lekser?

Hva er spesielt med folkehøgskolepedagogikken og hva kan ordinærskolen lære av dette? Hva gir det folkehøgskolene at de ikke har en fasit å forholde seg til og at det ikke er viktig? Hva innebærer det for dem som pedagoger og profesjonsutøvere? Er de profesjonsutøvere? Jeg snakker med folkehøgskoleveteran Øyvind Brandt om dette med utgangspunkt i boken Uten fasit!.

Reprise fra 18. desember 2018. Hva det betyr at læreryrket er en profesjon? Er det det? Hva innebærer det i så fall? Hvordan brukes dette både for og i mot læreryrket, hvilke fordeler og hvilke ulemper gir denne betegnelsen. Dette var temaet jeg diskuterte med Hege Yvonne Hermansen, dengang da førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, nå professor ved OsloMet.

Hvordan jobber vi med historiebevissthet i skolen? Hva vil det i det hele tatt si? Hvordan kan dette bidra til demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema? Hvordan bruker vi historien i skolen? Jeg snakker med Ketil Knutsen. Han er professor i historie og historiedidaktikk ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.

Hvordan kan vi sørge for at skolen er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elevene? Hvordan kan vi sørge for at de som i dag ikke finner sin plass eller mestringsarena i skolen kan gjøre nettopp det? Hva med elevene som i dag har ufrivillig skolefravær, opplever mobbing, diskriminering eller rasisme, eller som opplever at skolen ikke tar hensyn til den de er? Hvordan skaper vi en god skole for alle? De fleste elevene i norsk skole trives fra helt greit til godt. Det er bra. En snakker likevel om at rundt 20% av elevene av ulike grunner ikke fikser eller trives i skolen, eller kanskje til og med blir traumatiserte i skolen. Hvordan kan vi jobbe for at dette endrer seg? For å svare på dette snakker jeg i denne episoden med Sara Eline Eide, forfatter av boken "Skolefravær" og daglig leder i UngOppvekst, Håvard Sveberg, Yrkesfagslærer og barnehagelærer, og Christine Lillethun Norheim, lektor i samfunnsfag- og engelskdidaktikk, holder nå på med en doktorgradsavhandling om arbeidet ansatte i skolen gjør når de får vite eller mistanke om at elever utsettes for rasisme. 13. mars ble boken "Burde vi det? Profesjonsefaglig etisk kompetanse i skolen" lansert på Litteraturhuset i Oslo, med en livepodkastinnspilling om temaet "Hvordan kan vi skape en god skole for alle elevene". Dette er resultatet av den innspillingen. Møtet ble innledet med en presentasjon av boken fra min side før vi gikk videre til livepodkast og panelsamtalen. I denne episoden får du panelsamtalen først, som avrundes med en spørsmålsrunde fra salen. Lyden er svært svak i spørsmålsstillingen, men hvis du er veldig interessert kan du justere lyden. Du kan også spole over. Helt til slutt kommer min introduksjon til boken som begynte møtet, men som kanskje er mindre interessant for deg som lytter. Det er likevel helt opp til deg.

Hvordan skal vi arbeide med puberteten i Naturfag? Hvordan sikrer vi at lærerne har god kompetanse også innenfor seksualitet, identitet, og mangfold? Hvordan kan vi jobbe med en pubertetsløype? Hva er egentlig pubertetsløypa? Hva kan vi andre lære av dette? Jeg snakker med Espen Hoff, Stipendiat ved NTNU, om dette.

Reprise fra 2. november 2018. Hva trenger elever og lærere å kunne om kjønn og kjønnsforskning i skolen og i lærerutdanningene? Hvilken betydning har kjønn i skolen, og i hvilken grad påvirker det elever og lærere? Dette var temaene jeg tok opp når jeg snakket med Linda Marie Rustad, daværende direktør for KILDEN Kjønnsforskning og redaktør for kjønnsforskning.no. Selv om hun ikke lenger er der så tenker jeg at tematikken ikke er mindre aktuell av den grunn.

Hvordan så internatlivet for elevene i Finnmark ut? Hva innebar det at man dro på internat? Eventuelt, hvordan så det ut når man ble nødt til å dra på internat? Hvordan var livet der? Hvor lenge varte det? Hvordan var dette en del av fornorskningen? Jeg snakker med forfatter og journalist Ingjerd Tjelle om dette.

Hva gjør det for skolen at vi ser at det på enkelte skoler danner seg sosiale a-, b-, og c-lag? Gjerne knyttet til russefeiringen, men også for de yngre elevene? Er dette i det hele tatt noe nytt? Hvis ikke, hva kan være annerledes med denne sosiale stratifiseringen denne gangen? Hvordan oppleves dette for elevene som havner i de ulike lagene? Er det bare fryd og gammen å være på topp? Og hva med de som faller helt utenfor? Hva gjør vi for å jobbe med dette? Jeg snakker med psykolog og frilansjournalist Kathleen Lillo-Stenberg om sosiale grupper i skolen.

Har skolen blitt en fabrikk for å pushe elever gjennom med høyest mulig karakterresultat? Kanskje uten at det har en sammenheng med læringen? Karaktersnitt og gjennomføringsgrad aldri vært høyere. Avlyste eksamener flere år kan være en del av forklaringen, men det er tvilsomt hele årsaken. Utfordringen er at elevenes fagkompetanse etter endt videregående opplæring ikke ser ut til å ha blitt bedre. Næringslivet vurderer lærlingene som like flinke som tidligere, og stadig flere i universitets- og høyskolesektoren peker på at de nye studentene ikke er godt nok studieforberedt. Kan det samtidig være slik at en del negative bilder av skolen i media ikke stemmer? Jeg snakker med lærer, forfatter, og tillitsvalgt i utdanningsforbundet, Andreas Outzen.

Hvordan driver vi en skole som best legger til rette for mangfold? Både kulturelt og språklig mangfold for alle elevene? Hvilke utfordringer gir dette for en rektor eller avdelingsleder? Hva er det viktig å tenke på i denne sammenhengen? Jeg snakker med Fred Carlo Andersen, førsteamanuensis ved OsloMet.

Hva er egentlig etisk tenkning innenfor islam? Hvordan tenker man rundt moral og etiske spørsmål? Hva er det nødvendig at en vet som KRLE eller Religion og etikk-lærer om dette? Jeg snakker med Safet Bektovic fra Universitetet i Oslo om kildene til muslimsk etisk tenkning og de viktigste tolkningsperspektivene for dette.

Hvordan kan vi best mulig drive med inkludering ved hjelp av eller gjennom digitale verktøy? Hvordan kan bruk av dette i seg selv bidra? Hvorfor ser vi en backlash nå? Er det i det hele tatt noe nytt med motstand mot det digitale? Har de et poeng? Som en del av DIGG Læring 2024 var en av sesjonene en livepodkastsending. Dette er opptaket fra den sesjonen. Det var en samtale jeg ledet, med Mari Lura Elvedahl (BokstavMari), Simen Spurkland, Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge, og Ingvild Vikingsen Skogestad.

Bidrar skolen til sosial utjevning? Er det i det hele tatt mulig? Hvilken rolle har egentlig lærerne og skolene i å utjevne sosial ulikhet? Bidrar dette i så fall til sosial mobilitet? Jeg snakker med stipendiat Lamin Andre Kvaale-Conateh ved Høgskulen på Vestlandet. Han arbeider for tiden med en avhandling om sosial utjevning i grunnopplæringen. Prosjektet handler både om den utdanningspolitiske tilnærmingen til å motvirke sosial ulikhet gjennom skolen, og hvordan lærere forholder seg til denne politikken i sin praksis. Dette snakker vi om i intervjuet.

Hvem var Anna Rogstad? Hvorfor er hun viktig for skole-Norge? Eller for kvinnekampen, lærerkampen, kvinnelige lærere, og så videre? Hun var Norges første stortingskvinne, men hva mer var hun? Jeg snakker med professor emeritus Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet bok om Anna Rogstad. Hun er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Dette og mer til får vi høre om i dette intervjuet.

Hva trenger vi å kunne om det samiske i skolen? Det samiske er tydelig plassert i og forankret i læreplanen, men hvordan skaffer vi oss den nødvendige kompetansen på dette området? Jeg snakker med Helen Margaret Murray ved NTNU om deres videreutdanningstilbud om samiske tema i skolen.

I hvilken grad opplever elever på toppidrettslinjer seksuell trakassering? Skiller dette seg fra andre elever i videregående skole? Når dette skjer, hvilke grupper tilhører de som som utsetter elevene for alt fra verbal trakassering til voldtekt? Er det medelever, venner, trenere, eller lærere? Hvordan håndterer vi disse sakene? Jeg snakker med forsker Nina Sølvberg ved Norges Idrettshøgskole om dette.

Hvordan er lektorenes historie og hvordan har statusen endret seg fra tidlig i skolehistorien? Hvordan har kampene vært og hva har vært viktig? I en ny bok tar Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik for seg utviklingen i den studieforberedende delen av videregående skole gjennom 150 år. Lektorene og de universitetsutdannet adjunktene er hovedpersonene, og det er deres perspektiv som dominerer. Dette prøver vi å snakke om i denne episoden.

Hva er spesialpedagogisk profesjonalitet? Hva er samfunnsmandatet og hva prøver man å oppnå med spesialpedagogikken i skolen? Hva forteller både de vitenskapsteoretiske perspektivene og den spesialpedagogisk praksis oss om dette? Jeg snakker denne gangen med Rune Hausstatter, professor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Hva innebærer det å drive med en undervisning og et møte med elevene som er basert på en lavaffektiv tilnærming,? Hvilken rolle spiller toleransevinduet? Og hva er traumebevisst omsorg i skolen? Hva er verdien av å ha en sosialarbeider i klasserommet? Jeg snakker denne gangen med lærer Nina Tømmerbakken og Ulrika Gustavsson som har jobbet som sosionom i skolen i en årrekke og som også har undervist om sosialt arbeid i skolen på OsloMet sammen med Tømmerbakken.

Er det forskjeller i læringen om førsteklassingene lærer å skrive ved å bruke maskiner eller om de skriver for hånd? Hva betyr egentlig digitaliseringen? Er det nevneverdig forskjeller? Hva finner vi når vi forsker på dette? Jeg snakker med Førsteamanuensis Eivor Finset Spilling ved Høgskulen i Volda som har skrevet doktorgrad om dette.

Hvordan jobber vi med etikk med barn og unge? Og ikke minst, hvordan jobber vi etisk med disse barna? Hvordan skiller barnehagen seg fra skolen i så måte og hva er viktig da? Barn eller voksne du møter, er ikke kopier av deg selv, men de ligner deg, hva har det å si? Hva har mangfoldet i livssyn og kultur å si for dette? Jeg snakker denne gangen med professorene Paul Leer-Salvesen og Levi Geir Eidhamar om etisk tenkning i barnehagen.

Hvordan håndterer vi relasjonene når det kommer til konflikt mellom lærer og foresatte, lærer og elev, eller mellom lærere? Hvordan håndterer vi situasjonene og hvordan møter vi disse? Hvordan hindrer vi at vi kommer i konflikt, og hva med når vi skal reparere relasjonene i ettertid? Jeg snakker med Ellen Syrstad, førsteamanuensis ved Fakultet for sosialvitenskap på VID om dette. Til vanlig jobber hun med barnevernsutdanning og -forskning, men her er det mye å hente også for lærere og skolen.

Hva er betydningen av anerkjennelse i skolen? Sosialt, men kanskje enda viktigere for læringen i skolen? Hvordan henger dette sammen med skolen som en mestringsarena? Hvorfor blir dette så viktig? Jeg snakker med Arne Nikolaisen Jordet. Han er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.

Hvor finner vi best ressurser om seksualitetsundervisning? Hvordan finner vi frem i mangfoldet av ressurser? Hva bør seksualitetsundervisningen inneholde? Hvorfor er dette et litt ekstra vanskelig tema? Jeg snakker denne gangen med Stian Barsnes-Simonsen som sammen med Skolerom har laget Sexflix. Skolerom har samlet filmklipp, serier og dokumentarer om en rekke temaer innen seksualitet. Innholdet skal engasjere, inkludere og skape gode læringsopplevelser i seksualundervisningen. Sexflix.no er en del av Sex i mente, som skal bli Skoleroms univers innen seksualitet og seksuell helse.

I forbindelse med Andreas Heldal-Lund sin død henter jeg frem hans intervju på podkasten om Scientologikirken. De fleste religioner eller bevegelser som ligner på eller hevder å være religioner er av eldre dato, og vi er stort sett vant til dem fra vi vokser opp. Noen skiller seg ut på dette punktet. Scientologikirken er en av disse. Jeg snakket i 2017 med Andreas Heldal-Lund som sto bak nettsiden Xenu.net når jeg ville vite mer om Scientologikirken. Hans organisasjon har vært blant de større kritikerne av organisasjonen. Reprise fra 24. november 2017.

Hvordan skal man best mulig drive med skriveopplæringen som en del av opplæringen i norsk som andrespråk? Hvilke utfordringer skaper bredden i elevmassen? Hvordan spiller det inn at mange av elevene er voksne? Jeg snakker denne gangen med dosent Emerita Elisabeth Selj og professor emerita Anne Golden. Anne Golden er professor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo. Elisabeth Selj er dosent i norsk som andrespråk, knyttet til to avdelinger ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (Norsk som andrespråk og Norsk for internasjonale studenter). Vi snakker om skriveopplæringen i norsk som andrespråk.

Hvordan kan vi best legge til rette for relasjonelt arbeid i skolen og hvorfor er relasjonskompetanse så viktig? Hvordan ser dette ut fra rektors side og hvorfor er dette så viktig for at skolen skal være en god skole for alle? Hvordan kan dette legge til rette for læring i skolen? Denne gangen snakker jeg med Arve Thorshaug, rektor i Levanger kommune, om relasjonelt arbeid i skolen

Hvordan kan vi best håndtere overgangene i skoleløpet og sørge for at elevene får en god overgang? Hva er det som gjør disse overgangene så sårbare? Hvordan ivaretar vi elevene med særlige behov i dette? Jeg snakker denne gangen med Gro Marte Strand fra NTNU. Hun er utdannet lærer, og har flere års erfaring som kontaktlærer, faglærer og spesialpedagog på barne- og ungdomstrinnet. Hun har en doktorgrad i pedagogikk med tittelen Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet. Som forsker og pedagog har Strand en særskilt interesse for overgangsfaser i skolen, samt for tema som inkludering, tilpasset opplæring, elevmedvirkning og skole-hjem-samarbeid.